Psykisk helse og livsmestring i barnehagen

Med forbehold om finansiering.

Utdanningen svarer på et økende behov i samfunnet for spesialisert kompetanse innen psykisk helse og livsmestring for barn i barnehagealder. Barnehagen utgjør en sentral arena for forebygging og helsefremmende arbeid, og arbeidslivet etterspør medarbeidere som kan identifisere sårbarhet og iverksette tiltak på et tidlig stadium. Gjennom utdanningen utvikler kandidaten forståelse for betydningen av tidlig innsats som en avgjørende strategi for å fremme god folkehelse og forebygge utenforskap senere i livet.  Kompetansen er direkte relevant for barnehagesektoren, der komplekse sosiosemosjonelle utfordringer krever høy faglig trygghet hos de ansatte.

Utdanningen gir innsikt i sammenhengen mellom psykisk helse, fysisk aktivitet og ernæring, og ruster yrkesutøveren til å operasjonalisere rammeplanens føringer om livsmestring. Ved å kombinere teoretisk refleksjon med praktisk utprøving, styrkes kandidatens evne til å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer for alle barn.  Utdanningen bidrar til økt kvalitet i det pedagogiske tilbudet ved å vektlegge profesjonsetikk, relasjonskompetanse og anerkjennende kommunikasjon. Kandidaten skal utvikle ferdigheter i systematisk observasjon og kartlegging, noe som muliggjør en mer presis oppfølging av barns individuelle behov og sikrer at barnets stemme blir hørt. Dette danner grunnlag for bedre praksis i møte med barn som utviser utfordrende atferd eller lever i sårbare livssituasjoner. 

Utdanningen retter seg primært mot barne- og ungdomsarbeidere og andre ansatte i barnehagen med relevant yrkeserfaring som ønsker en formell fordypning på fagskolenivå. Gjennom tverrfaglig perspektiv og fokus på tverretatlig samarbeid, forberedes kandidaten på å fungere som en faglig ressurs i personalgruppen og som en trygg samarbeidspartner for foresatte og eksterne instanser. Utdanningen støtter opp under samfunnets mål om inkluderende fellesskap og tidlig innsats som fundament for barns helhetlige utvikling.

Etter fullført og bestått utdanning har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale begreper, teorier og perspektiver innen barns psykiske helse og livsmestring i barnehagen, herunder tilknytning, emosjonell utvikling, resiliens og sosial kompetanse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, ernæring, lek og barns helsefremmende utvikling i et livsmestringsperspektiv
• har innsikt i profesjonsetiske prinsipper, kommunikasjonsformer, barns rett til medvirkning og observasjon som grunnlag for arbeid i barnehagen
• har bransjekunnskap og kjennskap til risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer, tegn på omsorgssvikt, psykiske vansker og tverrfaglig samarbeid i barnehagesektoren
• har kunnskap om relasjonskompetanse, anerkjennende kommunikasjon og den voksnes rolle som støtte for barns trygghet, deltakelse og utvikling
• har kunnskap om observasjon, dokumentasjon og faglig refleksjon som grunnlag for vurdering og tilrettelegging i barnehagen

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og relevante pedagogiske metoder for å fremme livsmestring, trivsel og et inkluderende læringsmiljø for alle barn
• kan anvende observasjon og faglig vurdering for å følge med på barns psykiske helse, omsorgssituasjon og sårbarhet, og bidra til oppfølging innenfor barnehagens ansvar og rutiner
• kan finne, vurdere og henvise til fagstoff, regelverk og veiledere som er relevante for å belyse yrkesfaglige problemstillinger knyttet til barns psykiske helse og livsmestring
• kan anvende observasjon og enkel kartlegging for å vurdere barns sosiale og emosjonelle behov og tilpasse det pedagogiske tilbudet
• kan anvende faglig kunnskap i samarbeid med kolleger, foresatte og relevante samarbeidspartnere for å støtte barnas utvikling og psykiske helse
• kan anvende relevante verktøy for dokumentasjon, refleksjon og faglig formidling i tråd med barnehagens administrative, pedagogiske og etiske krav

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, barns beste og betydningen av profesjonell dømmekraft i arbeid med barn i barnehagen
• kan planlegge, gjennomføre og følge opp arbeidsoppgaver og utviklingsarbeid innen helsefremmende og forebyggende barnehagearbeid i tråd med faglige og etiske krav
• kan bygge relasjoner med fagfeller og delta i faglige drøftinger for å reflektere over og videreutvikle egen og barnehagens praksis
• kan bygge relasjoner og samarbeide med foresatte, kolleger og eksterne instanser for å ivareta barnets helhetlige behov
• kan utvikle og justere arbeidsmetoder av relevans for tidlig innsats og bidra til kvalitetsutvikling av barnehagens psykososiale miljø
• har utviklet en yrkesidentitet som fremmer barns medvirkning, trygghet, inkludering og livsmestring i tråd med barnehagens samfunnsoppdrag

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til utdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

eller  

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring  

eller  

• dokumentert utdanning/autorisasjon som barnehagelærer, lærer eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren. Eksempel kan være arbeid ved barnehage, skole, SFO, hjemmetjeneste, barneavdeling på sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnevern etc.  

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.  

Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad". 

Denne utdanningen krever gyldig politiattest. Før du kan søke om politiattest trenger du bekreftelse på formål fra skolen. Attesten skal leveres på læringsplattformen (frist for innlevering blir publisert på læringsplattformen). Innlevert politiattest kan ikke være eldre enn 3 måneder.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne 5, praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).