Studietilbudet er basert på et heltidsstudium med en normert studietid på ett år. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over 2 år med en skoledag per uke og veiledning individuelt og i grupper etter avtale. Veiledning kan foregå på fagskolen eller på nett. Studiet har 6 emner: ett grunnlagsemne for helsefag, tre fagspesifikke emner, praksisemne og et fordypningsemne. Praksisemnet kan gjennomføres som utplassering eller utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for praksis gjennomført som utplassering/utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.

Undervisning og veiledning utgjør i snitt 8 timer i uken og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 9 timer pr uke. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 1500 timer for hele utdanningen.

Emne 1 danner et felles grunnlag for høyere yrkesfaglig utdanning i helsefag og skal gi en grunnleggende forståelse for fagfeltet og yrkesutøvelsen. Sentrale temaer i emne 1 er etikk, kommunikasjon og samhandling, lovverk og kvalitetsarbeid og sosiologi og psykologi.  Disse temaene danner basis for de fagspesifikke emnene 2- 4. De fagspesifikke emnene bygger også på hverandre og bør gjennomføres i kronologisk rekkefølge.

Emne 2 handler om kartleggingsverktøy og observasjons- og undersøkelsesmetoder som brukes for å tidlig oppdage forverret somatisk tilstand. Uavhengig av alder, diagnoser eller forhold hos pasientgrupper skal alltid en generell ABCDE tenkning ligge til grunn for observasjon av alle som trenger dette. Studenten skal få kompetanse om ulike akutte somatiske tilstander slik at de kan vurdere, dokumentere og rapportere symptomer på forverring i helsetilstand, samt gi førstehjelp. Emnet skal også gi studenten kjennskap til organiseringen av, og samhandlingen i den akuttmedisinske tjenesten.

Emne 3 handler om observasjons- og vurderingskompetanse rettet mot særlig sårbare pasientgrupper. Emnet omhandler utvalgte kroniske somatiske sykdommer, psykiske sykdommer og ruslidelser. Studenten vil få kunnskap om sykepleieprosessen og bruk av aktuelle kartleggingsverktøy for å vurdere og dokumentere helsetilstand og endringer i helsetilstand. Studenten vil få kompetanse om hvordan symptomer på sykdom kan opptre annerledes og mer komplekst hos særlig sårbare pasienter. Studenten skal få forståelse for egen yrkesutøvelse for å sikre en faglig forsvarlig ivaretakelse av pasienter som er særlig sårbare for påkjenninger.

Emne 4 handler om risikovurdering ved sykdom og skade, utvikling av egen yrkesrolle, helsefaglig innovasjon og ledelse, samt pasientsikkerhet og forbedrings- og kvalitetsarbeid. Emnet har også fokus på praktisk yrkesutøvelse og studenten vil få opplæring i utvalgte praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie, smittevern og legemiddelhåndtering. Enkelte prosedyrer kan kreve godkjenning på det enkelte arbeidssted jmf. lov om helsepersonell kap. 2 § 4 om forsvarlighet.

Etter emnene 1 - 4 følger praksisemnet (emne 5), enten som utplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til pasienter som har behov for helsehjelp som krever observasjons- og vurderingskompetanse, eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, som er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet (minimum 50 % stilling). Gjennom praksis blir studenten utfordret til å anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i yrkesutøvelsen. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. I emne 6, fordypningsemnet, vil studenten på bakgrunn av de foregående emnene og praksisemnet fordype seg i og drøfte en selvvalgt faglig problemstilling.