01TB90C EITKBBK Praktisk ombruk og sirkulærøkonomi
01TB90C EITKBBK Praktisk ombruk og sirkulærøkonomi
- Emnebeskrivelse
- Emnekode01TB90C EITKBBK
- StudieprogramBærekraft i byggenæringen (Bransjeprogram)
- Studiepoeng5
- StudiestedKongsberg
- StudienivåFagskole nivå 5.1
- EmneansvarligPer Anton Hansen
Kunnskapsdepartementet har bevilget tilskudd til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom treparts bransjeprogram med navnet Bærekraft i byggenæringen på tilsammen 15 Stp. I dette prosjektet er det utviklet tre ulike moduler à 5 Stp. Utdanningene skal gi økt kompetanse for personer i jobb gjennom å lage korte, fleksible fagemner/moduler med fokus på å legge til rette for en helhetlig tenkning innenfor bærekraft i byggenæringen.
Prosjektet er et samarbeid mellom Fagskolen i Viken og:
- AS Kongsberg Tomteselskap
- Mesterbygg Numedal AS
- Veidekke Bygg
- Kongsberg kommunale eiendom
- Blix bygg AS
- Andre samarbeidende parter
Utdanningen og modulen Praktisk ombruk og sirkulærøkonomi, 5 Stp. vil hjelpe aktørene i næringslivet til å forstå forskjellen mellom lineær og sirkulær økonomi, få kunnskap om hvilke internasjonale, nasjonale og bransjemessige lover og retningslinjer som gjelder, og ha ferdigheten til å analysere mulighetene som ligger i sirkulær økonomi for bedriften og dermed kunne ta grønne valg. I studiet lærer du om avfallspyramiden og dens fokus på gjenvinning, ombruk og gjenbruk. Videre lærer du å benytte din kunnskap om materialer i et sirkulærøkonomisk perspektiv.
Det å arbeide sirkulært og ha sirkulære standarder er viktig for omdømmet til bedriften, men bidrar også til å holde kostnadene til material- og energiforbruk nede. Målet er å ikke forbruke mer av jordklodens ressurser enn den produserer.
Sentralt i dette skiftet – fra lineær til sirkulær, fra forbruk til grønn vekst – står fagarbeideren. Fagarbeiderens kunnskap om tiltak som fremmer en sirkulær økonomi, og hvilke verdier og holdninger som hemmer sirkulær økonomi i hele verdikjeden, vil være et stort bidrag for virksomheters evne til å virke i det rette, grønne sporet.
Studiet er et enkeltemne med et omfang på 5 studiepoeng. Emnet organiseres som nettbasert emne med samlinger som gjennomføres på deltid, over 9 uker.
Emnet ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Jobbmuligheter
Kunnskap om sirkulær økonomi og sirkulære muligheter i en virksomhet vil bidra positivt til virksomheters bærekraftstrategi. En medarbeider med denne kunnskapen vil kunne gjøre valg og gi innspill til sirkulær drift som bidrar til lavere kostnader og økt omdømme for virksomheten.
Opptakskrav
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Generelt opptaksgrunnlag
For å bli tatt inn på Helhetlig energisystemer kreves relevante fag- eller svennebrev.
Dette er godkjente fagbrev innen:
- Anleggsrørleggerfaget
- Automatiseringsfaget
- Byggdrifterfaget
- Byggmontørfaget
- Elektrikerfaget
- Feierfaget
- IKT-driftsteknikerfaget
- IKT-servicefaget
- Industrirørleggerfaget
- Kulde- og varmepumpemontørfaget
- Rørleggerfaget
- Tak- og membrantekkerfaget
- Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
- Ventilasjonsteknikkfaget
Opptak på visse vilkår
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>
Opptak på grunn av realkompetanse
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Klagrettigheter på opptaket
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Emnets/modulens omfang og oppbygging
Emnet/modulen har et totalt omfang på 5 Stp. og er inndelt i mindre temaer. Studiet organiseres som nettbasert med samlinger med en varighet på 9 - 10 uker.
Undervisningen er nettbasert én kveld i uken (2- 3 timer) og en fysisk samling. De fysiske samlingene gjennomføres ved studiested Kongsberg.
Fagdokumentasjon
For emnet blir det gitt karakterutskrift. For bestått emne tildeles kompetansebevis ved behov.
Temaer i emnet/modul:
Sirkulærøkonomi
- Sirkulære prinsipper
- Avfallspyramiden og ressurspyramiden
- Etikk
- Lovverk og reguleringer
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Læringsutbyttebeskrivelsene beskriver forventet kunnskaper, kompetanse og ferdigheter etter fullført studie.
Kandidaten:
-
Kandidaten:
- har kunnskap om forskjellen mellom lineær økonomi og sirkulær økonomi
- har kunnskap om sirkulære prinsipper, herunder avfallspyramiden
- har kunnskap om egen bransjes strategiske mål mot en sirkulær økonomi
- har kunnskap om mulige barrierer i arbeidet med å innføre sirkulære prinsipper
- har kunnskap om nasjonale og internasjonale strategier, avtaler, reguleringer og forskrifter om sirkulærøkonomi, herunder også FNs bærekraftsmål
- har kunnskap om etikk, herunder spesifikt bærekraftsetikk
- har kunnskap om forhold som hemmer og fremmer en sirkulær økonomi i organisasjoner
- har kunnskap om verdikjeder i egen bransje
Kandidaten:
- kan analysere sirkulære forretningsmodeller, herunder eksempler fra egen bransje
- kan reflektere over ulike sirkulære strategier basert på kunnskap om avfallspyramiden/sirkulærøkonomiske prinsipper
- kan anvende faglig kunnskap for å gjenkjenne muligheter til forbedringer av prosesser eller arbeidsmetoder som fører til sirkulær økonomi i en virksomhet
- kan anvende faglig kunnskap om avfallspyramiden for å redusere kostnader i egen virksomhet
Kandidaten:
- kan fremme etiske holdninger for sirkulærøkonomiske prinsipper i en virksomhet
- kan utvikle en sirkulærøkonomisk grunnholdning i en virksomhet, basert på dens strategi og målsetninger
- kan utvikle arbeids- og produksjonsmetoder som er forenlig med sirkulærøkonomiske prinsipper
- har forståelse for hvordan digitale verktøy, herunder blokkjedeteknologi, kan bidra til sirkulærøkonomi i en virksomhet
Arbeidskrav
Det skal gjennomføres inntil 2 obligatoriske arbeidskrav
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. Arbeidskravene vurderes til «godkjent» / «ikke godkjent».
Eksamen
Det er ingen eksamen i emnet/modulen.
Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
Et emne kan kun lede frem til ett vurderingsuttrykk som fremkommer på karakterutskrift.
Dersom emnet har avsluttende eksamen, er det eksamenskarakter som fremgår på karakterutskrift.
Sluttvurdering er karakter A-F.
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes «godkjent» / «ikke godkjent»
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Læring ved nettbaserte utdanninger
Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere.
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok