Avansert prehospital kompetanse, H24
Avansert prehospital kompetanse, H24
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring med:
- Fagbrev i ambulansefaget og autorisasjon som ambulansearbeider
- Søkere må minimum ha 2 års yrkeserfaring fra ambulansetjenesten etter oppnådd autorisasjon
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
«Avansert prehospital kompetanse» er en ny høyere yrkesfaglig utdanning for ambulansefagarbeidere som arbeider innen prehospitale tjenester. Utdanningen er utviklet i samarbeid med Vestre Viken HF, Prehospital klinikk Sykehuset Vestfold, prehospitale tjenester Sykehuset Telemark HF og Fagskolen i Viken.
Bakgrunnen for fagskoleutdanning innen ambulansetjenesten
Et av de prioriterte målene for Helse Sør Øst er å sikre personell med rett kompetanse, og at det jobbes systematisk for å sikre ambulanse- og medisinskfaglig prehospital kompetanse. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 har som målsetting at sårbare pasienter skal få prioritering som gruppe. Det er behov for å styrke kompetanse, innsikt og forståelse, samarbeid og samhandling, og sikre god ressursutnyttelse i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Ambulansefagarbeidere skal bedømme akuttsituasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at pasientene får nødvendig behandling. Dette fordrer kompetent og trenet personell. En høyere yrkesfaglig utdanning vil være med på å tilfredsstille kravet om at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenesten (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester).
Målet med studiet er at krav ifølge lovverket blir dekket og at ambulansetjenesten har medarbeidere med kompetanse som bidrar til økt kvalitet i tjenesten hvor pasientsikkerheten blir ivaretatt. Ambulansetjenesten skal dekke behov for primærdiagnostikk og stabilisering, og eventuell behandling av akutte skader og tilstander prehospitalt, samt bringe syke /skadede til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten (forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, Lovdata). I tillegg forventes det at ambulansepersonell etablerer rollen som operativ innsatsleder helse ved uttrykning til store hendelser. Dette fordrer kompetanse i beslutningstaking, koordinering og kommunikasjon (Nasjonal veileder IS2536, Helsedirektoratet).
Fagskoleutdanningen vil medvirke til å videreutdanne ambulansearbeidere med økt kompetanse innen anatomi/ fysiologi, legemiddelhåndtering, helserett, etikk, kommunikasjon, samarbeid, vurdering, kartlegging og operativt arbeid som koordinering og prioritering av tjenesten på skadested. Utdanningen er organisert i 8 fagspesifikke emner; emne 1; Anatomi og fysiologi, emne 2; Farmakologi og medikamentregning, emne 3; Helserett og etikk, emne 4; Akuttmedisinske tilstander hos eldre, emne 5; Psykiske lidelser og ruslidelser, emne 6; Fødsler, nyfødte og akutt syke barn, emne 7; Operativ psykologi og situasjonsbestemt kommunikasjon og emne 8; Ambulanseoperativ ledelse. Emnene bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med økende krav til forståelse og kompetanse av yrkesutøvelsen innen ambulansetjenesten og det prehospitale arbeidet. Utdanningen avsluttes med emne 9 som er en hovedoppgave. Hovedoppgaven utgjør avsluttende eksamen for studiet og vil ha fokus på de fagspesifikke emnene i utdanningen.
Fagskoleutdanningen vil være et viktig bidrag for å styrke yrkesgruppens faglige kompetanse slik at tjenestetilbudet er i samsvar med et stadig økende avanserte krav til ambulansetjenestens virksomhet. Det fremmer riktig bruk av ressurser med rett kompetanse til å utføre rett oppgave som er viktig for at pasienter skal motta rask og riktig helsehjelp, og for å bedre og ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i utøvelsen av tjenesten. Utdanningen utdyper og forsterker sentrale ferdigheter og kunnskaper som ambulansepersonellet må inneha for å utføre avanserte oppgaver av både teknisk og ikke-teknisk karakter. Dette er ferdigheter som kommer i tillegg til, eller utdyper, det som tilbys gjennom allerede eksisterende utdanninger innen ambulansefaget.
Fagskoleutdanningen skal utdanne reflekterte arbeidstakere som forstår betydningen av hvordan operativt arbeid som ledelse, koordinering, prioritering og samhandling med aktuelle behandlingssted henger sammen med undersøkelse, vurdering, behandling og observasjon av pasienter for å oppnå best mulig kvalitet i tjenesten. Utdanningen skal også bidra til høy yrkesetisk standard med forståelse for de ulike yrkesgruppers funksjon og ansvarsområde ved andre nødetater og ulike samarbeidsinstanser, som legevakt, kommunale institusjoner, akuttmottak og andre det er naturlig å samarbeide med for ambulansetjenesten. De skal videre ta initiativ til å planlegge, organisere, effektivisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde, særlig rettet mot den sårbare gruppen av pasienter. Faglig kompetanseheving bidrar til at det det opprettholdes gode tjenester og bidrar til godt samspill med pasienten og samarbeidspartnere. Tilstrekkelig og riktig kompetanse vil styrkes hos amulansefagarbeideren, og vil være med på å møte fremtidige behov (Meld.St.7 (2019-2023) Nasjonal helse – og sykehusplan).
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om anatomi og fysiologi knyttet til kroppens organsystemer og samspillet mellom disse
- har kunnskap om farmakologi, legemiddelhåndtering og legemiddelregning knyttet til yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten
- har kunnskap om helserett, etikk, etiske teorier, prinsipper og modeller som regulerer og ligger til grunn for yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten
- har kunnskap om operativ psykologi, etikk, situasjonsbestemt kommunikasjon og veiledning knyttet til yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten
- har kunnskap om akuttmedisinske tilstander som kan oppstå hos ulike sårbare pasientgrupper
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer, regler og krav som regulerer yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten
- har kunnskap om operativ ledelse, organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, innsatsledelse, skadestedsarbeid, HMS, PLIVO-aksjoner og CBRNE-hendelser i ambulansetjenesten
- kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper innen operativ ledelse og pasientbehandling
- kjenner til prehospitalt arbeid og ambulansetjenestens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor ambulansetjenesten
Kandidaten:
- kan gjøre rede for faglige valg knyttet til egen yrkesutøvelse i ambulansetjenesten
- kan reflekterer over egen faglig yrkesutøvelse i ambulansetjenesten og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling i ambulansetjenesten
- kan kartlegge situasjoner, identifisere faglige problemstillinger og behov for å iverksette tiltak knyttet til yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten
Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene eller i samarbeid med andre, og som er i tråd med etiske krav, retningslinjer og faglig forsvarlighet i ambulansetjenesten
- kan utføre sine arbeidsoppgaver innen ambulansetjenesten på en profesjonell og etisk forsvarlig måte
- kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, pårørende, kollegaer, andre faggrupper og samarbeidende etater
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis knyttet til yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten
- kan bidra til organisasjonsutvikling i ambulansetjenesten ved å utvikle arbeidsmetoder gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon i ambulansetjenesten og i samarbeid med andre relevante yrkesgrupper
Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og er inndelt i 9 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 3 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 2340 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 3-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger fordelt på 6 semester, 3 år – 90 stp.
For nettbaserte tilbud:
- Studiet innebærer 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
|
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeids-mengde (timer) |
Vurderingsform |
|---|---|---|---|---|
|
EMNE 1 Anatomi og fysiologi |
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser
|
|
EMNE 2 Farmakologi og medikamentregning |
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 3 Helserett og etikk |
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser. |
|
EMNE 4 Akuttmedisinske tilstander hos eldre |
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 5 Psykiske lidelser og ruslidelser |
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 6 Fødsler, nyfødte og akutt syke barn |
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 7 Operativ psykologi og situasjonsbestemt kommunikasjon
|
|
10 |
260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 8 Ambulanseoperativ ledelse |
|
15 |
390 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
EMNE 9 Hovedoppgave |
|
5 |
130 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser.
|
|
SUM |
90 |
2340 |
|
For studenter på deltid er normal arbeidsmengde ca. 780 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Faglærerens rolle i utdanningen i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både i undervisningen underveis og på innlevert oppgave/produkt. For å få særskilt veiledning utover undervisningen er studenten selv ansvarlig for å ta kontakt med faglærer og avtale tidspunkt for slik veiledning.
Det kan avtales veiledning ved:
- Arbeidskrav: Både skriftlig, muntlig og praktiske
- Akademisk skriving
- Faglige spørsmål
- Praksis
Mer informasjon om hvordan du bestiller for slik veiledning med faglærer, se studenthåndboken på våre nettsider under «veiledning».
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Hovedoppgaven er ett eget emne som gjennomføres på slutten av studiet. Hovedoppgaven består av en individuell skriftlig oppgave med tilhørende muntlig høring som utgjør avsluttende eksamen.
Emne 1-8 må være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F, og danner grunnlaget for sluttvurderingen i emnet.
Hovedoppgaven med tilhørende muntlig høring vurderes av en førstesensor: faglærer/hovedveileder i emnet og annensensor: annen faglærer ansatt ved institusjon eller sensor kan være ansatt ved andre institusjoner eller arbeidsliv. Annensensors vurdering teller mest. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.
Som verktøy for muntlig eksamen for nettstudenter benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, førstesensor og annensensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: