01TK55A EIFRMF Kjemi i frisørfaget

01TK55A EIFRMF Kjemi i frisørfaget

  • Emnebeskrivelse
    • Emnekode
      01TK55A EIFRMF
    • Studieprogram
      Kjemi i frisørfaget
    • Studiepoeng
      10
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Emneansvarlig
      Ole Kristian Thoresen
Undervisningssemestere
2023 Høst
Om emnet

Frisørbransjen har behov for flere frisører med spisskompetanse innenfor kjemi, produktkunnskap og regelverk.  Målet med denne utdanningen er oppfylle kompetansebehov i frisørbransjen og at studenten skal kunne ta bedre valg av produkter overfor seg selv og kunder, som vil resultere i livslang læring. Studenten må være omstillingsdyktig og tenke nytt, like utfordringer og tilpasse seg i takt med samfunnsutviklingen innenfor regelverk, HMS og bærekraft 

Regjeringen har etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider med utdanningsinstitusjoner om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor bransjer. 

Målet med bransjeprogrammene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med bransjenes behov, slik at ansatte kan takle omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. 

Utviklingen av bransjeprogrammet er gjennomført som et prosjekt, og i samarbeid med: 

  • Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB) 
  • Adam og Eva AS 
  • Modern Design Frisør 
  • PÅHÅRET frisør AS 
  • Fagforbundet Frisørenes Fagforening (FFF) 
  • Fagskolen i Viken fylkeskommune 

Målgruppen for dette studiet er studenter som ønsker økt kunnskap og trygghet i arbeid med kjemi og produkter i frisørbransjen. Studenten vil lære om innledende kjemi og få økt forståelse av innhold og virkning av ulike grupper hårfarge, strukturomforming og frisørprodukter, samt anvende dette til og forbedre kvalitet i frisørbransjen. Sammen med teori og studentens egen faglige og praktiske bakgrunn danner grunnlaget foroppnådd læringsutbytte.

Jobbmuligheter

Etter endt utdanning skal studenten være i stand til å anvende ulike verktøy og metoder i ulike situasjoner i bransjen, som ruster frisøren og hudpleieren til livslanglæring. Ved økt kompetanse innenfor kommunikasjon vil det gi studenten økt kundegrunnlag og inntjening. Utdanningen vil også ha fokus på dybdelæring som skal bidra til å gjøre frisørfaget mer fleksibelt og profesjonelt, og samtidig utvikle arbeidsplasser hvor personlig engasjement kan videreutvikles i demokratiske arbeids- og læringsmiljøer. Å opprettholde kunnskap om kommunikasjon i yrker som stadig er i endring er med å ivareta bedrifters og samfunnets kompetansebehov.

Opptakskrav

Opptak er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, kap. 3 

Generelt opptaksgrunnlag

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev eller realkompetanse.

Relevante fag- eller svennebrev innenfor fagområdene:

  • Frisørfaget

Opptak på visse vilkår

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. januar om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke har svennebrev, og som har fylt 23 år det året de søker på utdanningen, kan søke på grunnlag av relevant realkompetanse. 

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter på opptaket

Det er mulig å klage på vedtak om opptak- Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter 

Emnets/modulens omfang og oppbygging

Studiet er et enkeltemne med et omfang på 10 studiepoeng. Studiet er inndelt tre (3)  temaer. Studiet organiseres som nettbasert studium som gjennomføres på 14 uker. 

Utdanningen inneholder ikke praksis. 

Nettstudiet drives gjennom den til enhver tid gjeldende kommunikasjonskanal mellom skole og student. Studiets forventede arbeidsmengde for nett undervisning og selvstudie er estimert til 233 timer som fordeles over 14 uker. 

Fagdokumentasjon

Etter fullført og bestått emne, ustedes karakterutskrift og kompetansebevis for fullført emne/modul.

Emnets innhold

Hovedtemaer

1. Innledene biologi, produktkunnskap og regelverk

  • Teori om hud og hår
    • Oppbygging hud og hår 
    • Hudbarriere
  • Astma/luftveisplager
    • Atopisk eksmen
    • Kontakt eksem
    • Allergi
  • Grunnleggende kjemi
    • Atomer
    • Molekyler
    • Bindinger
    • Ladninger og ioner
    • Stoffklasser
    • Reaksjoner
      • Syrer, baser og PH-begrepet
      • Løselighet, konsentrasjon og mengdeberegning
  • Produkt- og ingrendiensforståelse
    • Ulike klasser av ingrendienser og deres funksjon for produktets egenskaper
    • Aktive stoffer
    • Omdiskuterte stoffer
      • Parabener, sulfater, silikoner
  • Lese og forstå regelverk og retningslinjer
    • Kosmetikkforskriften
    • Mattilsynet
    • Frisørleverandørenes forening
    • Rammeformulieringer i EU
  • Datablad
    • Hvordan lese og forstå datablad

2. Kjemikaliehåndtering og bærekraft

  • Pratikler og avgasser i luft
    • Hvordan påvirkes helse og organsysstemer av disse stoffene
  • Eksponering - Kontakteksponering 
    • Hva skjer på kort sikt
    • Hva skjer på lang sikt
  • Sikkerhet og uhell
    • Håndtering av uhell hos frisør og kunde
  • Kildesortering
  • Miljøkjemi
  • Relevante bærekraftsmål for frisørbransjen
  • Sertifiseringer/miljømerking

​3. Hårfarge, strukturomforming – Kjemiske prosesser og virkestoffer

  • Forskjellen på innhold av ulike grupper hårfarger og strukturomforming. 

    • Oksidative 
      • Forløpere Eks: PPD og PTD + koblere 
    • Direktevirkende  
    • Bleking  
    • Avfarging  
    • Strukturomformingsreagenser 
  • Kjemiske reaksjoner i farge og strukturomformingsprosessene 
  • Funksjonen av ulike innholdsstoffer i fargeproduktene for fargereaksjon 
  • Funksjonen av ulike innholdsstoffer i strukturproduktene for strukturendring 
  • Hvordan påvirker ulike kjemiske stoffer i hårfarge og strukturomformingsreagenser i hår og hodebunn 
  • Begrepsforståelse; økologisk, naturlig og syntetisk 
  • Greenwashing 
    • Forsøk i salong
    • Fargeoppgave med fokus på kjemi 
    • Begrunne valg basert på analyse 
    • Dokumentere arbeidsprosess 
    • Fokus på kjemi, avfallshåndtering og HMS 
  • Drøfting og egenvurdering
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:  

  • har kunnskap om frisørprodukter og deres påvirkning på helse og miljø 
  • har kunnskap om kjemiske sammensetninger i frisørprodukter, funksjonen av stoffgruppene og kjemiske reaksjoner 
  • har kunnskap om frisørprodukters egenskaper og klassifisering av atomer, molekyler, stoffgrupper- og kjemiske bindinger    
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder og krav til kvalitet for frisørprodukter 
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om frisørkjemi basert på relevante forskrifter og retningslinjer 
  • forstår betydningen av eksponering i frisørbransjen for kjemikalier, partikler og avgasser for utvikling av allergi, eksem og luftsveiplager  
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap om kjemi produktforståelse og regelverk i sitt arbeid med produkter relatert til frisøryrket 
  • kan iverksette hensiktsmessige HMS tiltak i salongen for å forebygge helse- og miljøskader, basert på kunnskap om produktforståelse og ingrediensenes påvirkning  
  • kan anvende sikkerhetsdatablad og oppslagsverk for å vurdere frisørpodukters påvirkning på helse og sikkerhet 
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for arbeid med kjemiske reaksjoner i salong på en sikkerhets- og miljømessig måte.  
  • kan kartlegge innhold i frisørprodukter, strukturomforming og ulike grupper hårfarger, identifisere kjemisk innhold og virkning av disse og anvende denne forståelsen til forbedret kvalitet på arbeidet i salong 
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for bransjeetiske prinsipper gjennom ivaretakelse av HMS, miljøkjemi og FNs bærekraftsmål 
  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som ivaretar krav til HMS og bærekraft gjennom miljøbevisste valg av frisørprodukter  
  • kan utføre kjemiske behandlinger som ivaretar helse, sikkerhet og miljø for kunde og yrkesutøver   
  • kan bruke kunnskap om kjemi, produkt og regelverk i formidling og relasjonsbygging med kolleger og samarbeidspartnere 
  • kan utvikle trygge arbeidsmetoder og behandlinger basert på kompetente valg av frisørprodukter  
Arbeidsinnsats

Arbeidskrav

Følgende er obligatoriske for å få vurdering i emnet:

  • Det skal gjennomføres to (2) arbeidskrav knyttet til tre temaer
  • 80% oppmøteplikt
  • Avsluttende test 
Vurdering

Alle arbeidskrav må være bestått for å få sluttvurdering.

Avsluttende test teller 70%. Arbeidskrav og prosess teller 30%.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem 

Et emne kan kun lede frem til ett vurderingsuttrykk som fremkommer på karakterutskrift.

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Ved arbeidskrav i emner benyttes «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol 

Betegnelse 

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier 

Fremdragende 

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. 

Meget god 

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. 

God 

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. 

Nokså god 

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. 

Tilstrekkelig 

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. 

Ikke bestått 

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Arbeids- og læringsaktiviteter

Arbeidsformer

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student. 

Konkret vil dette si: 

  • Gruppearbeid med logg og refleksjonsnotat 
  • Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus 
  • Lærerstyrt undervisning 
  • Praksisorientert undervisning 
  • Veiledning 
  • Differiensiert og tilpasset opplæring 
  • Individuelle arbeidsoppgaver 
  • Presentasjoner 
  • Nettstøttet læring / nettundervisning 

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger over nett (asynkront), synkron veiledning over nett, individuell veiledning, individuell oppgaveløsning, oppgaveløsning med læringsvenn, arbeidsoppdrag

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.  

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til arbeidslivet. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. 

Spesielt for nettbaserte utdanninger

Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere.  

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer kan være noe ulikt fra stedbasert undervisning der man har fysiske laboratorier, simuleringer eller undervisningsrom, til å gjennomføre tilsvarende undervisning med samme kvalitet kun på digitale flater. Under nettstøttet utdanning er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning med bruk av læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom. For enkelte nettutdanninger benyttes også ulike digitale ferdighets- og simuleringsverktøy etter

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Godkjent av
LOKUT 13.06.2022