Innovasjon og intraprenørskap bygg og industri, H23

Innovasjon og intraprenørskap bygg og industri, H23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Godkjent av
      Styret FiV 12.06.23
    • Sist revidert
      02.07.23
    • Studieplanansvarlig
      Ole Kristian Thoresen
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

For opptakskrav, henvises til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Les mer her: https://lovdata.no/forskrift/2021-06-14-1978/§3-1

Generelt opptaksgrunnlag

For utdanning innen bygg og industri kreves enten fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram bygg- og industri, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse, jf. § 3-3-2.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.

For utdanning innen de ulike fagretningene kreves fagbrev/svennebrev fra korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring eller tilsvarende.

Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning
  1. Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
  2. Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
  3. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
    1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
    2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
    3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
    4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
    5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Om studiet

Deltidsutdanningen er bestilt av bransjene selv. Bygg- og industri representerer noe viktig for oss alle! Bransjene står for en betydelig andel sysselsetting og velferd i vårt samfunn. Nå trengs det flere fagarbeidere som kan bidra til økt innovasjon gjennom å jobbe som intraprenører.
En intraprenør jobber internt i bedriftene for å sikre en kultur som fremmer innovasjon og bærekraft ved hjelp av konkrete verktøy. Intraprenøren skaper nye muligheter innen eksisterende virksomhet, alt fra private til offentlige virksomheter. Østlandsforskning definerer intraprenøren i et pilotprosjekt som:

«Personer i en bedrift/etat som tar fatt i og kommersialiserer en forretningsidé som ligger utenfor bedriftens/etatens kjernevirksomhet og som ellers ikke ville blitt utnyttet»

Denne deltidsutdanningen gir arbeidsgivere og fagarbeidere det løftet de trenger for å utvikle seg videre. Fagarbeideren studerer ved siden av jobb for å skape verdi for arbeidsgiver gjennom å bidra til tohendig innovasjon i eksisterende virksomhet. Dermed sikres fremtidig gevinstrealisering, noe som kommer oss alle til gode.

Målgruppen er fagarbeidere innen bygg- og industrifagene som har, eller ønsker å ta, en formell eller uformell lederrolle ved å fremme innovasjon og bærekraftige tiltak på sin arbeidsplass. Enten det er nåværende eller fremtidig arbeidsplass. Dette passer både for fagarbeideren som vil forbli i sitt fag med ny kompetanse, og for fagarbeideren som vil bytte sti gjennom videreutdanning. Alle fagarbeidere som ser nytten av videreutdanning for økt kompetanse og som ønsker å studere deltid ved siden av jobb får den muligheten hos oss. Alle arbeidsgivere som ser nytten av medarbeidere som holder seg faglig oppdatert og som vil sikre en arbeidsplass for fremtiden vil få nytte av å sende ansatte til dette studiet!

Som student vil du blant annet lære å planlegge, organisere og utføre prosesser for innovasjon og bærekraft i eksisterende drift. Målet med studiet er gjøre deg rustet til delta i, eller ha ansvaret for innovasjon og bærekraft der hvor det trengs i din bedrift. Med bærekraft mener vi økonomiske, sosiale og miljømessige tiltak. Du vil lære om sirkulærøkonomi, tripple bunnlinjer, klimaregnskap og livssyklusanalyser med mer.

I studiet vil du få bruk for din faglige og praktiske bakgrunn som du kobler på ny innsikt og læring. Det legges vekt på en praktisk og bransjespesifikk tilnærming til teorien.

Fagskolen i Viken er tildelt midler for utvikling av dette bransjeprogrammet.

Jobbmuligheter

Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere innenfor sitt fagfelt. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studentene vil etter gjennomført studie være rustet til å lede, planlegge, gjennomføre og avslutte prosjekter for økt innovasjon i sin bedrift og bransje. Studentene vil få trening i å tenke som en intraprenør om ulike prosesser for økt innovasjonstakt i bransjene. Typiske arbeidsoppgaver kan være å jobbe som koordinatorer for innovasjon og utvikling i små til mellomstore prosjekt og å skape merverdi i eksisterende tiltak for utvikling. Bygg- og industri trenger intraprenørene mer enn noen gang.

Studiet legger til rette for å gi studentene en verktøykasse som består av eksempelvis verdikjede- og livssyklusanalyse, klimaregnskapsforståelse, prosjektstyringsverktøy samt strategiske verktøy for å analysere og å iverksette tiltak for økt bærekraft og innovasjon. Se emnebeskrivelsene for flere detaljer og eksempler.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten

  • forstår hva innovasjon og intraprenørskap er og viktigheten av det i eksisterende virksomhet
  • forstår hva en virksomhet består av og hvordan innovere i eksisterende virksomhet
  • forstår relevante begreper for innovasjon generelt, bygg- og industri spesielt
  • forstår hva som hemmer og fremmer innovasjon gjennom sentrale lover, forskrifter, standarder og avtaler generelt, for bygg- og industri spesielt
  • forstår bransjens behov for innovasjon gjennom samarbeid og FNs bærekraftsmål
  • forstår betydningen av digitalisering og innovasjon i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
  • forstår hva det vil si å jobbe som en intraprenør i eksisterende virksomhet
Ferdigheter

Kandidtaten

  • kan bidra og ta intraprenør-rollen i teamarbeid for innovative prosesser
  • kan identifisere suksessfaktorer og fallgruver for innovasjon i eksisterende virksomhet
  • kan bistå og rådgi virksomheten i arbeidet med bærekraftig endring og innovasjon
  • kan anvende modeller og metoder for kvalitetsstyring, logistikk og utvikling
  • kan bidra til strukturert og målrettet teamarbeid for bærekraftig innovasjon
  • kan formidle tiltak, planer og resultater skriftlig og muntlig, fysisk og digitalt
  • kan nettverke og navigere i relevante fora og kilder med fagstoff rundt innovasjon
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan ta i bruk både kunnskap og ferdigheter for å gjennomføre bærekraftige prosjekter for innovasjon i eksisterende virksomhet
  • kan ta i bruk både kunnskap og ferdigheter for å være bevisst en etisk grunnholdning i rollen som intraprenør
  • kan ta i bruk både kunnskap og ferdigheter for å ha kjennskap til virkemiddelapparatet og rammevilkårene for utvikling av virksomheter
  • kan ta i bruk både kunnskap og ferdigheter for å bygge tverrfaglige relasjoner med interessenter|
  • kan ta i bruk både kunnskap og ferdigheter for å identifisere og presentere tiltak for økt innovasjonsgrad i eksisterende virksomhet
  • kan ta i bruk både kunnskap og ferdigheter for å i tillegg til sin fagrolle jobbe som intraprenør i eksisterende virksomhet
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Emnene kan gjennomføres som selvstendig modul med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis. Studiet er nettbasert med fysiske samlinger per emne på deltid over fire semester. Inntil to fysiske samlinger per emne i Fredrikstad.

Utdanningen inneholder ikke praksis.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1500 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

5.1 Innhold og omfang

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • Deltid, 6 emner nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 skoleår – 60 stp.

 

Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema  

Alle emner vurderes etter arbeidskrav godkjent/ikke godkjent, og eksamen vurderes bestått/ikke bestått.

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeidsmengde (timer)

Vurderingsform

EMNE 1

Innovasjon & intraprenørskap

  • Innovasjon & intraprenørskap
  • Organisasjonsutvikling
  • Økonomi for ikke-økonomer

10

250

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

 

EMNE 2

Innovasjon & ledelse

  • Innovasjonsledelse
  • Strategi og Tohendig-innovasjon
  • Prosjektledelse

10

250

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

EMNE 3

Innovasjon & teknologi

  • Produkt- og tjenesteutvikling
  • Prototyping
  • Brukerdrevet utvikling og Design thinking

10

250

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

EMNE 4

Innovasjon & økonomi

  • Økonomistyring
  • Risiko og lønnsomhet
  • Sirkulærøkonomi og samfunnsansvar (CSR)

10

250

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

Emne 5

Innovasjon & logistikk

  • Logistikk
  • Lean
  • Livssyklusanalyser (LCA)

10

250

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

Emne 6

Innovasjon & kvalitetsstyring

  • Kvalitetsstyring (TQM)
  • Miljøsystemer og risiko
  • Styring og verdikjeder

10

250

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

 

SUM

60

1500

 

 

For nettbaserte tilbud:

Studiet innebærer inntil to fysiske samling à to dager per emne samt ukentlig nettundervisning. Studenten får veiledning individuelt eller i grupper.

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen

Aktivitet

Nettbasert med samlinger

Lærerstyrt

40 %

Selvstudium

60 %

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter -

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning, muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Alle emner inneholder arbeidskrav. Det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjent for å kunne ta eksamen i det enkelte emnet. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

Emnevurdering

Et emne skal lede frem til én karakter. Det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser, en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer i emnebeskrivelsen.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emnet benyttes vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

Vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter bestått og fullført utdanning på 60 studiepoeng, kvalifiserer utdanningen til "fagskolegrad".

Studiekostnader

Henviser til fagskolens hjemmeside vedrørende studiekostnader for utdanningen. Du kan lese mer her: Studiekostnad | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)

Tekniske forutsetninger

Henviser til fagskolens hjemmeside om tekniske forutsetninger for utdanningen. Du kan lese mer her: Tekniske forutsetninger | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)