Målgruppen for studiet er fagarbeidere med utvalgte fagbrev innen elektro- og byggfag og som har interesse for teknologi, klima, miljø og bærekraftige bygg. Søkerne bør ønske å utvide sin tverrfaglige kompetanse innen bygningsautomasjon motivert av interesse, karriereutvikling og arbeidsplassens/sektorens behov for økt kompetanse på området.

Studiet vil være nettbasert med fysiske samlinger og vil samlet utgjøre 15 studiepoeng. Studiet består av seks emner/ moduler, hver med 2,5 studiepoeng. Emnene kan tas uavhengig av hverandre.

Studiets innhold skal bidra til at studentene kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å møte krav og forventninger til tverrfaglig arbeid med bygningsautomasjon. Studieplanens tema og læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene. Samtidig skal det gis faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilbakeføres til bransjen.

Studiet vektlegger sikkerhet i alle faser av bygningsautomasjon, både når det gjelder elektriske installasjoner og digitale løsninger. Studentene skal utvikle forståelse for hvordan sikkerhetskrav og risikovurderinger påvirker planlegging, drift og vedlikehold av tekniske systemer. Studenten skal forstå operatørens rolle og rolle avgrensninger, hvilke oppgaver som kan utføres av operatør, og hvilke som krever fagpersonell, for å sikre trygg og forsvarlig drift.

Emnet «Inneklima og energibruk» gir forståelse for hvordan inneklima og energibruk henger sammen, og hvordan bygg påvirker klima og miljø. Studentene lærer om inneklimaparametere, energieffektiviseringstiltak, miljøsertifiseringer og ulike energisystemer. Kompetansen omfatter å kunne vurdere inneklima, identifisere forbedringstiltak og bidra til bærekraftige løsninger som reduserer energibruk.

Emnet «Systemforståelse av VVS» gir studenten kunnskap om oppbygging og funksjon av ventilasjons, varme- og kjølesystemer, samt prinsipper for romstyring og behovsstyring. Studentene lærer å lese systemskjemaer, identifisere komponenter og forstå samspillet mellom dem. Kompetansen omfatter å kunne bidra til innregulering og optimal drift av VVS-systemer for godt inneklima og energieffektivitet.

Emnet «Bygningsautomasjon» gir studenten kunnskap om styrings- og betjeningssystemer, reguleringsprinsipper og kommunikasjon mellom tekniske systemer. Dette innbefatter kunnskap om SD-anlegg, protokoller og sikkerhet. Studenten lærer å tolke data og bidra til integrasjon av ulike systemer. Kompetansen innebærer å kunne planlegge og drifte automatiserte løsninger som sikrer energieffektivitet og samspill mellom systemer.

Emnet «Informasjonssystemer og datasikkerhet» gir grunnleggende forståelse for nettverksstruktur, IP-konfigurasjon og datasikkerhet i bygningsautomasjon. Studentene lærer om risiko, autentisering, sikring av protokoller og tekniske integrasjoner, inkludert skybaserte løsninger. Kompetansen omfatter å kunne bidra til sikre og effektive informasjons- og nettverksløsninger som ivaretar personvern og driftssikkerhet.

Emnet «Prosjektforståelse og prosjektkoordinering» gir kunnskap om prosjektstyring, roller, entrepriseformer og økonomiske rammer i tekniske byggeprosjekter. Studentene lærer å bruke prosjektstyringsverktøy, følge opp fremdrift og dokumentasjon og håndtere avvik. Kompetansen innebærer å kunne koordinere tekniske installasjoner og sikre god kommunikasjon og kvalitet i tverrfaglige prosjekter.

Emnet «ITB – Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner» gir studenten forståelse for ITB-prinsipper, roller og standarder, samt samhandling mellom tekniske fag. Studentene lærer å identifisere grensesnitt, planlegge dokumentasjonsflyt og bidra til systematisk ferdigstillelse med testing og verifisering. Kompetansen er å kunne koordinere integrerte tekniske installasjoner og sikre kvalitet gjennom prosjektprosessen.

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Det tas sikte på å knytte teori til praksis gjennom erfaringsbasert læring.

Kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i yrkesutøvelsen vektlegges. Underveisvurdering benyttes som en metode for at studentene skal reflektere over sin egen læring i hver modul / hvert emne. Sluttvurderingen i emnene baserer seg på arbeidskrav i emnet.