Elektronikk, nett
Elektronikk, nett
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedHorten
- Start2024 Høst
Utdanningen innen elektronikk gir kompetanse innen elektronikkproduksjon og installasjon. Det omfatter innkjøp, vedlikehold, test og reparasjon av elektroniske anlegg og utstyr.
Forståelsen og bruken av mikrokontrollere er et viktig element i elektronikkutdanningen. Mikrokontrollere og programmerbare enheter er i bruk på en rekke områder.
Arbeidet med elektronikkprodukter krever nøyaktighet og systematikk, kombinert med teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Eksempler på dette kan være radar- og kommunikasjonssystemer, og kontroll av industriprosesser. Utdanningen gir i tillegg kompetanse innen personaladministrasjon og økonomiforvaltning.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser beskriver forventet læringsutbytte etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene utledes fra overordnede læringsutbyttebeskrivelser og viser forventet læringsutbytte etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen er:
Studenten...
- har kunnskap om begreper som nyttes innen elektronikk, teorier, modeller, prosesser, elektriske instrumenter, verktøy, overføringsmedier, programvare, kretser og systemer som anvendes innenfor elektronikkfaget
- har kunnskap om framstillingsprosesser og måle- og loggeutstyr som anvendes innen elektronikk og informasjons- og kommunikasjonssikkerhet
- har kunnskap om vedlikehold av elektronikksystemer
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt innenfor eget fagområde
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer og krav, IPC-kvalitetsstandard innenfor elektronikkproduksjon
- har kunnskap om elektronikkbransjen og kjennskap til yrkesfeltet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elektronikk med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- kjenner til elektronikkbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektronikkbransjen
Studenten...
- kan gjøre rede for valg av verktøy, programvare, løsninger, instrumenter og prosesser som benyttes i elektronikkfaget
- kan gjøre rede for valg av måle- og feilsøkingsmetoder
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
- kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt innenfor eget fagområde
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elektronikk og justere denne ved behov
- kan finne og henvise til informasjon, datablader og fagstoff innen elektronikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge en situasjon, gjøre en risikovurdering og identifisere faglige problemstillinger i elektroniske produkter og systemer og kartlegge behov for iverksetting av tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Studenten...
- kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver innen elektronikkproduksjon og installasjon alene og som deltaker eller leder i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjelder for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt
- kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller kunde og oppdragsgivers behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektronikk og på tvers av fag som informasjonsteknologi, tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen elektronikkfaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elektronikkfaget som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Sammenheng mellom emnene
Redskapsemnene er felles for tekniske fagskoleutdanninger. Realfaglig redskap, yrkesrettet kommunikasjon og LØM-emnet er lagt til det første studieåret og gir kompetanse som studentene trenger for å oppnå en grunnleggende forståelse for teori rundt gjennomføring av temaene i studiet. Den oppnådde kompetansen vil studentene bruke videre i læringsarbeidet med både grunnlagsemner, fordypningsemner og hovedprosjekt.
Grunnlagsemnene gjennomføres de 3 første semestrene. Grunnlagsemnene er delt mellom teoretiske og praktiske emner. Disse emnene skal gi en basisforståelse for innholdet i studiet, og skal videreføres i fordypningsemnene.
Fordypningsemnene er fagspesifikke for utdanningen og gjennomføres de tre siste semestrene. I arbeidet med fordypningsemnene anvender studentene kompetanse fra både redskapsemnene og grunnlagsemnene.
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som fordeles over tre år. Det gir 40 studiepoeng for oppnådd læringsutbytte per studieår.
Krav til opptak, jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020), er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet Elektro med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
-
produksjonselektronikerfaget
-
signalmontørfaget
-
telekommunikasjonsmontørfaget
-
dataelektronikerfaget
Andre fagbrev fra ulike utdanningsreformer kan kvalifisere til opptak etter en selvstendig vurdering.
Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.
Det kan gjøres opptak på grunnlag realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram.
I en realkompetansevurdering vurderes relevant erfaring i sammenheng med annen utdannelse som faller utenfor det formelle opptakskravet. Fagskolen foretar en selvstendig vurdering, hvor søkers realkompetanse måles opp mot formelle opptakskrav.
Søknad om realkompetansevurdering sendes til Fagskolen Vestfold og Telemark som foretar vurderingen og fatter vedtak i saken.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.
Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, kap. 3.
Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Dette studietilbudet er organisert på deltid over tre år, som nettbasert studium med samlinger. Det vil totalt være 12 samlinger i løpet av utdanningen, fordelt på 2 samlinger per semester. Hver samling er på 3 dager.
Mellom de fysiske samlingene vil det per uke normalt være:
· undervisning på web, i sanntid.
· lærerstyrt veiledning ved nettbasert arbeid i grupper og prosjektarbeid
· veiledning ved hjelp av digitale kommunikasjonsplattformer mellom lærer, enkeltstudent og studentgrupper.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene.
Veiledning
Veiledning skjer både individuelt og i grupper.
Gruppearbeid
Gruppearbeid er et viktig verktøy både i studentenes læringsprosess og egenvurdering av tilegnet kunnskap i løpet av studiet.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av studentens læreprosess.
Prosjektarbeid og casebasert læring
I noen emner brukes prosjektarbeid og casebasert læring som arbeids- og læringsform.
Arbeidskrav
Gjennom utdanningen skal studenten besvare og levere ulike arbeidskrav. Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider og prøver som settes som vilkår for at studentene skal få vurdering i emnet, men som ikke inngår i vurderingsgrunnlaget for emnekarakteren.
Hovedprosjekt
Hovedprosjektet skal være relevant for næringslivet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og praktiske erfaringer.
- Arbeidskrav
- Videoundervisning
- Ferdighetstrening
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Hovedprosjekt
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne. Det fremkommer i emnebeskrivelsen hvilken sluttvurdering som gjennomføres i emnet. Det gis en sluttvurdering i hvert emne med gradert karakter fra A til F.
Emnekarakter gis i hvert emne når alle arbeidskrav er godkjent, og emnet er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Vurderingsformen for sluttvurderingen i emnet er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Vurderingskriteriene i hvert enkelt emne gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene gitt i emnebeskrivelsen. Det enkelte arbeidskrav er knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene, og gjennom alle obligatoriske og valgfrie oppgaver vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.