BIM-tekniker Installasjon (BIM-I)
BIM-tekniker Installasjon (BIM-I)
Fagretningen Informasjonsmodellering ble opprettet i 2016. Utdanningsløpet BIM-tekniker er forløperen og har eksistert siden 2008. Behovet for digital kompetanse i alle deler av samfunnet er økende. Produsenter av maskiner, båter og biler har lenge brukt 3-dimensjonale tegneprogram for å digitalt modellere produktene før de når produksjonslinjen. Man har på den måten redusert feil som tidligere dukket opp med tradisjonelle «flate» tegningsprosesser. Kravene til funksjonalitet i dagens bygninger gjør at de i noen tilfeller kan sammenliknes med maskiner i kompleksitet.
Byggebransjen trenger teknikere som både kan fungere som ledere av digitale planleggingsprosesser og til å modellere 3D-modeller for blant annet mengdeuttak og analyse av bygg og tekniske anlegg. Anleggsbransjen trenger kompetanse i hvordan nyttiggjøre seg 3D-modeller til planering og klargjøring av byggegrop, og infrastruktur som vei og bane.
Den fagskoleutdannede må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som hun/han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt.
Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer samt verktøy og metoder for ledelse av byggeprosesser.
Fagretningen omfatter:
-
-
-
- BIM-tekniker Installasjon
- BIM-tekniker Konstruksjon
- BIM-tekniker Anlegg Infrastruktur
-
-
Forklaring på forkortelse finnes nederst i dette avsnittet.
BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIM-tekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygningskonstruksjon/-installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings-/installasjonsmodeller.
Utdanningene BIM-Tekniker Konstruksjon (BIM-K) og BIM-Tekniker- Installasjon (BIM-I) ved Fagskolen Oslo gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller for entreprenør-, rådgiver-, konsulent- og arkitektbransjen. Hver av disse utdanningene, BIM-K og BIM-I gir 60 studiepoeng. Utdanningen er lånekassegodkjent.
Dette er en studieplan for den delen av BIM-tekniker-studiet som først og fremst dreier seg om tekniske installasjoner, BIM-Tekniker Installasjon (forkortet BIM-I).
- BIM-Tekniker Installasjon består typisk av fagarbeidere som elektrikere, rørleggere og ventilasjonsmontører.
- BIM-Tekniker Konstruksjon består typisk av fagarbeidere som tømrere, murere og betongarbeidere.
- BIM-Tekniker-Anlegg og Infrastruktur består typisk av fagarbeidere som vei- og anleggsfagsarbeidere, anleggsgartnere, anleggsmaskinførere, banemontører og fjell- og bergverksarbeidere. Andre relevante yrkesgrupper er geomatikkingeniører og landmålere.
Den digitale utviklingen innen byggebransjen har forandret mye av måten å planlegge og utføre bygging på. Gode 3D-modeller med informasjon i elementene (BIM-modeller) er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra dem som prosjekterer til dem som skal utføre og vedlikeholde. Internasjonale åpne standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjon formidles mellom aktørene i modelleringsprosessen. Metodikk som VDC (Virtual Design and Construction) med planleggingsmetoden ICE (Integrated Concurrent Engineering) brer om seg i bransjen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang og praksis der bygningene/ installasjonene modelleres virtuelt på data, bygget planlegges i et tverrfaglig samarbeid rundt de digitale modellene, og utførelsen skjer med støtte av håndholdte enheter på byggeplass eller BIM-kiosker. Alt dette gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene.
Det er et stort og økende behov for kompetanse innen bygnings-/installasjonsmodeller og mennesker som kan løse de utallige problemene som oppstår under både modellering og samhandling.
Utdanningen BIM-Tekniker-Installasjon har som hovedmål at studentene tilegner seg sterke ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og ledelse av digitale byggeprosesser. Det er særlig entreprenørbransjen, men også rådgiver-, konsulent- og arkitektbransjen som trenger denne kompetansen. BIM-programmer anvendes i hele bransjen, og de mest aktuelle programmene undervises på BIM-I. Likedan undervises det i kontrollerings- framdrifts- og kalkuleringsprogrammer samt presentasjonsprogrammer. BIM-I-studentene har teknisk forståelse fra sin praksis som håndverker på bygg. Kombinasjonen av den tekniske forståelsen og BIM-utdanningen gjør de uteksaminerte studentene særlig egnet til ledelse og koordinering av digitale byggeprosesser.
Begrepsavklaringer:
PSI = Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt.
BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell.
ATP = Avsluttende tverrfaglig prosjekt
2D = Anvendes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger.
3D = Modell av bygning eller tekniske installasjoner i tre dimensjoner.
4D = Visning av framdrift gjennom modellen.
AR = Augumented Reality (Utvidet virkelighet).
VR = Virtual Reality (Kunstig virkelighet).
XR = Extended Reality (Samlebegrep om kombinering av virkelighet og virtuell data).
IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs. kommuniseres) i et byggeprosjekt. IFC betegnes ofte til formatet.
SOSI = Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon er en standardisering og et filformat for utveksling av digitale geodata.
OPF = Open Photogrammerty Format (Åpen fotogrammetri format).
ICE = Integrated Concurrent Engineering (Samhandlende digital prosjektering).
VDC = Virtual Design and Construction (Helhetlig metodikk for digital prosjektering).
MMI = Modell Modenhets Indeks forteller om modellens modenhet. Dvs hvilken fase av byggeprosessen modellen er tilpasset for øyeblikket. (Beskrives som LOIN Level of Information Need).
Åpen BIM = Aktørene er ikke låst til et spesielt program, utveksling av informasjon foregår på åpne standardiserte formater.
BCF = BIM Collaboration Format (et standardisert samhandlingsformat for BIM-prosjekter).
CDE = Common Data Enviroment (Felles datamiljø).
BEP = BIM Execution Plan (BIM-Gjennomføringsplan).
Styringsdokument = Skriftlige retningslinjer som prosjektet styres etter.
Grunnlagsdata = Betegnelse for eksisterende forhold, hva som finnes der i dag før byggeprosessen startes.
Kartdatum = Eller referansesystem beskriver den geometriske formen på jorden og danner grunnlaget for koordinatsystemer.
Koordinatsystem = Er en metode for å overføre jordens overflate til et flatt kart med eller uten høyde.
Fotogrammetri = Måling i fotografiske bilder, fotogrammer, for å bestemme geometriske egenskaper som form, størrelse og beliggenhet av fotografert objekt. Resulterer ofte i punktsky, overflatemodell eller ortografisk foto.
Landmålingsinstrumenter = Totalstasjon, GNSS (Global Navigation Satellite System), punktskyskanner, drone og maskinstyring.
GIS = Geografisk informasjonssystemer.
Metrics = Målinger og effekter definert i et BIM-prosjekt, kan være for selve prosjektet, kunde, samfunn mm.
Klassifisering = Betyr å dele inn begreper/ting i egne klasser. Omhandler blant annet merkesystemer for inndeling i lokasjon, system, type mm.
KI = Kunstig intelligens (Artificial Intelligence).
As-built = Som bygget.
FDVU = Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.
Planverket for denne utdanningen er utarbeidet ved Fagskolen Oslo etter Nasjonal standard for BIM-tekniker Installasjon (60 studiepoeng).
Organisering:
Det skal foreligge en plan for opplæringen, aktivitetsplan, hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Aktivitetsplanene gjøres kjent for studentene på skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.
Entreprenører, rådgivere, konsulenter og arkitekter jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen.
I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider. Tema og oppgavetekst for prosjektarbeid velges av studenter og lærere i fellesskap innenfor studieplanens rammer.
Temaer for prosjektarbeid kan typisk være:
- Modellering av objektbasert 3D-geometri
- Samhandling i BIM-prosjekter
- Anvendelse av informasjon fra de digitale modellene
Studentene velger selv problemstilling for det enkelte prosjektarbeidet innenfor temaet.
Læringsarealer
Organiseringen av BIM-klasserommene bygger på konstruktivistisk læringsteori, hvis sentrale talsperson John Dewey stod for aktiv læring gjennom eksperimentering og refleksjon (Learning by doing).
Hvert enkelt klasserom arrangeres som et «åpent kontorlandskap» med to store ovale pulter med plass til 10 studenter rundt hver pult. Dette for å lette samhandling i klasserommet. To skråstilte projektorer i hvert rom sørger for at alle studenter kan følge med i undervisningen til enhver tid. Læreren underviser på storskjerm i praktisk bruk av programbruk, leder diskusjoner eller har mer teoretisk undervisning.
Ved siden av BIM-klasserommene finnes et rom for samhandlende prosjektering (Integrated Concurrent Engineering). Her simulerer BIM-studentene tverrfaglige digitale prosjekterings- og byggemøter og øver seg på å være både deltakere og ledere av møtene.
Forventninger til datakunnskap og kompetanse
BIMstudiet er et krevende studium som i all hovedsak utføres med digitale verktøy. Søkere stilles derfor overfor følgende krav til datakunnskap:
Operativsystemer:
- Studenten skal kjenne til hvilket operativsystem hun/han har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet.
- Studenten skal kunne installere og avinstaller programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen sin.
Mappe- og filstruktur, internett:
- Studenten skal kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen.
- Studenten skal kunne endre navn på mapper og filer.
- Studenten skal kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet.
- Studenten skal ha grunnleggende kjennskap til en nettleser og bruk av internett.
Tekstbehandlingsprogram/regneprogram:
- Studenten skal kjenne til filformatene doc, docx, xls, xlsx og pdf.
- Studenten skal ha grunnleggende kjennskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram.
Om skolen vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist.
Det kreves ingen forhåndskunnskap i BIM-programmer. Dette vil bli gjennomgått i studiet.
Skolen vil bistå studentene med å skaffe nødvendige fagprogrammer for gjennomføring av studiet. Hele den første skoleuka benyttes til å installere programmer og lære god PC‐struktur i praksis.
Utplassering
Studentene har anledning til å hospitere på en arbeidsplass relatert til BIM-utdanningen, gjerne hos en entreprenør-, rådgiver-, konsulent- eller arkitektbedrift i løpet av året, fortrinnsvis i andre semester, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet.
Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Det hospiteres fortrinnsvis over en samlet periode på to uker. De av studentene som av forskjellige grunner ikke ønsker å hospitere skal gis skole- eller hjemmeoppgaver.
Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres av studenten. Studieretningslærer besøker studenten minst én gang på hospiteringsstedet. Studenten oppsummerer hospiteringen gjennom en presentasjon for hele klassen.
Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere og skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Gjennom studiet skal studentene utvikle:
faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt studium som BIM-tekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag.
sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team, lede og delta i samhandlingsprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også viktig for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og ulike faglige miljøer.
ferdigheter i bruk av IKT i utstrakt grad, for eksempel modelleringsprogrammer som DDS, Revit eller tilsvarende, kontrollprogrammer som Solibri eller tilsvarende, 4D-framdriftsprogrammer som Synchro eller tilsvarende. Kunne beregne, kalkulere og styre, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.
holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø.
Studenten
- har kunnskap om hvordan BIM-prosesser har endret prosjektering og bidrar til færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i byggeprosessene
- har kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen
- har kunnskap om hvordan digital modellering kan utføres og hvordan man kan høste tegninger, mengder og annen informasjon av de digitale modellene, først og fremst innenfor temaet teknisk installasjon, men også noe enkel bygning.
- har kunnskap om modellbasert tverrfaglig kvalitets- og funksjonskontroll gjennom først og fremst åpen BIM
- har kunnskap om oppbygging av styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess
- har kunnskap om hvordan tverrfaglige byggemøter kan bedre kvaliteten på et byggeprosjekt ved hjelp av VDC og ICE-metodikk
- har kunnskap om georeferering som en nødvendighet for å starte et BIM-prosjekt på en riktig måte
- har kunnskap om hvordan tekstbehandlingsprogrammer kan bedre kvaliteten på tekniske dokumenter
- har kunnskap om teknisk engelsk brukt i BIM- og byggsammenheng
- har kunnskap om hvordan digitale tallbehandlingsprogram kan forenkle beregninger i byggeprosjekt, men kjenner også til risikoen ved å bruke slike program på en ukritisk måte
- har kjennskap til hvordan framdriftsplanlegging er nødvendig for god struktur og ressursutnyttelse i et byggeprosjekt
- har kjennskap til hvordan sidemannskontroll bedrer kvaliteten på utført arbeid
- har kjennskap til preaksepterte løsninger og norske standarder og kontraktsformer
- har kjennskap til hvordan ulike kontraktsformer påvirker et BIM-prosjekt
- har kjennskap til hvordan modenhetsnivå (MMI/LOD) i digitale modeller påvirkes av fasene i et byggeprosjekt
- har kjennskap til konseptene AR og VR
- har generelt god PC- og nettkunnskap
Studenten:
- kan kartlegge behov i et BIM-prosjekt for å gi råd om rasjonell anvendelse av BIM-metoder og verktøy i prosjekter
- kan anvende de vanligste BIM-programmene til rask og riktig digital modellering, særlig innenfor sin egen fagbakgrunn, men også generelt innenfor teknisk installasjon og noe enkel bygning
- kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å berike digitale modeller med relevant informasjon
- kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å høste relevante tegninger ut fra digitale modeller, samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene
- kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling, løse problemer som oppstår ved anvendelse av BIM-programmer, velge riktig program for riktig anvendelse og samhandle digitalt gjennom først og fremst åpen BIM
- kan utvikle og anvende styringsdokumenter for praktisk samarbeid med digitale verktøy i en byggeprosess
- kan anvende sin BIM-faglig kunnskap for å koordinere digital modellering og tverrfaglig modellkontroll i et byggeprosjekt gjennom VDC- og ICE-metodikk,
- kan anvende forskjellige programmer for å gjøre georeferering
- kan med forskjellige digitale verktøy utvikle visuelle rapporter som egner seg for presentasjon på koordineringsmøter
- kan forstå og anvende teknisk engelsk som til vanlig praktiseres i BIM-prosjekter
- kan anvende digitale tallbehandlingsprogram og tekstbehandlere for beregninger og dokumentasjon
- kan anvende framdriftsprogrammer med 4D-funksjonalitet
- kan anvende sidemannskontroll som et middel for å øke kvaliteten på modeller og rapporter
- kan anvende VR-utstyr i en BIM-relevant sammenheng
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner
Studenten:
- kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer
- kan utvikle arbeidsmetoder innen modellering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings-/byggeprosess etter kundens kvalitetskrav, etter det etterspurte BIM-detaljeringsnivået og etter de ulike målgruppenes behov, først og fremst innenfor temaet teknisk installasjon, men også noe enkel bygning
- har utviklet metoder for problemløsning innen det digitale feltet
- har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder og samarbeidspartnere for å fremme gjensidig tillit og samarbeid
- kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart
For utfyllende regler se Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Relevante fag-/svennebrev:
Følgende fagbrev gir opptaksgrunnlag:
- Elektriker
- Energimontør
- Heismontør
- Kulde- og varmepumpe
- Kulde- og varmepumpeteknikker
- Rørlegger
- Telekommunikasjon
- Ventilasjon- og blikkerslager
- Automatiker
- Industrirørlegger
- Automatiseringsfaget
- Brannforebygger
- Energioperatørfaget
- IKT-driftsteknikerfaget
- IKT-servicefaget
- Isolatørfaget
- Tak- og membrantekkerfaget
- Tavlemontørfaget
- Telekommunikasjonsmontørfaget
- Togelektrikerfaget
|
Emnekode |
Emnenavn |
Omfang |
Under-visning* |
Veiledning |
Selv-studium |
SUM |
| 10TI01B |
PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) |
28 stp |
660 t |
40 t |
100 t |
800 t |
| 10TI01A |
BIM-I (Bygnings-Informasjons-Modellering Installasjon) |
28 stp |
660 t |
40 t |
100 t |
800 t |
|
10TI01C |
ATP (Avsluttende Tverrfaglig Prosjekt) |
4 t |
|
120 t |
|
120 t |
|
Sum |
60 stp |
1320 t |
200 t |
200 t |
1720 t |
*Deltidsstudiet har minst 25 % færre undervisningstimer enn det som kommer frem av tabellen og krever tilvarende økning i antall timer selvstudium.
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Selvstudium - Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere en logg etter å ha fullførte et emne.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Studentene skal ha én samlet tverrfaglig prosjektoppgave av varighet 2 uker i emnet «Avsluttende tverrfaglig prosjekt». Læringsutbytter fra emnene BIM-I og PSI og overordnet læringsutbytte inngår i dette emnet. Oppgaveteksten er som hovedregel utarbeidet lokalt gjerne etter samarbeidsmøte med de andre fagskolene som har BIM-tekniker-utdanning. Prosjektoppgaven inngår sammen med en muntlig høring inn i eksamen. De to delene av eksamenen gis en samlet vurdering med eksamenskarakter. Eksamen sensureres lokalt med ekstern sensor.
Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre.
Studentene gjennomfører og leverer en individuell eksamensbesvarelse i form av en rapport med vedlegg og innlevering av diverse programfiler. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden.
Eksamensprosjektet leveres digitalt på skolens læringsplattform. Eksamensprosjektet avsluttes med en individuell framføring fra den enkelte student for lærer og sensor med bruk av fritt valgt presentasjonsprogram. Eksaminasjon skal skje i en saklig og vennlig tone. Framføring må holdes for å få eksamen vurdert og inngår i eksamenskarakteren.
Eksempel på eksamen
Eksamen BIM-tekniker Fagskolen Oslo Akershus 2017
Tema: I’en i BIM
Eksamensperiode: Tirsdag 23.mai – onsdag 7.juni, framføring 12.-14.juni. Det foreligger to underlagsfiler, benytt en av dem.
Underlag A: Omsorgsboliger
Underlag B: Administrasjonsbygg.
Lag en problemstilling.
Bruk underlaget som et utgangspunkt og ta egne forutsetninger. Husk at problemstillingen skal være en rød tråd gjennom hele arbeidet.
Vurderingskriterier:
1. Problemstilling og rapport
Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid.
2. Krav til BIM-leveranse
Vis at kravene er tilfredsstilt og dokumentert. Lag en sjekkliste med referanser til de aktuelle kravene. Dette dokumentet legges som første vedlegg.
3. BIM-arbeid, kompleksitet og tegninger
Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. BIM-arbeidets kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med relevant målestokk, målsetting og tekst.
4. Samhandling og informasjonsflyt
Tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter.
5. Framføring
Framføring må være gjennomført for å få eksamenskarakter.
(Dette er den første av 7 sider som videre beskriver leveringsfrister, forslag til rapportutforming og inneholder data for og beskrivelse av underlagene. De neste 6 sidene er ikke tatt med her.)
Vuderingsuttrykk
Fagskolen Oslo benytter både bestått / ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.
Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.
Norsk Standard-studentabonnement kr 500,-
I tillegg må det påregnes ca kr 1000,- for diverse programvarelisenser, bl.a. Snagit.