01TL52B EIFRMF Bærekraft i frisør- og hudpleierfaget
01TL52B EIFRMF Bærekraft i frisør- og hudpleierfaget
- Emnebeskrivelse
- Emnekode01TL52B EIFRMF
- StudieprogramBærekraft i firsør- og hudpleierfaget
- Studiepoeng10
- StudiestedFredrikstad
- StudienivåFagskole nivå 5.1
- EmneansvarligOle Kristian Thoresen
Frisør- og hudpleierfaget har en stor påvirkning på samfunnet, og det er viktig å ta ansvar for å minimere påvirkningen på miljøet. Studie bærekraft i frisør- og hudpleierfaget handler om å fokusere på økonomi, miljø og sosiale forhold, og støtte bærekraftsmålene satt av FN. Frisører og hudpleiere bidrar til å redusere fotavtrykk og tar et etisk samfunnsansvar ved å bruke bærekraftige produkter, redusere energiforbruket og resirkulere avfall, materialer og verktøy. Frisør- og hudpleierbransjen gjør allerede mye innenfor det sosiale perspektivet ved bærekraft som opplæring og sikre arbeidsplasser.
Som student i dette studiet vil du lære deg å bruke ulike verktøy som kan hjelpe deg i gang ved å tenke og gjennomføre bærekraftig arbeid i din salong. Dette studiet passer om du er ansatt eller leder. Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og er inndelt i 3 temaer. Emnet organiseres som rent nettbasert emne som gjennomføres på deltid, over 14 uker. Emnet ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Regjeringen har etablert et treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider med utdanningsinstitusjoner om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor bransjer.
Målet med bransjeprogrammene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med bransjenes behov, slik at ansatte kan takle omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv.
Utviklingen av bransjeprogrammet er gjennomført som et prosjekt, og i samarbeid med:
- Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB)
- Adam og Eva AS
- Modern Design Frisør
- PÅHÅRET frisør AS
- Fagforbundet Frisørenes Fagforening (FFF)
- Fagskolen i Viken fylkeskommune
Målgruppen for studiet er fagarbeidere innen frisør- og hudpleierfaget som ønsker økt kunnskap innenfor bærekraft. Studentene vil lære hvordan man kan bruke ulike verktøy for hvordan man kan tenke og praktisere bærekraft i salongen. Studenten vil bli bevisst sine egne holdninger og hva som skal til for å bli en bærekraftig i salong.
Jobbmuligheter
Etter endt utdanning skal studenten være i stand til å anvende ulike verktøy og metoder i ulike situasjoner i bransjen, som ruster frisøren og hudpleieren til livslanglæring. Ved økt kompetanse innenfor bærekraft vil det gi studenten økt kundegrunnlag og inntjening. Utdanningen vil også ha fokus på dybdelæring som skal bidra til å gjøre frisørfaget mer fleksibelt og profesjonelt, og samtidig utvikle arbeidsplasser hvor personlig engasjement kan videreutvikles i demokratiske arbeids- og læringsmiljøer. Å opprettholde kunnskap om bærekraft i yrker som stadig er i endring er med å ivareta bedrifters og samfunnets kompetansebehov.
Opptakskrav
Opptak er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, kap. 3
Generelt opptaksgrunnlag
Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev eller realkompetanse.
Relevante fag- eller svennebrev innenfor fagområdene:
- Frisørfaget
Opptak på visse vilkår
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. januar om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.
Opptak på grunn av realkompetanse
Søkere som ikke har svennebrev, og som har fylt 23 år det året de søker på utdanningen, kan søke på grunnlag av relevant realkompetanse.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Klagerettigheter på opptaket
Det er mulig å klage på vedtak om opptak- Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter
Emnets/modulens omfang og oppbygging
Studiet består av 2 ulike temaer som til sammen gir 10 studiepoeng.
Studiets omfang er på 233 arbeidstimer. Forventet arbeidsbelastning er på 105 timer er lærerstyrt undervisning, inklusiv veiledning. 128 timer med selvstudier fordelt på en periode mellom 14-16 uker.
Fagdokumentasjon
Etter fullført og bestått emne, ustedes karakterutskrift og kompetansebevis for fullført emne/modul.
TRE DIMENSJONEN
- Miljø og klima
- Klimakrisen (forståelsen for global oppvarming og klimaendringer)
- Miljøsertifisering
- Grønnvasking
- Økonomi
- Grønn vekst (bærekraftig utvikling for økonomisk trygghet for mennesker og samfunn)
- Samarbeid – felles mål
- Omdømme
- Bevisste kunder
- Sosiale forhold
- Menneske rettigheter
- Arbeidsmiljø
- Utdanning
- Anstendig arbeid
- Likestilling
- Mangfold
- Helse
BÆREKRAFTSMÅL
- Sirkulærøkonomi
- Verdikjede
- Bærekraftsledelse
- Verktøy
- System
- FNs bærekraftsmål
ETIKK
- Mitt klimaregnskap
- Samfunnsansvar
- Verdikjede i bedrift
- Fotavtrykk
- Material gjenbruk
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Læringsutbyttebeskrivelsene beskriver forventet kunnskaper, kompetanse og ferdigheter etter fullført studie.
Kandidaten:
- har kunnskap om den triple bunnlinjen og hvordan den kan brukes som en modell for å drive bærekraftig i frisør- og hudpleierfaget
- har innsikt om hva sirkulærøkonomi er og hvordan det kan bidra til å redusere avfall, forbruk og begrense resurser.
- forstår egen bransjes samfunnsansvar og hva det innebærer, og hvordan det kan påvirke verdikjeden, inkludert ansatte, leverandører og lokalsamfunn
- kan oppdatere de sosiale forhold og arbeidsforhold knyttet til bærekraft, med fokus på likestilling og mangfold i salongen.
Kandidaten:
- kan anvende relevant verktøy for å iverksette bærekraftstrategier som ivaretar den triple bunnlinjen
- kan finne relevant teori og informasjon om bærekraft som ivaretar det etiske ansvaret for de sosiale forholdene i salongen
- kan anvende kunnskap om etiske bærekrafts dilemmaer og yrkesetikk til refleksjon rundt praktiske problemstillinger i møte med kunder, kolleger og samarbeidspartnere
- kan kartlegge og identifisere bærekraftig praksis på egen arbeidsplass
Kandidaten:
- har en forståelse for frisør- og hudpleierfagets behov for økt fokus på bærekraft
- har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere rundt problemstillinger for et mer holdbart ressursbruk
- kan utføre arbeid som styrker det bærekraftige arbeidet på arbeidsplassen med økt fokus på verdikjeden
- kan utvikle strategier og ta bærekraftige valg når det gjelder valg verktøy, produkter og material gjenbruk
Arbeidskrav
Følgende er obligatoriske for å få vurdering i emnet:
- Det skal gjennomføres tre arbeidskrav knyttet til tre temaer.
- 80% oppmøteplikt.
- Avsluttende refleksjonsnotat.
Alle arbeidskrav må være bestått for å få sluttvurdering.
Avsluttende refleksjonsnotat teller 50%. Arbeidskrav og prosess teller 50%.
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem
Et emne kan kun lede frem til ett vurderingsuttrykk som fremkommer på karakterutskrift.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Ved arbeidskrav i emner benyttes «godkjent» / «ikke godkjent»
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
A |
Fremdragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Arbeidsformer
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Gruppearbeid med logg og refleksjonsnotat
- Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning
- Veiledning
- Differiensiert og tilpasset opplæring
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Presentasjoner
- Nettstøttet læring / nettundervisning
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger over nett (asynkront), synkron veiledning over nett, individuell veiledning, individuell oppgaveløsning, oppgaveløsning med læringsvenn, arbeidsoppdrag
Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til arbeidslivet. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet.
Spesielt for nettbaserte utdanninger
Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere.
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer kan være noe ulikt fra stedbasert undervisning der man har fysiske laboratorier, simuleringer eller undervisningsrom, til å gjennomføre tilsvarende undervisning med samme kvalitet kun på digitale flater. Under nettstøttet utdanning er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning med bruk av læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom. For enkelte nettutdanninger benyttes også ulike digitale ferdighets- og simuleringsverktøy etter
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.