Optoteknikk, H23

Optoteknikk, H23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Kongsberg
    • Godkjent av
      Styret FiV 24.06.2023
    • Sist revidert
      01.09.2023
    • Studieplanansvarlig
      Josefine Viktoria Daniels
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, kap. 3

Generelt opptaksgrunnlag

Søkere med relevante fagbrev fra:

  • Salgsfaget
  • Service og administrasjonsfaget
  • Helsearbeiderfag
  • Helseservicefag
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Om studiet

Butikkmedarbeidere i optisk forretning har i dag svært få tilbud innen faglig relevant kompetanseheving. Samtidig øker behovet for kompetanseheving som følge av faglig utvikling, digitalisering og bærekraftsfaktorer.

Formålet med fagskolestudiet i Optoteknikk er å utdanne optoteknikere for å sikre at butikkmedarbeidere i optiske forretninger har en solid bakgrunn som gir en grunnleggende forståelse av brilleglass, forståelse for hva som skjer på synsprøverommet og ferdigheter til å bistå optikeren i syn- og øyehelseundersøkelsen, i tillegg til å utføre vanlige butikkrelaterte oppgaver.

Butikkmedarbeidere i optiske forretninger er ofte den første som møter pasienter som kommer til optiker. Det er derfor viktig at optoteknikere kan fange opp pasientens behov og imøtekomme henvendelsene på en hensiktsmessig måte.

Det er også viktig at kunder møter kunnskapsrike butikkmedarbeidere. En sentral rolle for en optotekniker er å veilede og gi råd med tanke på produktvalg for briller, solbriller og linser.

Optoteknikeren skal kunne utføre brillereparasjoner og montere brilleglass, kontrollere kvaliteten på brillene som leveres ut, og tilpasse brillen til brukeren. I tillegg skal optoteknikeren kunne utføre enkelte undersøkelser på delegasjon fra optiker.

Målgruppe for fagskolestudiet i optoteknikk er fagfolk og butikkmedarbeidere i optikkbransjen med lang praksis. Gruppen består av fagarbeidere og andre som har behov for utvidet kompetanse innen optoteknikk og kunnskap om optometri for å møte utviklingen i optikkbransjen som følge av faglig utvikling, digitalisering og bærekraftsfaktorer.

Ansvars- og funksjonsområde

En optotekniker vil primært jobbe i optisk forretning eller optikerindustri. Kompetanse innen tekniske øyeundersøkelser vil også være relevant for arbeidsplasser i øyelegepraksis og øyeavdeling på sykehus.  

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten: 

  • har kunnskap om geometrisk, oftalmisk og visuell optikk
  • har kunnskap om begreper, prosesser, verktøy og instrumenter som anvendes innenfor optoteknikk og automatiske, digitale syn- og øyeundersøkelser
  • har kunnskap om person-orientert kommunikasjon, optiske produkter og personlig stil
  • forstår optikerbransjen og optikerens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv, og hvordan digitalisering og bærekraftperspektiver påvirker driftsmodeller for optiske forretninger
  • har innsikt i relevante lover, regelverk, kvalitetsstandarder og etiske yrkes- og bransjeprinsipper
Ferdigheter

Kandidaten: 

  • kan anvende faglig kunnskap, prosesser og verktøy for å tilvirke, verifisere, justere, utlevere og reparere individuelt tilpassede briller 
  • kan anvende grunnleggende prinsipper for person-orientert kommunikasjon
  • kan tilby riktig produkt tilpasset kundens behov og personlige stil
  • kan gjennomføre automatisk objektiv refraksjon, keratometri, tonometri, synsfeltundersøkelse og digital avbildning av øyet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap og finne informasjon og fagstoff som er relevant for drift, digitalisering og bærekraft i optikerforretning
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • kan formidle kunnskap om optiske egenskaper for glass, innfatninger og håndtering av briller, og tilvirke, verifisere, justere, utlevere og reparere briller
  • kan gjennomføre automatisk objektiv refraksjon, keratometri, tonometri og synsfeltundersøkelse og avbilde øyet digitalt, og gi tilrettelagt kontaktlinseopplæring til nye kontaktlinsebrukere
  • kan bygge relasjoner med kunder/pasienter og samarbeide med kollegaer i bransjen
  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen optikerbransjen og har utviklet en etisk grunnholdning i arbeidet som optotekniker
  • kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak i optisk forretning og utvikle relevante arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester
Studiets struktur og oppbygning

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 3 emner. Emnene i utdanningen kan også tas som enkeltmoduler med avsluttende vurdering og utdeling av kompetansebevis.

Utdanningen består av både teori og praksis, og inneholder arbeidskrav som skal utføres i egen praksis/arbeidsplass.

Totalt omfang studietid, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 840 timer. 

Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Innhold og omfang

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • ½ åring utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 2 semester, 1 år – 30 studiepoeng.

Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema

Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeids-mengde

(timer)

Vurderingsform

Emne 1
Optikk og optoteknikk

  • Geometrisk optikk
  • Oftalmisk optikk
  • Optoteknikk
  • Praksis

10

280

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

Emne 2

Optikk, syn og optometri

  • Visuell optikk
  • Person-orientert kommunikasjon
  • Automatisk objektiv refraksjon og keratometri
  • Automatisk tonometri og synsfeltundersøkelse
  • Digital avbilding av øyet
  • Praksis

10

280

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

Emne 3
Bransjekunnskap om optikk og optometri

  • Optikkbransjen
  • Drfitsmodeller
  • Kunderådgivining
  • Digitalisering
  • Bærekraft
  • Bransjenormer
  • Lover og forskrifter
  • Praksis

10

280

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.

 

SUM

30

840

 

Studiet innebærer 1 fysisk samling per emne og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.

Tabell 2: Fordeling av arbeidstimer og arbeidsomfang (Med forbehold om endringer)

Emner

Studie-

poeng

Varighet i uker over 1 år på deltid

Lærerstyrt undervisning på samlinger

Lærerstyrt undervisning og veiledning via nett mellom samlingene

Forventet selvstudietid inkl. praksis på arbeidsplass

Totalt  

     

Dager

Timer

Dager

Timer

Timer

 

EMNE 1

10

10

5

40

10

60

180

280

EMNE 2

10

10

5

40

10

60

180

280

EMNE 3

10

10

5

40

10

60

180

280

Totalt

30

30

15

120

30

180

540

840

 

Studiemodeller
Optoteknikk, nett, H23
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)
  • Praksis

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Medstudentevaluering
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fysiske samlingene på dagtid er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen. Mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisperioden gjelder for hele emnet, og regnes som et arbeidskrav. Praksis skal i hovedsak utføres på egen arbeidsplass gjennom hele studieåret. Oppgavene i praksis er avhengig av hvilket emne man gjennomfører. Dersom studenten ikke er i arbeid i optisk forretning, må dette avklares med Fagskolen i Viken før oppstart.

Praksisplasser

I dette studiet er praksisplassen studentens egen arbeidsplass. Er studenten ikke i arbeid hos en optisk forretning, eller arbeidsplassen ikke ønsker stille som praksisplass, har Fagskolen i Viken ansvar for å skaffe praksisplass. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.

Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.

Praksisordningen skal evalueres, både av student og praksisveiledere etter fullført praksisperiode.

Gjennomføring av praksis

Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis som blir tilgjengelig i læringsplattformen ved skolestart.

Praksis kan gjennomføres på to måter:

  1. Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass», tilgjengelig i læringsplattformen. Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.
  2. Praksis på annet praksissted, anskaffet av Fagskolen i Viken.

Veiledning i praksis

Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.

Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:

  • Veiledning i forhold til læringsutbytter 
  • Avklaring av forventninger 
  • Vurdering

Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes.

I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen.

Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig.  Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.

Arbeidskrav før praksisperioden

HHLR – kurs. Skolen tilbyr kurs i HHLR som er obligatorisk å gjennomføre innen praksisperiodens oppstart. Kurset er obligatorisk for alle utenom de som har gyldig HHLR kurs fra tidligere og kan fremlegge dokumentasjon på dette. Kurset består av:

  • Teoretisk e-læringskurs
  • Praktisk 4 timer kursdel (45 min x 4)  
Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Alle emner inneholder spesifikke arbeidskrav, som kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent".

Emnevurdering

Det skal foretas sluttvurdering i emnene, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne skal kun lede frem til én (1) karakter. Har du eksamen i emnet, er det eksamenskarakter som er gjeldende for emnet. Har du ikke eksamen, er det en helhetsvurdering av studentens prestasjoner, progresjon og arbeidskrav som ligger til grunn.

Spesielle forhold for denne utdanningen

Praksis for denne utdanningen integrert i hvert emne, og vurderes som et arbeidskrav. Et emne leder kun frem til én (1) karakter. Det blir derfor ikke en selvstendig vurdering av praksis.

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes ved Fagskolen i Viken. Eksamensformen for emnene fremkommer i emnebeskrivelsene.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Sammensatt eksamen (feks hovedprosjekt)
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlig presentasjon

Ved sammensatt eksamen med produksjonsdel (skriftlig) og dokumentasjonsdel (muntlig) vurderes begge delene samlet, med vurderingsuttrykkene A-E (karakter).

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes karakter A-F eller vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Denne utdanningen kvalifiserer ikke til gradsbetegnelse. Krav til gradsbetegnelser er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, § 6-5. 

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning

Studiekostnader

Henviser til fagskolens hjemmeside vedrørende studiekostnader for utdanningen. Du kan lese mer her: Studiekostnad | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)

Tekniske forutsetninger

Henviser til fagskolens hjemmeside om tekniske forutsetninger for utdanningen. Du kan lese mer her: Tekniske forutsetninger | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)