02KT00E-EITINDK Cybersikkerhet

02KT00E-EITINDK Cybersikkerhet

  • Emnebeskrivelse
    • Emnekode
      02KT00E-EITINDK
    • Studieprogram
      Cybersikkerhet
    • Studiepoeng
      15
    • Studiested
      Kjeller, Kongsberg
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Emneansvarlig
      Gry Brubakk Fossan
Undervisningssemestere
2026 Vår
2026 Høst
Om emnet

Opptakskrav

Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken

Generelt opptaksgrunnlag

Opptakskravet er godkjente fagbrev innenfor følgende:

  • Automatiseringsfaget
  • Telekommunikasjonsmontørfaget
  • Togelektrikerfaget
  • Viklerfaget
  • Avionikerfaget
  • CNC-maskineringsfaget
  • Dataelektronikerfaget
  • Elektrikerfaget
  • Elektroreparatørfaget
  • Energimontørfaget
  • Energioperatørfaget
  • Fjernstyrte undervannsoperasjoner
  • Flymotormekanikerfaget
  • Flystrukturmekanikerfaget
  • Flysystemmekanikerfaget
  • Heismontørfaget
  • IKT-servicefaget
  • IT-driftsfaget
  • IT-utviklerfaget
  • Kulde- og varmepumpemontørfaget
  • Produksjonsteknikkfaget
  • Signalmontørfaget
  • Tavlemontørfaget

Opptak på visse vilkår  

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

 Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>

Realkompetansevurdering

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klage på opptak 

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Om emnet

Emnet består av innhold fra tidligere akkreditert fagskoletilbud, Drift og sikkerhet, 120 Stp. 

Cybersikkerhet blir stadig viktigere ettersom smarttelefoner, datamaskiner og internett utgjør en stadig større rolle i de grunnleggende funksjonene i samfunnet. Kjernefunksjonen i cybersikkerhet er å forsvare og beskytte enheter og tjenester mot angrep som kan true informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Målet er å redusere risikoen for et cyberangrep.

Cybertrusler påvirker oss alle, og behov for personer innen cybersikkerhetsjobber fortsetter å øke. Faktisk er cybersikkerhetssvikt blant de 5 største globale risikoene ifølge World Economic Forum Global Risks Report (2021).

Emnet skal gi grunnleggende kompetanse innenfor nettverkssikkerhet, håndtering av cybertrusler og hvordan beskytte bedriftens data. Du vil få innsikt i de største sikkerhetsutfordringene som bedrifter, myndigheter og utdanningsinstitusjoner står overfor i dag. Du vil lære konkrete verktøy for å håndtere og forsvare organisasjoner i det digitale domenet. Emnet skal gjøre studenten i stand til å avdekke sårbarheter i enkeltsystemer, utføre enkle sikringstiltak for å herde systemene og teste at tiltakene har effekt. Det skal også gi grunnleggende innføring i metodikk for etterforskning og oppfølging av sikkerhetshendelser, og forståelse av trusselbildet samfunnet står overfor. Studentene skal kunne identifisere og utnytte sårbarheter i systemene og avdekke potensielle konsekvenser. De skal kunne detektere at uønskede hendelser skjer/har skjedd, og herde/sikre systemene mot sårbarheter både gjennom enkelttiltak og kontinuerlig vedlikehold.

Hvis du liker å løse gåter, brenner for teknologi og liker å jobbe i team, kan feltet cybersikkerhet passe godt for deg!

Omfang og organisering

Studiet er et enkeltemne med et omfang på 15 studiepoeng. Emnet inneholder 3 hovedtemaer. Emnet organiseres som nettbasert emne med samlinger som gjennomføres på deltid, over 16 uker.

Emnet ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Emnets innhold

Introduksjon til cybersikkerhet 

  • Behovet for cybersikkerhet
  • Verdi, sårbarhet, trussel - risiko
  • Trusler og trusselaktører
  • Angrep, konsepter og teknikker
  • Skadevare
  • Beskytte informasjon og bedriften
  • Prinsipper, praksiser og prosesser for cybersikkerhet
  • AI i cybersikkerhet

Nettverk og nettverkssikkerhet

  • Nettverksmodeller
  • IPv4- og IPv6-adressering
  • Nettverksegmentering
  • Nettverksprotokoller
  • Nettverkstjenester
  • Statisk og dynamisk ruting
  • VLANs og INTER-VLAN Routing
  • Forstå nettverkssikkerhet
  • System- og nettverkssikkerhet
  • Nettverkssikkerhets implementering
  • Tilgangsstyring
  • Sikker enhetstilgang
  • Teknologier og protokoller
  • Brannmurteknologier
  • Sikkerhet i skyen
  • Nettverkssikkerhetsdata
  • Nettverkssikkerhetstesting

Håndtering av cybertrusler 

  • Styring, etikk og prosedyrer
  • Introduksjon til etisk hacking
  • Innføring i penetrasjonstesting
  • Angripere og verktøyene deres
  • Trussel etterretning
  • Risikostyring og sikkerhetskontroller
  • Digital etterforskning
  • Hendelseshåndtering og analyse
  • Tiltak for økt cybersikkerhet
  • Myndigheters rolle
Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Læringsutbyttebeskrivelsene beskriver forventet kunnskaper, kompetanse og ferdigheter etter fullført studie.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har grunnleggende kunnskap om hvordan nettverk, systemer, enheter og protokoller fungerer, og hvordan disse kan sikres mot uønsket tilgang og misbruk.
  • har kjennskap til sentrale prinsipper, retningslinjer og standarder innen cybersikkerhet, samt viktigheten av å beskytte informasjon og personopplysninger.
  • kjenner til vanlige trusler, sårbarheter og sikkerhetsutfordringer, og vet hvilken rolle nasjonale sikkerhetsmyndigheter og virksomheters egne sikkerhetstiltak spiller.
  • har kunnskap om bransjens oppbygning og utvikling, og forstår betydningen av sikkerhetspolicyer, rutiner og god praksis i arbeidet med nettverk og informasjonssikkerhet.
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan bruke relevante verktøy og metoder for å installere, drifte, overvåke og sikre nettverk og systemer under veiledning.
  • kan identifisere og vurdere enkle trusler og sårbarheter, og bidra i arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser.
  • kan utføre grunnleggende sikkerhetstiltak som tilgangskontroll, oppdatering, backup og logging i henhold til gjeldende rutiner.
  • kan overvåke og dokumentere hendelser, og rapportere avvik i tråd med etablerte prosedyrer.
  • kan innhente og bruke oppdatert informasjon om trusselaktører, angrepsmetoder og sikkerhetsløsninger for å støtte virksomhetens sikkerhetsarbeid
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for hvordan digitale sårbarheter kan påvirke drift, verdier og samfunnssikkerhet
  • kan bidra til å opprettholde et sikkert driftsmiljø og delta i forbedringsarbeid knyttet til informasjonssikkerhet.
  • kan utføre arbeidsoppgaver innen cybersikkerhet selvstendig innenfor gitte rammer, og samarbeide med andre i tråd med virksomhetens rutiner, lover, standarder og etiske retningslinjer.
Arbeidsinnsats

Arbeidskrav

  • Inntil 5 arbeidskrav hvorav to av arbeidskravene er individuelle, en gruppeoppgave med individuell innlevering samt et avsluttende prosjekt med muntlig fremlegg/høring.

Eksamen

Det blir ikke gjennomført eksamen i emnet.

Oppmøteplikt

Minst 80% oppmøte på samlinger.

Vurdering

Et emne kan kun lede frem til ett vurderingsuttrykk som fremkommer på karakterutskrift.

Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. 

Formell vurdering av skriftlig individuelle arbeidskrav med godkjent/ikke godkjent samt en avsluttende vurdering med muntlig høring med bestått/ikke bestått.   

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Fagdokumentasjon

For emnet blir det gitt karakterutskrift. For bestått emne tildeles kompetansebevis

Forkunnskapskrav

Forutsetter at du har kunnskap om IT fag.

Arbeids- og læringsaktiviteter

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.

Læring ved nettbaserte utdanninger

Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere. 

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer. 

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok

Litteraturliste

Litteraturliste oppdateres ved studiestart.

Godkjent av
LOKUT 10.10.25