Praktisk lederutdanning, Kongsberg/Fredrikstad, H22

Praktisk lederutdanning, Kongsberg/Fredrikstad, H22

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Fredrikstad, Kongsberg
    • Studieplanansvarlig
      Gunn-Marit Storum
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.

For å bli tatt inn på Praktisk lederutdanning kreves fag‐/svennebrev, eller generell studiekompetanse.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Denne realkompetansen kan være oppnådd både gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring, deltakelse i organisasjoner med mer. 

Om studiet

Utdanningen har 60 studiepoengs omfang.

Gode fagarbeidere blir ofte tildelt en lederrolle med tilhørende krav og forventninger, men hvordan gå fra rollen som fagarbeider til leder?

Ledelse har vært et naturlig fenomen i menneskelivet til alle tider (Van Vugt, Hogan, & Kaiser, 2008). Ledelse er et viktig fagfelt og sentralt for verdiskapningen i Norge. «God ledelse er helt avgjørende både for å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok», sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i arbeidet om klarere krav til ledelse i helse- og omsorgsektoren. Omfattende forskning viser at konstruktive former for ledelse gir gunstige reaksjoner og positive organisasjonsmessige effekter. Destruktive ledelsesformer har til dels sterke, negative konsekvenser for medarbeidere og organisasjoner (psykologforeningen).

Internasjonal forskning tyder på at nær 50% av alle ledere feiler alvorlig i løpet av sin karriere, og at mellom 2/3 og 3/4 av alle medarbeidere, uansett hvor eller når du spør, mener at den største årsaken til mistrivsel på jobben er deres nærmeste leder (J. Hogan, Hogan, & Kaiser, 2011; R. Hogan & Kaiser, 2005; Kaiser, Hogan, & Craig, 2008). Situasjonen kan synes til dels alvorlig, og det er mange ledere som ikke makter å gjøre jobben sin på en optimal måte. Ytre påvirkninger og krav kan føre til negative reaksjoner hos medarbeidere som stress, frykt, manglende tilfredshet, ugunstig motivasjon og manglende lojalitet. Dette vil igjen påvirke kvaliteten på arbeidet som medarbeidere gjør (Yukl, 2012).  Dyktige ledere på alle nivå gir organisasjonene det konkurransefortrinnet som trengs i møte med krav til omstilling, digitalisering og effektive arbeidsmetoder.  

Videre fremholder tankesmien Agenda viktigheten av å kjenne til trepartsmodellen i norsk arbeidsliv som en viktig faktor for medarbeideres trivsel og effektivitet. Med det som bakteppe blir det viktig for fremtidens ledere å kjenne til rammevilkår som hovedavtaler, hovedtariffavtaler, lov om arbeidsmiljø og andre sentrale avtaler og forskrifter. 

Det finnes mange ulike definisjoner på ledelse, men en fellesnevner er at ledelse dreier seg om en prosess hvor et individ påvirker en gruppe i retning av felles mål (Northouse, 2007).  Å jobbe mot felles mål blir stadig viktigere i et samfunn der endringer skjer raskt og hyppige omstillinger kan være nødvendig. Når fagarbeidere inntar en lederrolle med nye krav, er det derfor positivt at ledelse er en kompetanse som kan læres, noe dette kurset i grunnleggende praktisk ledelse kan bidra til.

Denne utdanningen tar for seg disse rammevilkårene, og ser på ledelse som påvirkning, veiledning og ivaretakelse av godt samspill på arbeidsplassen og i arbeidslivet. Fordelene ved god ledelse er mange; lojale medarbeidere, positiv påvirkning på organisasjoners effektivitet, medarbeidere som trives i arbeidet, noe som igjen gir konkurransefortrinn for organisasjonene våre. Til sist vil dette gi en positiv effekt på samfunnets inntekter og kostnader.

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om de vanligste begreper, metoder og verktøy knyttet til styring, ledelse og økonomi i organisasjoner
  • har kunnskap om de vanligste begreper, metoder og verktøy knyttet til egen lederutøvelse
  • har kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer og hvordan mennesker påvirker og påvirkes av organisasjoner de arbeider og samspiller i
  • har kunnskap om hensiktsmessig muntlig og skriftlig kommunikasjon som leder
  • har innsikt i sentrale lover, forskrifter og avtaler
  • kan oppdatere og utvikle sin faglige kompetanse ved bruk av relevante kilder
  • har kunnskap om ledelse i egen bransje og eget yrkesfelt
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap og verktøy om styring, ledelse og økonomi til å bidra i bedriftens operative virksomhet og utviklingsarbeid.
  • kan anvende faglig kunnskap og verktøy til utøvelse av ledelse.
  • kan finne informasjon i ulike rapporter og bruke dette i ledelse av ressurser
  • kan anvende kunnskap om skriftlig og muntlig kommunikasjon for å presentere faglige problemstillinger
  • kan anvende relevante lover, forskrifter og avtaler i faglige problemstillinger
  • kan kartlegge situasjonen i egen organisasjon og identifisere problemstillinger innen økonomi og ledelse, og sette inn tiltak der det er behov
  • kan anvende faglige prinsipper i kommunikasjon og ledelse slik at menneskelige ressurser og organisatoriske hensyn ivaretas
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har utviklet en etisk grunnholdning knyttet til utøvelse av lederrollen
  • kan utvikle, vedlikeholde, oppdatere og fornye egen lederrolle
  • kan utvikle arbeidsmetoder knyttet til ledelse av organisasjonens ressurser
  • ha forståelse for betydning av ledelse og kommunikasjon for forvaltning av organisasjonens og samfunnets verdier
  • kan kommunisere, samarbeide og bygge relasjoner med medarbeidere, fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken organiserer utdanningen Praktisk lederutdanning som er en utdanning på 5.1 nivå på følgende måte:

  • 1-årig utdanning som heltidsstudium
  • 1-årig utdanning fordelt over 2 år som nettbasert deltidsstudium 
  • 1-årig utdanning fordelt over 2 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger

Heltidsstudium

Heltid har et omfang av lærerstyrte læringsaktiviteter på fire emnemoduler med samlet 1170 timer. Studentene følger en oppsatt timeplan.

Deltidsstudium

Deltid har et omfang av lærerstyrte læringsaktiviteter på fire emnemoduler med samlet 1098 timer fordelt utover i tid, for eksempel en dag per uke. Studentene følger en oppsatt timeplan.

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltid har et omfang av lærerstyrte læringsaktiviteter på fire emnemoduler med samlet 1098 timer fordelt utover i tid. Utdanningen blir gjennomført som en kombinasjon av samlinger og nettstøttet læringsarbeid.  Det skal være minst en samling som til sammen utgjør minst fire arbeidsdager. Utenom samlingen(e) er det minst en nettbasert læringsaktivitet hver uke på en konferanseplattform.

Utdanningen Praktisk lederutdanning dekker 60 stp og er på nivå 5.1. Utdanningen grunnleggende praktisk lederutdanning utgjør første del av utdanningen Praktisk lederutdanning. Grunnleggende praktisk lederutdanning dekker 30 stp og er på nivå 5.1.

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

Emnekode

Emne Arbeidsmengde Studiepoeng
25AL08A Trygghet i lederrollen 450 15
25AL08B Leders rammer 450 15
25AL08C Utvikling av lederrollen 600 20
25AL08D Hovedprosjekt 300 10
  SUM 1800 60

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteten i Praktisk lederutdanningen 

Aktivitet Heltid Nettbasert med samlinger
Lærerstyrt 60% 50%
Selvstudium 40% 50%

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter.

Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering

Emne

Studiepoeng

Vurdering

Vurderingsform

Trygghet i lederrollen

 

15

Standpunkt: Bestått/Ikke bestått

Eksamen: Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Standpunkt: Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Eksamen: Det gjennomføres en skriftlig -muntlig eksamen

Leders rammer

 

15

Standpunkt: Bestått/Ikke bestått

Eksamen: Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Standpunkt: Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Eksamen: Det gjennomføres en skriftlig eksamen uten tilsyn

Utvikling av lederrollen

 

20

Standpunkt: Bestått/Ikke bestått

Eksamen: Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Standpunkt: Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Eksamen: Det gjennomføres en skriftlig -muntlig eksamen

 

 Hovedprosjekt

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Standpunkt: Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Eksamen: Det gjennomføres en skriftlig -muntlig eksamen

Tabell 4: Emner og temaer i Praktisk lederutdanningen 

Emnenavn

Studiepoeng

Temaer

Trygghet i lederrollen

15

  • Praktisk ledelse
  • Kommunikasjon 

Leders rammer

 

15

  • Organisasjonsforståelse
  • Organisasjonsutvikling

Utvikling av lederrollen

20

  • Selvledelse
  • Lede andre
  • Coaching

Hovedprosjekt

10

 

Sum

60

 

Studieplanen for utdannelsen Praktisk lederutdanning består av fire emnemoduler. Emnene er bygget opp av sentrale temaer med tanke på praktisk ledelse. Temaene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen praktisk ledelse.

 

Studiemodeller
Praktisk lederutdanning, nett, Kongsberg/Fredrikstad, H22
Studiemodell: 
EmneEmnetype2022 Høst2023 Vår2023 Høst2024 Vår
7.57.5
7.57.5
128
37
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

 

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer:

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.

Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i. 

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått. 

Eksamen vurderes med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Emnevurdering

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.   

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.      

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Avsluttende eksamen *

 

 

Fagdokumentasjon

Standpunkt: Det benyttes Bestått og Ikke bestått.

Eksamen: Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

 

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.