Elkraft

Elkraftfaget omfatter hele energikjeden, fra produksjon og fordeling til forbruk og er et fagområde i rask utvikling. Alternativ energi og automatisering er noen stikkord her. Det er stort behov for fagskoleingeniører innen elkraft. Her får du også teorien som kreves for å bli faglig ansvarlig for elvirksomhet og kvalifisert person for ekomnett-autorisasjon (ENA).

Elkraftfaget har i Norge vært sterkt knyttet til vannkraft. Nå er det alternative energikilder og energibærere og også den rivende utviklingen innen automasjon som preger fagområdet sterkest. Ekom er også kommet inn som et nytt emne. Studiet gir kompetanse for prosjektering og faglig ledelse og tilfredsstiller de teoretiske kvalifikasjonskrav for de som skal ha det faglige ansvar i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Studiet tilfredsstiller også de teoretiske kvalifikasjonskravene for de som skal være kvalifisert person for ekomnett-autorisasjon (ENA) etter Forskrift om autorisasjon for virksomhet som utfører installasjon og vedlikehold av elektronisk kommunikasjonsnett (autorisasjonsforskriften).

Planen bygger på:

• Lov om høyere yrkesfaglig utdanning med tilhørende forskrifter (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-08-28)
• Nasjonal plan for Elkraft (Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro Nasjonal plan elektro fordypning elkraft.) fagskoleradet.no/nasjonale-planer#content-section-4
• Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning Generell del.)

Om studieplanen

I denne studieplanen finner du informasjon som er spesifikke for dette studiet.

På vår hjemmeside finner du studieplanens generelle del: https://web.trondelagfylke.no/trondelag-hoyere-yrkesfagskole/studier/studieplan/studieplaner---generell-del/

I den generelle delen finner du informasjon som gjelder for alle studier ved THYF. Dette omfatter følgende punkter:

• Hensikten med studieplanen
• Nivå, omfang og forventet arbeidsmengde
• Oppmøtekrav
• Studieavgift
• Undervisning og læring
• Studentens rolle i læringsarbeidet
• Vurdering
• Begrunnelser og klagebehandling
• Realkompetansevurdering ved opptak 

Det generelle grunnlaget for opptak til fagskolen er:

a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev, svennebrev eller vitnemål fra relevant yrkesutdanning. Jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Trøndelag høyere yrkesfagskole §2-3. https://lovdata.no/forskrift/2021-06-30-2379/§2-3

For relevante fag-/svennebrev, se punkt c) under.

b) Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende kompetanse som i a) etter gjennomført realkompetansevurdering. Ved opptak med bakgrunn i realkompetanse, må søkeren fremlegge dokumentasjon på realkompetanse tilsvarende de ordinære opptakskravene.

c) Fagbrev som kvalifiserer for inntak til Automatisering:

Henviser ellers til utdanningsløp iht. til UDIR sin orientering, https://www.udir.no/kl06/EL

Dette er fagbrev, svennebrev og yrkeskompetanse i Kunnskapsløftet. Tilsvarende fagbrev etter eldre betegnelser vil også kvalifisere til inntak.

Studenten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innen elektriske og elektroniske systemer
• har kunnskap om økonomi, ledelse og markedsføring i en bedrift
• har kunnskap prosjektstyring, risikovurdering og gjennomføring i prosjekter
• har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
• har kunnskap om bærekraftige energisystemer
• har kunnskap om elkraftbransjen og hvilket utviklingsarbeid som foregår innenfor fagområdet
• kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende krav og normer knyttet til elkraftfaget
• kan vurdere eget arbeid med risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll i forhold til gjeldene krav til HMS og kvalitet.
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftfaget
• kjenner til betydning av bransjen historie og utvikling i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Studenten

• kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektriske og elektroniske anlegg
• kan gjøre rede for valg av drifts- og vedlikeholdsstrategier for elektroniske og elektriske anlegg og innen kraftproduksjon og distribusjon
• kan reflektere over egen utøvelse av faglig ledelse
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innen installasjon av elektriske og elektroniske systemer, kraftproduksjon og -distribusjon og justere denne under veiledning
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff som er relevant for å løse oppgaver innen elkraftfaget
• kan kartlegge en situasjon og identifisere elkraftfaglige problemstillinger og iverksetting av tiltak
• kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav HMS og kvalitet
• kan planlegge, prosjektere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen bransjen som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
• kan lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere samt bygge relasjoner på tvers av andre tekniske fag
• kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis

I de nettbaserte utdanningene kreves det større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene. For alle gjennomføringsmodeller brukes en digital læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via denne nettplattformen.

Det oppfordres til at studenten leser teori og ser anbefalte videoer som en forberedelse til det som skal gjennomgås på nettsamling. Det vil gi større utbytte av samlingen. Arbeidet mellom samlinger baseres på oppgaver tilknyttet emne. Fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper som etableres første studieår. Studentgrupper egner seg til erfaringsdeling og fremmer den kognitive læringen. Det forventes at studenten deltar på alle obligatoriske arbeidskrav, og dette skal være bekjentgjort av faglærer på forhånd i en egen aktivitetsplan for klassen, som ligger på læringsplattformen. Arbeidskrav og dokumentasjon kommenteres og rettes ved tilbakemelding på plattformen når arbeidskravet er levert. Arbeidskrav vil være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student.

I noen emner kan mappevurdering benyttes. Gjennom mappevurdering kan studentene rette opp og forbedre arbeidskrav før endelig sluttvurdering gis. Veiledning fra lærer utføres enten via læringsplattformen, E-post, telefon, nettmøter som Teams/Zoom, eller videoer i henhold til skolens rutiner for nettundervisning.

Ikke gjennomførte arbeidskrav kan føre til annullering av emnekarakter og mistet rett til å gå opp til årsprøve og/eller eksamen.

Forventet arbeidsmengde for studenten inkludert undervisning/forelesninger og veiledning: 3350 arbeidstimer (heltimer).