Observasjons- og vurderingskompetanse, nettbasert m/samlinger (deltid)
Observasjons- og vurderingskompetanse, nettbasert m/samlinger (deltid)
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedHorten, Porsgrunn
- Start2024 Høst
Høyere yrkesfaglig utdanning i observasjons- og vurderingskompetanse har som mål å utdanne yrkesutøvere som har kompetanse til å oppdage tidlig forverring av somatisk tilstand ved å observere, kartlegge og undersøke pasientene. Studenten skal etter endt utdanning ha observasjons- og vurderingskompetanse når det gjelder utvalgte somatiske sykdommer, skader, psykiske sykdommer og ruslidelser. Studenten skal ha kompetanse i å kartlegge risiko og identifisere særlig sårbare pasientgrupper. Utdanningen vil gi studenten opplæring i førstehjelp, utvalgte praktiske prosedyreferdigheter, smittevern og legemiddelhåndtering. Utdanningen skal gi økt bevissthet om hvilken betydning profesjonalitet i egen rolle og yrkesutøvelse har i arbeidet med pasientsikkerhet og forbedrings- og kvalitetsarbeid.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Demografisk utvikling, med blant annet økende antall personer med alvorlige kroniske sykdommer, økende andel eldre i befolkningen gir økt etterspørsel etter alle typer helsetjenester og behov for kvalifisert og kompetent personell. Utdanningen reflekterer behovet i dagens helsevesen for fagpersoner som er i stand til å observere, vurdere og agere effektivt for å møte komplekse og varierte utfordringer i helse- og omsorgssektoren.
Utdanningen i observasjons- og vurderingskompetanse svarer på kompetansebehovet i tjenestene, ved at studentene får oppdatert kompetanse om kunnskapsbasert fagutvikling, nye teknologiske løsninger, samt opplæring i praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie. Dette er i tråd med helsepersonellkommisjonens rapport, NOU 2023:4, Tid for handling; Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som peker på at fagskolene skal bidra til å utvikle relevante karriereveier og studietilbud som samsvarer med kompetansebehovet i tjenestene.
Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre som fremhever livsmestring hos eldre, samhandling med pårørende og en helse- og omsorgstjeneste der ansatte kan bruke sin kompetanse. Fagskoleutdanningen i observasjons- og vurderingskompetanse vil gjennom sitt fokus på pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsarbeid bidra til at studentene kan finne nye og innovative løsninger på utfordringer knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.
Fagskoleutdanningen i observasjons- og vurderingskompetanse vil også bidra til mer kompetent bemanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er i tråd med Kompetanseløft 2025 som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for somatisk vurderingskompetanse er:
Kandidaten
- har kunnskap om somatiske sykdommer, skader, psykiske sykdommer og ruslidelser
- har kunnskap om særlig sårbare pasienters kompleksitet og behov
- har kunnskap om faglige verktøy som benyttes ved observasjon, undersøkelse, kartlegging, dokumentasjon og rapportering av helsetilstand
- har kunnskap om førstehjelp, praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie, smittevern og legemiddelhåndtering
- har innsikt i relevant lovverk og faglige retningslinjer som regulerer tjenestetilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten
- har kunnskap om organisering og samhandling i helsetjenesten
- har kunnskap om risikovurdering, pasientsikkerhet og forbedrings- og kvalitetsarbeid
- kan oppdatere sin kunnskap innen observasjons- og vurderingskompetanse
- kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologi
- forstår betydningen av systematisk kvalitetsarbeid og kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om somatiske sykdommer, skader, psykiske sykdommer og ruslidelser for å vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand
- kan anvende kunnskap om smittevern, legemiddelhåndtering og velferdsteknologiske løsninger for å kvalitetssikre helsehjelpen
- kan anvende faglige verktøy for å observere, undersøke, kartlegge, vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand
- kan anvende profesjonell kommunikasjon i samhandling med pasienter, pårørende, kollegaer og annet helsepersonell
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for observasjon og vurdering av helsetilstand, personsentrert omsorg og utfordrende atferd
- kan finne relevant informasjon og fagstoff om risikovurdering, pasientsikkerhet og forbedrings- og kvalitetsarbeid
- kan kartlegge risikofaktorer, symptomer og helsetilstand og identifisere faglige problemstillinger og behov for å iverksette tiltak
Kandidaten
- har forståelse for hvordan egen yrkesrolle, ansvar og yrkesetiske prinsipper bidrar til ivaretakelse av pasienter og deres pårørende
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
- kan utføre observasjon og vurdering, personsentrert omsorg, førstehjelp og praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie på en måte som ivaretar faglig forsvarlighet
- kan bygge relasjoner med kollegaer, på tvers av avdelinger og nivå i det tverrfaglige samarbeidet i helsetjenesten
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester innen observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten
Studietilbudet er basert på et heltidsstudium med en normert studietid på ett år. Utdanningen er organisert som et deltids nettbasert studium med samlinger over 2 år.
Studiet er organisert med
- ukentlig undervisning på web, i sanntid, ved hjelp av Zoom
- veiledning etter avtale, ved hjelp av digitale kommunikasjonsplattformer som Zoom, Canvas, og Teams mellom lærer og enkeltstudent/studentgrupper
- online arbeid i grupper
- fire fysiske samlinger fordelt slik: en samling i emne 1, emne 2, emne 3, emne 4 og emne 6. Hver samling er på 2-3 dager.
Studiet har 6 emner: ett grunnlagsemne for helsefag, tre fagspesifikke emner, praksisemne og et fordypningsemne. Praksisemnet kan gjennomføres som utplassering eller utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for praksis gjennomført som utplassering/utviklingsarbeid på egen arbeidsplass..
Teoriundervisning og veiledning utgjør i snitt 7 timer i uken og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 10 timer pr uke. Totale omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 1500 timer.
Emne 1 danner et felles grunnlag for høyere yrkesfaglig utdanning i helsefag og skal gi en grunnleggende forståelse for fagfeltet og yrkesutøvelsen. Sentrale temaer i emne 1 er etikk, kommunikasjon og samhandling, lovverk og kvalitetsarbeid og sosiologi og psykologi. Disse temaene danner basis for de fagspesifikke emnene 2- 4. De fagspesifikke emnene bygger også på hverandre og bør gjennomføres i kronologisk rekkefølge.
Emne 2 handler om kartleggingsverktøy og observasjons- og undersøkelsesmetoder som brukes for å tidlig oppdage forverret somatisk tilstand. Uavhengig av alder, diagnoser eller forhold hos pasientgrupper skal alltid en generell ABCDE tenkning ligge til grunn for observasjon av alle som trenger dette. Studenten skal få kompetanse om ulike akutte somatiske tilstander slik at de kan vurdere, dokumentere og rapportere symptomer på forverring i helsetilstand, samt gi førstehjelp. Emnet skal også gi studenten kjennskap til organiseringen av, og samhandlingen i den akuttmedisinske tjenesten.
Emne 3 handler om observasjons- og vurderingskompetanse rettet mot særlig sårbare pasientgrupper. Emnet omhandler utvalgte kroniske somatiske sykdommer, psykiske sykdommer og ruslidelser. Studenten vil få kunnskap om sykepleieprosessen og bruk av aktuelle kartleggingsverktøy for å vurdere og dokumentere helsetilstand og endringer i helsetilstand. Studenten vil få kompetanse om hvordan symptomer på sykdom kan opptre annerledes og mer komplekst hos særlig sårbare pasienter. Studenten skal få forståelse for egen yrkesutøvelse for å sikre en faglig forsvarlig ivaretakelse av pasienter som er særlig sårbare for påkjenninger.
Emne 4 handler om risikovurdering ved sykdom og skade, utvikling av egen yrkesrolle, helsefaglig innovasjon og ledelse, samt pasientsikkerhet og forbedrings- og kvalitetsarbeid. Emnet har også fokus på praktisk yrkesutøvelse og studenten vil få opplæring i utvalgte praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie, smittevern og legemiddelhåndtering. Enkelte prosedyrer kan kreve godkjenning på det enkelte arbeidssted jmf. lov om helsepersonell kap. 2 § 4 om forsvarlighet.
Etter emnene 1 - 4 følger praksisemnet (emne 5), enten som utplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til pasienter som har behov for helsehjelp som krever observasjons- og vurderingskompetanse, eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, som er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet (minimum 50 % stilling). Gjennom praksis blir studenten utfordret til å anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i yrkesutøvelsen. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. I emne 6, fordypningsemnet, vil studenten på bakgrunn av de foregående emnene og praksisemnet fordype seg i og drøfte en selvvalgt faglig problemstilling.
Krav til opptak jmf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider. Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet. Dersom studenten kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan studenten tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen 1. oktober i opptaksåret, og søknad om autorisasjon må sendes umiddelbart. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven, ikke fullfører fagprøven eller om autorisasjon som helsefagarbeider ikke innvilges.
For å kunne gjennomføre praksisstudier må studentene fremvise politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kravet om politiattest er hjemlet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30) § 5-4 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (LOV-2018-06-08-28) §27, jfr. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (LOV-2010-05-28-16) §37 og §39.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på fagskolens hjemmeside.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og reflektere over egen læring og tar aktiv del i læringsmiljøet.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene. Forelesning kan noen ganger bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av forelesningen i form av video, og forelesningen blir brukt til veiledning, diskusjon og problemløsning.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med arbeidskrav, i praksis og i forbindelse med avsluttende fordypningsoppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Arbeidskrav
De fleste arbeidskravene i utdanningen inngår i mappevurdering som arbeids-, lærings- og vurderingsform. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie
Ferdighetstrening er en viktig del av opplæringen. Studentene vil få opplæring og veiledning i tråd med oppdaterte og kunnskapsbaserte prosedyrer. Det vil hovedsakelig være praktiske prosedyrer som kan gjennomføres selvstendig av autoriserte helsefagarbeidere. Studentene vil også få opplæring i enkelte prosedyrer som vil kreve ytterligere opplæring på det enkelte arbeidssted og hos den enkelte pasient. Ferdighetstrening i praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie vil bli gjennomført på øvingsavdeling og i praksis.
Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon
Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon er en viktig del av opplæringen. I emne 4 gis det ferdighetstrening i mindre grupper relatert til metodikk i profesjonell kommunikasjon og forventet læringsutbytte.
Samarbeid med yrkesfeltet
Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen. Fagskolen har inngått samarbeidsavtaler med flere kommuner og sykehus angående praksis for studentene.
Praksis
Praksis er en egen obligatorisk del av utdanningen og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytte. Praksis skal bidra til å styrke studentens selvfølelse og motivasjon for egen utvikling.Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende høyere yrkesfaglig utdanning eller relevant utdanning fra høyskole/universitet og arbeide i minimum 75 % stilling.
Fordypningsarbeid
Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet.
- Arbeidskrav
- Ferdighetstrening
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Praksis
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Det gis en sluttvurdering i emne 1, samlet for de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4 og fordypningsemnet, emne 6, med gradert karakter fra A til F. Praksisemnet, emne 5, vurderes til bestått/ikke bestått.
Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.
Vurdering av presentasjonsmapper med muntlig høring
I løpet av studiet er det to avsluttende mappevurderinger: en avsluttende mappevurdering i slutten av emne 1, og en etter de fagspesifikke emnene (ved avslutningen av emne 4). Studenten utarbeider og leverer inn presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede mappekrav. Den innleverte presentasjonsmappen må vurderes til bestått før studentene kan gjennomføre muntlig høring. To interne sensorer gjør en samlet vurdering av presentasjonsmappen og den påfølgende muntlige høring.
Vurdering av praksis
Vurdering av studentens kompetanse i praksisemnet foregår kontinuerlig. I løpet av praksisemnet gjennomføres en midtvurdering og en sluttvurdering. For at praksisemnet skal kunne vurderes til bestått må alle arbeidskrav i praksisemnet være godkjent. Ved fare for ikke bestått praksis, skal studenten få skriftlig varsel senest 3 uker før praksisemnet er slutt. Fravær i praksisemnet på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering, og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.
Vurdering av fordypningsoppgave med muntlig høring
For å kunne gå opp til eksamen i emne 6 må studenten ha gjennomført praksis med bestått resultat og ha bestått emne 1 og emne 2, 3 og 4. Sluttvurderingen i emne 6 består i en skriftlig innlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Den skriftlige innlevering må vurderes til bestått før studentene kan gjennomføre muntlig høring. Intern og ekstern sensor gjør en samlet vurdering av den skriftlige innleveringen og den muntlige høringen.
Skikkethetsvurdering
Fagskolen Vestfold og Telemark har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) (FOR-2019-07-11-1005) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Emnekarakter gis i emne 1, samlet for de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4, praksisemnet (emne 5) og fordypningsemne (emne 6) når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.
O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).
Vurderingskriterier for arbeidskrav, presentasjonsmapper og fordypningsoppgave:
- Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
- Følger formelle krav til innhold i mappekravet/presentasjonsmappa
- Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)
Vurderingskriterier for videodokumentasjon av praktiske prosedyrer:
- Gjennomføringen av prosedyrene er i tråd med aktuelle oppdaterte og kunnskapsbaserte prosedyrer (VAR Healthcare) og kravet om faglig forsvarlighet
- Hygieniske prinsipper overholdes
- Pasientsamarbeid og kommunikasjon med «pasient» er i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp (respekt, verdighet, autonomi, trygghet og forutsigbarhet)
- Studentene viser god flyt knyttet til gjennomføring av aktuelle prosedyrer og samhandling med «pasient»