Tilstrekkelig og kompetent personell er avgjørende for at sykehus og kommuner skal kunne tilby gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Helsepersonellkommisjonen slår fast i sin rapport NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, at det verken er mulig eller ønskelig å bemanne seg ut av alle utfordringene helse- og omsorgstjenesten kommer til å stå overfor. Det er nødvendig å tenke nytt om hvordan ansattes tid og kompetanse kan brukes best mulig. Helsepersonellkommisjonen beskriver seks områder for tiltak for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i hele landet, der ett område er utdanning og kompetanseutvikling. Behovet for praksis- og læreplasser begrenser i dag kapasiteten i flere helseutdanninger. Helsepersonellkommisjonen presiserer at det er behov for større innsats for å heve kapasitet og kompetanse innen praksisveiledning. De fastslår at kommunene bør ta et større ansvar for veiledning og praksisundervisning og legge bedre til rette for god undervisning.  

Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden beskriver at en lærebedrift skal ha én eller flere faglig kvalifiserte personer som har ansvaret for opplæringen, og som sørger for at lærlingene får den opplæringen de har krav på. I lærebedriftene er det instruktører og/eller faglige ledere som har dette ansvaret. […] For at lærlingenes opplæring skal gi motivasjon og læringsutbytte og ha høy kvalitet, er det nødvendig at instruktørene og de faglige lederne har god kompetanse. En utdanning i veiledning innen helse er et virkemiddel både for å heve veiledningskompetansen hos den enkelte yrkesutøver og for å øke tilgangen på gode instruktører i yrkesopplæringen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dermed økes også kapasiteten i praksisopplæringen. Faglig veiledning av lærlinger, studenter, elever, samt kollegaer kan bidra til økt rekruttering og til å beholde personell.  

Veiledning er nyttig i omstilling og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenester. Veiledning kan bidra til å øke kvaliteten på de tjenestene som tilbys, og også bidra til å øke motivasjon, trivsel, redusere emosjonelt stress, redusere sykefravær og forbygge utbrenthet blant de ansatte. Helsepersonell med veiledningskompetanse kan veilede medarbeidere i den praktiske yrkesutøvelsen, for eksempel en til en, som mentor for nytilsatte. Kompetansen vil også sette dem i stand til å veilede grupper i faglig og etisk refleksjon. Forskning viser at systematisk veiledning bidrar til å skape kultur for læring og utvikling på arbeidsplassen.  

Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime beskriver at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester har endret seg og ført til behov for kompetanse på en rekke ulike områder i helse- og omsorgstjenestene. Uavhengig av kompetanseområde er det et gjennomgående behov for å involvere pasienter og pårørende i større grad. Helsearbeidere må samarbeide med dem det gjelder for å lykkes med å få flere til å lære å mestre egen sykdom. Det er også nødvendig å øke helsekompetansen i befolkningen.  

I Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 beskrives helsekompetanse slik: «Helsekompetanse er en persons evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte valg om egen helse». I dette inngår beslutninger knyttet til livsstilvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten. Hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter, kan ha stor betydning for å fremme eller hemme pasientens helsekompetanse. Strategien peker på at helsepersonell må ha kunnskap om helsekommunikasjon og samtalemetodikk og tilpasse sin kommunikasjon til den enkelte pasients forutsetninger.  

I denne utdanningen i veiledning, vil helsekompetanse og helsepedagogikk inngå som tema for undervisning og læringsaktiviteter. Helsepersonell med denne kompetansen vil være i stand til å samarbeide med og veilede pasienter og brukere til økt helsekompetanse og også til å veilede medarbeidere, elever, lærlinger og studenter i høyere yrkesfaglig utdanning i helsekommunikasjon. Satt i system, vil dette over tid kunne bidra til å øke helsekompetansen i befolkningen.