02KT00H KI for fagarbeideren

02KT00H KI for fagarbeideren

  • Emnebeskrivelse
    • Emnekode
      02KT00H
    • Studieprogram
      Universell
    • Studiepoeng
      10
    • Studiested
      Kjeller, Fredrikstad, Kongsberg
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Emneansvarlig
      Jøran Bergerud
Undervisningssemestere
2026 Høst
2027 Vår
Om emnet

Emnet gir en grunnleggende innføring i kunstig intelligens (KI) og hvordan teknologien kan brukes som et støtteverktøy i industrielle og tekniske sammenhenger. Studentene får forståelse for hvordan KI-modeller er bygget opp, hvilke typer data som benyttes, og hvilke muligheter og begrensninger KI har i praksis. Det legges vekt på bruk av eksisterende KI-verktøy, særlig språkmodeller og no-code-løsninger, samt på rollen som fagarbeider og informert bestiller av KI-baserte løsninger. Emnet fokuserer på praktisk anvendelse, refleksjon og forbedringsarbeid, uten programmering eller implementering av KI-løsninger.

Studiet er et enkeltemne med et omfang på 10 studiepoeng med 300 antall timer. Emnet inneholder 1 hovedtema. Emnet organiseres som nettbasert emne med samlinger/ som gjennomføres på heltid/deltid, over 12 uker.

Emnet ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.

Jobbmuligheter

En fagarbeider med denne kompetansen i kunstig intelligens vil være en viktig ressurs i virksomheter som tar i bruk digitale og datadrevne løsninger. Personen har en grunnleggende forståelse av hvordan KI og språkmodeller fungerer, og kan bruke eksisterende verktøy på en praktisk og effektiv måte i arbeidshverdagen. Dette gjør vedkommende i stand til å bidra til bedre utnyttelse av sensordata, strukturert og ustrukturert informasjon, samt identifisere forbedringsmuligheter i produksjon og drift. Kompetansen er særlig relevant i bransjer med økende grad av automatisering og digitalisering.

Fagarbeideren kan støtte arbeid med prediktivt vedlikehold, kvalitetssikring og dokumentasjon, og samtidig vurdere og teste resultater fra KI-systemer på en kritisk og ansvarlig måte. Rollen som informert bestiller av KI-løsninger gjør at personen kan fungere som bindeledd mellom fagmiljø og teknologileverandører. I tillegg gir forståelse for etikk og ansvarlig bruk av KI, en trygghet i møte med nye teknologier. Samlet sett gir denne kompetansen økt attraktivitet i arbeidsmarkedet og mulighet for mer analytiske og utviklingsorienterte oppgaver i egen virksomhet.

Opptakskrav

Opptak til fagskoleutdanning ved Fagskolen Viken krever enten relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse.

Søkeren plikter å dokumentere at opptakskravene er oppfylt. Fagskolen kan kreve at dokumentasjon fremlegges i original eller som bekreftet kopi.

Godkjente fag- og svennebrev: alle

 

Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>

 

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Viken.

Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet gjennom formell, ikke-formell og uformell læring.

Det foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede kompetanse for å avgjøre om den er likeverdig med det generelle opptaksgrunnlaget for den aktuelle utdanningen. Vurderingen skal knyttes til utdanningen søkeren ønsker opptak til.

Hvis det er tvil om realkompetansen er tilstrekkelig, kan det gjennomføres opptaksprøve for å gi et bedre vurderingsgrunnlag.

Spesielle opptakskrav som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning, kan ikke oppfylles gjennom realkompetanse.

 

Krav til språknivå for søkere med realkompetanse

Søker må dokumentere tilstrekkelige språkferdigheter for å kunne gjennomføre den aktuelle utdanningen.

Søker som har norsk eller nordisk videregående opplæring, dokumenterer norskkunnskaper gjennom bestått norskfaget i norsk videregående opplæring.

Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere norskkunnskaper i henhold til fagskolens forskrift § 3-6-1

 

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, med mindre den omsøkte utdanningen tilbys på et fremmedspråk. For utdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre utdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med en av følgende prøver:

a)         Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring.

b)         Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene.

c)         Bestått årskurs i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter.

d)         Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» eller bedre resultat etter ny vurderingsordning fra og med høsten 2009.

e)         Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. integreringsloven § 37.

(4) Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

 

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. forvaltningslova § 28. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

For denne utdanningen kreves ikke politiattest.

Skikkethetsvurdering

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Det blir ikke foretatt skikkethetsvurdering av studenter ved denne utdanningen.

Emnets innhold
  • Grunnleggende forståelse av kunstig intelligens og språkmodeller
  • Oppbygging og virkemåte for KI-systemer
  • Dataforståelse: sensordata, strukturerte og ustrukturerte data, syntetiske data
  • Bruk av KI i industriell sammenheng, inkludert prediktivt vedlikehold
  • Bruk av eksisterende KI-verktøy og no-code-løsninger
  • KI som støtte for dokumentasjon, rapportskriving og oversettelse
  • Enkle testprosedyrer og vurdering av KI-resultater
  • Rolleforståelse: fagarbeider som informert bestiller av KI-løsninger
  • Identifisering av forbedringsmuligheter ved hjelp av KI
  • Etikk, ansvar og tilgjengelig bruk av KI
Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Læringsutbyttebeskrivelsene beskriver forventet kunnskaper, kompetanse og ferdigheter etter fullført studie.

Kunnskap

Studenten

  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om hvordan kunstig intelligens (KI) er bygget opp og fungerer
  • har kunnskap om ulike typer data, inkludert sensordata, syntetiske data, strukturerte og ustrukturerte data
  • forstår hvordan KI kan brukes i en industriell kontekst, innen prediktivt vedlikehold
  • har kunnskap om hvordan språkmodeller fungerer, samt deres muligheter og begrensninger
  • har kunnskap om betydningen av datakvalitet, datatilgang og testprosedyrer ved bruk av KI
  • har kunnskap om bruk av kunstig intelligens i kvalitetskontroll
  • forstår fagarbeiderens rolle som bidragsyter og bestiller av forbedringer, uten å av KI-løsninger
Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende faglig kunnskap på eksisterende KI-verktøy, som språkmodeller og no-code-løsninger, på en hensiktsmessig og sikker måte
  • kan anvende faglig kunnskap for å lese, tolke og reflektere over data presentert i enkle formater, som filer og rapporter
  • kan anvende relevante faglige verktøy til KI, som støtte i dokumentasjon, rapportskriving, oversettelse og utarbeidelse av opplæringsmateriell
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og forslag til forbedringer basert på data og KI-støttet innsikt
  • kan anvende faglig kunnskap på praktisk gjennomførbare testprosedyrer for å vurdere bruk av KI-verktøy

 

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan utføre arbeidet og identifisere relevante bruksområder for KI innen eget fagområde og virksomhet
  • kan utveksle synspunkter med andre for behov, krav og forbedringsforslag til spesialister og leverandører av KI-løsninger
  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver for å bruke KI som verktøy for egen læring og faglig utvikling («å lære å lære»)
  • kan reflektere kritisk over etiske, organisatoriske og praktiske konsekvenser av bruk av KI i industrien
Arbeidsinnsats

I dette emnet skal det gjennomføres tre obligatoriske arbeidskrav.

Ett av disse arbeidskravene vil være en prosjektoppgave med muntlig høring. Prosjektoppgaven vil tilsvare 50% av arbeidsmengden i emnet. Øvrige arbeidskrav vil fremkomme i emnets fremdriftsplan.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

Prosjektoppgaven inngår i sluttvurderingen og vil telle på avsluttende karakter.

Oppmøteplikt

Minst 80% oppmøte på samlinger.

 

Vurdering

Sluttvurdering i emnet fastsettes på bakgrunn av følgende vurderingstellende arbeid:

  •  Arbeidskrav prosjektoppgave
  •  Individuell muntlig høring med utgangspunkt i prosjektoppgaven og emnets læringsutbyttebeskrivelser.

Prosjektoppgaven skal karaktersettes etter karakterskala A – F. Øvrige arbeidskrav vurderes med «godkjent» / «ikke godkjent».

For å få vurdering i emnet må samtlige arbeidskrav være godkjent.

Prosjektoppgaven er 100% tellende for emnevurderingen.

Emnet vurderes etter karakterskalaen A–F.

Eksamen

Det gjennomføres ikke eksamen i emnet.

Forkunnskapskrav

Det er ingen forkunnskapskrav for emnet.

Arbeids- og læringsaktiviteter

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.

Læring ved nettbaserte utdanninger

Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere. 

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Administrativt system  InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok

Litteraturliste

Relevante internettsider blir oppgitt underveis.

Litteraturliste oppdateres ved studiestart.