Digitalisering og Prosessteknikk
Digitalisering og Prosessteknikk
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedPorsgrunn
- Start2024 Høst
Utdanningen «Digitalisering og prosessteknikk» er resultat av en bestilling fra klyngen «Green Industry Cluster» og Arenaprosjektet «Industrial Green Tech» på vegne av prosessindustrien i regionen. Resultatet er en utdanning basert på samarbeid mellom teknologileverandører, kunnskapsbedrifter og industribedriftene i regionen. Utdanningen er et tilbud til prosessoperatører og produksjonsteknikere i industribedrifter der digitalisering i stadig større grad vinner innpass. I en industri med stadig strengere krav til effektivitet, lønnsomhet, reduserte miljøutslipp og energiforbruk ser prosessindustrien digitalisering som et nyttig verktøy for å oppnå økt konkurransekraft. Digital kunnskap i alle ledd i bedriften blir avgjørende for å lykkes med denne utviklingen og gir samtidig økt omstillingsevne. Dette studiet skal gi studenten en faglig plattform og gjennom det legge til rette for felles forståelse for hva man kan oppnå dersom man jobber sammen for å skape fremtidsrettede digitale og bærekraftige løsninger, og hva det vil kreve av hver enkelt av oss for å få det til. Utdanningen «Digitalisering og prosessteknikk» skal gi studentene kompetanse innen industriell digitalisering og vise mulighetene dette gir for økt lønnsomhet, sikker drift og redusert miljøavtrykk.
Mange bedrifter er eller skal i gang med digitaliseringsprosjekter, eller ønsker å forbedre allerede eksisterende prosesser. Dette medfører ofte behov for omstillingsprosesser som krever tilgang på digitalkompetanse blant de ansatte og en sterk felleskultur. For mange bedrifter oppleves det vanskelig å få tak i personer med tilstrekkelig høy digital- og teknologikompetanse, noe som er nødvendig for å skape den fellesforståelsen og tryggheten blant fagarbeiderne som er nødvendig for å lykkes. Studenten har etter dette studiet en plattform til å vurdere egen bedrifts positive og negative fotavtrykk og hvordan egen adferd kan påvirke dette. Studenten skal kunne delta i prosessen med å finne helhetlige løsninger og ser betydningen av tverrfaglig samarbeid, noe som er avgjørende for å lykkes med utfordringene som kommer og er sentrale for få en effektiv digitalisering av industrien.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) for Digitalisering og prosessteknikk beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne.
Studenten...
- Har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde
- Har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet
- Har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet
- Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
- Forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
- har kunnskap om hvilke konsekvenser utslipp har for miljøet
- har grunnleggende kunnskaper om metoder for systematisk forbedringsarbeid
- har kunnskap om ulike digitale styringssystemer og vedlikeholdssystemer brukt i prosessindustrien
- har generell kunnskap om Ekom
- har kunnskap om sensor- og måleteknikk
- har kunnskap om styre- og reguleringsteknikk
- har kjennskap til digitalisering og teknologisk utvikling i prosessindustrien
- har kunnskaper om Artifical intelligence(AI) og hvilke muligheter som ligger i dette.
- har forståelse for prosessutstyrets hensikt og virkemåte
- har kunnskap om kjemiske prosesser og hvordan parametere som trykk, temperatur etc. påvirker prosessen og hvordan dette kan utnyttes til å kontrollere prosessen.
- har kunnskap om generell og yrkesfaglig digital kommunikasjon sett i lys av fagarbeiders arbeidsoppgaver
- har kunnskap om grunnleggende bedriftsøkonomi og lønnsomhetsvurderinger
- har forståelse for viktigheten av datasikkerhet
Studenten...
- Kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
- Kan anvende digitale verktøy for prosjektstyring, kommunikasjon, arbeidsledelse, dokumentasjon og presentasjon
- Kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
- Kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
- kan bidra til valg av digitale verktøy og komponenter som benyttes for å konstruere moderne industrielle systemer basert på moderne industrielle prosesser og teknologier
- kan finne og henvise til digital informasjon og fagstoff knyttet til moderne industrielle prosesser og vurdere relevansen i en yrkesfaglig problemstilling
- kan gjøre rede for HMS sin betydning for digitaliserte prosesser
- kan anvende ulike relevante digitale kommunikasjonsverktøy for dokumentasjon og planlegging for prosessindustrien
- kan bidra til utvikling av en sunn bedriftskultur basert på de verdier som samfunnet ønsker og som vil gi bedriften et godt omdømme.
- kan bruke digitale styringssystem til oppfølging av oppgaver og være i stand til å følge f.eks. vedlikeholds/reparasjons «løpet» av en komponent fra start til slutt i ERP systemet
- kan fra kontrollrom og ute i produksjonen overvåke produksjonsprosesser og bruke digital informasjon og digitale verktøy til problemløsning
- kan bruke lagrede og sanntids data til driftsoptimalisering samt for å gjennomføre korrigerende tiltak
Studenten...
- har forståelse for bærekraft sett i forhold til produksjon samt bruk av råstoffer, energi og andre innsatsfaktorer.
- har forståelse for sirkulærøkonomi og se potensialet dette medfører for prosessindustrien.
- har forståelse for mulighetene som ligger i data tilgjengelig «overalt og alltid».
- har forståelse for begreper som «smart produksjon» og «Industri 4.0», hva som menes, og hvilke muligheter dette gir.
- har kunnskap om hvilke muligheter som ligger i «Artificial intelligence».
- har kunnskap om hvilke konsekvenser utslipp har for miljøet
- har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og tema som: det grønne skiftet, grønn teknologi og sirkulærøkonomi.
- har kjennskap til FN bærekrafts mål relatert til prosessindustrien
- kan bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag som elektro, maskin, data og digitalteknikk
- Kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen
- Kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
- Kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov
- Har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
- Har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper
Utdanningen starter med en kort gjennomgang av basisferdigheter for å sikre at studenten har den grunnleggende kompetansen som skal til for å gjennomføre studiet. Deretter blir studenten introdusert for emne «generell digital informasjonsflyt». Her får studenten kunnskap om hvordan dette er bygget opp, hvordan det effektivt kan benyttes og hvor og hvordan data er tilgjengelig for operativ bruk i bedriften. Deretter følger de to emnene «Prosessovervåkning og kontroll» og «prosesstyring og regulering» disse utgjøre en tredjedel av studiet. Her introduseres studenten for relevante digitale verktøy som brukes i prosessindustrien. Dette skal sikre at studenten med trygghet og kompetanse kan delta aktivt i utviklingen og implementeringen av digitale løsninger i bedriften. Så kommer en del av studiet hvor studenten blir introdusert for verktøy som AR/VR (Augmented reality/Virtual reality), AI (Artificial Intelligence) etc. Dette er verktøy som fremover i stadig større grad vil bli integrert og tatt i bruk i bedriftene. Mot slutten av utdanningen vil studenten gjennomføre en praktisk opplæring i en «Digital Lab», som er en digital treningsarena der studenten gis muligheten til å gjennomføre praktiske øvelser og anvende kompetanse og teknologikunnskap tilegnet gjennom kurset. Kurset avsluttes med en prosjektoppgave. I denne oppgaven tar studenten utgangspunkt i sin egen bedrift og drøfter og identifiserer forbedringsmuligheter innen utvikling og bruk av digitale løsninger i egen bedrift.
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring innen et yrkesfaglig utdanningsprogram, med fagbrev i ett av følgende områder:
-
Kjemiprosessfaget
-
Laboratoriefaget
-
Produksjonsteknikkfaget
Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering (se 3.1).
Det kan gjøres opptak på grunnlag realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram.
I en realkompetansevurdering måler fagskolen hvorvidt den samlede utdanning, erfaring og/eller yrkesprakis kan vurderes som tilsvarende til det primære opptakskravet.
Søknad om realkompetansevurdering sendes til Fagskolen Vestfold og Telemark som foretar vurderingen og fatter vedtak i saken.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.
Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.
Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid, hvor temaer formidles i 2- timers forelesninger mellom klokken 16 og 20. Undervisningen er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av studiet kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis. Innen avslutningen av hver nettsamling blir faglærer og studentene enige om hvilke vurderingskriterier som skal benyttes når tilbakemeldinger og veiledning skal utformes som medstudentvurdering og faglærervurdering.
Flere ganger i løpet av en forelesning deles studentene inn i grupper, hvor de diskuterer og reflekterer over innholdet i forelesningen. Deretter hentes de inn i plenum igjen av læreren, som løfter frem diskusjonspunkter, undringer og refleksjoner fra studentene.
Veiledning
Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra både medstudenter i sin læringsgruppe og fra læreren på læringsnotatene og faglige innleveringsoppgaver, og har anledning til å forbedre både notatene og innleveringene ut fra veiledningen. Veiledning fra medstudentene foregår i form av gruppearbeid i læringsgruppene mellom nettsamlingene. Læreren gir tilbakemelding med veiledning i form av skriftlige tilbakemeldinger på læringsnotatene og de faglige oppgavene mellom nettsamlingene. Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. Veiledningen i studiet er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:
- Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
- Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
- Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
- Prosjektveiledning.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Ferdighetstrening
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet. Det gis en sluttvurdering i hvert emne med gradert karakter fra A til F.
Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet. I emnebeskrivelsen vil det fremgå hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for det enkelte arbeidskrav og sluttvurdering i emnet.