Bas-rollen, ledelse av sikre og effektive byggeplasser

Bas-rollen, ledelse av sikre og effektive byggeplasser

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Høyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
    • Fagområde
      Byggfag
    • Studieform
      Deltid, Stedbasert
    • Studieprogram
      Bas-rollen, ledelse av sikre og effektive byggeplasser
    • Studiepoeng
      15
    • Studiested
      Oslo
    • Start
      2026 Vår
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt om utdanningen

Bakgrunn fra bransjen og bestilling

Initiativet til studiet kommer fra partene i byggebransjen: Tømrer og byggfagforeningen (Fellesforbundet), Bygningsarbeidernes Fagforeningen (Fellesforbundet), SKANSKA (medlemsbedrift EBA) og Veidekke (medlemsbedrift EBA). Disse bedriftene og organisasjonene vil heretter refereres til som partene. Partene har sammen med Fagskolen Oslo utarbeidet en studieplan for å øke kompetansen blant baser.

Basens rolle i produksjonen på byggeplass er sentral på flere områder. Et godt fungerende arbeidslag eller akkordlag ledet av en bas, har stor betydning for et prosjekts framdrift og produktivitet og er også viktig for lønnsdannelsen i bransjen.

På bakgrunn av bransjens behov og en systematisk kartlegging av nøkkelkompetanser har partene utviklet et studium som skal styrke og tydeliggjøre rollen som bas. Målet er å heve kompetansen til baser, øke yrkesstolthet og status, og samtidig stimulere til rekruttering til bas-rollen. Studiet retter seg mot den virkeligheten der lønn ofte er akkordbasert og tidsmarginene er presset.

Studiet skal være med på å gjøre basen til en tydelig deltaker i prosjektorganisasjonen. Gjennom arbeidet med digitale verktøy, lønn og akkord, HMS, samhandling, arbeidsflyt og læring, trenes studenten i å komme tidligere inn i planleggingen, stille de riktige spørsmålene, avklare forutsetninger og bidra aktivt i beslutninger som påvirker lagets hverdag. Slik styrkes basens rolle i samspillet mellom prosjektledelse, tillitsvalgte, andre fag og eget lag.

En sentral ambisjon er å stimulere til økt produktivitet i byggebransjen. Byggenæringen har over tid hatt utfordringer med svakere produktivitetsutvikling enn mange andre næringer. Studiet svarer på dette ved å rette oppmerksomheten mot faktorer basen kan påvirke: god timing av arbeidsoppgaver, ryddig logistikk, tydelig planlegging, realistisk bruk av akkord og en bevisst prioritering mellom dokumentasjonskrav og produksjon.

Kjernen i studiet er å utvikle respekt og evnen til å gjøre andre gode. Studenten skal utvikle en praksis der han eller hun møter folk med respekt, fordeler oppgaver slik at flest mulig lykkes, og tilrettelegger egen produksjon slik at neste fagarbeider eller neste faggruppe kan overta et ryddig og godt forberedt arbeidsområde. Gjennom å formalisere denne kompetansen i et høyere yrkesfaglig studium ønsker partene å løfte fram basrollen som en nøkkelrolle i prosjektet, og å gi både nåværende og framtidige baser et tydelig faglig fundament å stå på.

Nøkkelkompetanser

Studieplanen bygger på en tett kontakt med bransjen. Innledningsvis i arbeidet med denne studieplanen ble det gjennomført 11 intervjuer med baser fra ulike fag og bedrifter. Innholdet fra disse intervjuene ble sammenfattet til et sett med ulike nøkkelkompetanser som de intervjuede basene så på som essensielt i sin utøvelse av rollen som bas. Disse nøkkelkompetansene danner i igjen grunnlaget for denne studieplanens ulike Læringsutbyttebeskrivelser.

Intervjuene er gjennomført gjennom å bruke metoden Balansekunst. Balansekunst er utviklet av partene i arbeidslivet for å kartlegge kompetanse i ulike næringer.

Om studiet

Studiet er utviklet for baser som står midt i produksjonen og har ansvar både for folk, framdrift og faglig kvalitet. Det tar utgangspunkt i hverdagen på bygge- og anleggsplass, der lønn ofte er akkordbasert, tidsmarginene er små, og basen hele tiden må balansere krav ovenfra med virkeligheten i laget. Gjennom hele studiet arbeides det med å styrke faglig trygghet, rolleforståelse og dømmekraft, slik at studenten som bas kan ta bevisste valg på vegne av laget – både når det gjelder produksjon, sikkerhet, kvalitet og lønn.

Studiet er på 15 studiepoenger og er organisert i to emner (moduler) med to perioder med fysiske samlinger i hvert emne. Hver samling består av tre undervisningsdager, der hver dag har ca. 6 undervisningstimer.  Emnene er på henholdsvis 7 og 8 studiepoeng og har følgende innhold:

I emnet om digitale verktøy, akkord og kvalitetssikring ligger hovedvekten på hva som gjør basen profesjonell i møte med krav til dokumentasjon og styring. Studenten lærer å bruke digitale verktøy på en måte som faktisk støtter produksjonen, ikke bare skaper merarbeid. De får trening i å vurdere hva som er relevant dokumentasjon i ulike situasjoner. Videre jobbes det grundig med tariff, akkord og andre lønnssystemer, der målet er at basen skal være trygg i forhandlinger, forstå konsekvensene av ulike løsninger og kunne forklare ordningene på en ryddig måte for laget. HMS og kvalitet inngår som en naturlig del av dette: Basen skal ikke ta over arbeidsgivers og verneombudets ansvar, men være en våken og tydelig aktør som følger opp sikkerhet og kvalitet i eget lag og vet når saker må løftes videre.

I emnet om samhandling, arbeidsflyt og læring er blikket mer rettet mot menneskene og prosessene i det daglige arbeidet. Her er sentralt innhold respekt, evnen til å gjøre andre gode og timing av arbeidsoppgaver. Studenten arbeider med hvordan basen bygger tillit gjennom måten basen snakker til folk, fordeler jobbene og følger dem opp, og hvordan en bas kan bruke vanlige arbeidssituasjoner som arena for læring og veiledning. Prinsippet om å «gjøre nestemann god» går igjen: både i hvordan man legger opp arbeidet innad i laget, og i hvordan man tilrettelegger for neste faggruppe i rekka. Gjennom arbeid med kommunikasjon, korte og målrettede møter, planlegging av arbeidsflyt og bevisst håndtering av små problemer før de vokser, skal studiet bidra til å utvikle baser som både leverer god produksjon og bygger sterke lag.

Forkortelser og begreper

3d-modeller er byggeprosjekter framstilt i alle tre dimensjoner

Akkord er et lønnssystem hvor fagarbeiderens timelønn er knyttet opp mot utført mengde arbeid. Akkorden vil inneholde enhetspriser for ulike typer arbeid, og vil måles som for eksempel kvadratmeter, løpemeter eller punkter. Arbeidslagets produktivitet vil være avgjørende for utfallet av akkorden.

Bas er leder for et arbeidslag med fagarbeidere og ev. lærlinger. Basen vil i mange tilfeller være valgt av arbeidslaget, og vil kunne ha som ansvar å fremme kravet om akkord overfor arbeidsgiver.

BIM= Bygnings Informasjon Modellering. Tredimensjonale modeller av et byggeprosjekt brukt bl.a. til visualisering, mengdeuttak, kalkulasjon, framdrift og driftsplanlegging.

Byggherreforskriften er en forskrift som fastsetter nærmere regler for et trygt arbeidsmiljø på bygg- og anleggsplasser. Den er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet er sentral tilsynsmyndighet for etterlevelse av både forskriften og lovens bestemmelser.

EBA Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg - EBA er den største bransjeforeningen for entreprenører. Foreningen har 667 medlemsbedrifter med til sammen over 30.000 ansatte og er tilsluttet NHO Byggenæringen og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). 

Fagarbeider er en yrkesutøver som i det norske utdanningssystemet har avlagt og bestått fag- eller svenneprøve og har mottatt fagbrev eller svennebrev.

Fellesforbundet er Landsorganisasjonens (LO) største forbund i privat sektor, med over 175 000 medlemmer. Fellesforbundet organiserer bl.a. bygningsarbeidere og fremforhandler overenskomsten innen byggfag med sin motpart NHO Byggenæringen.

Fellesoverenskomst for byggfag er en sentral tariffavtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i bygge- og anleggsbransjen i Norge.

Framdriftsplan- En framdriftsplan er en detaljert tidsplan for et prosjekt som viser oppgaver, varighet, tidsfrister og ansvarlige personer. Den fungerer som et styringsverktøy for prosjektlederen for å holde oversikt over fremdrift, koordinere arbeid, og sikre at prosjektet holder seg innenfor tidsrammen.

KS- Kvalitetssikring er systematiske og planlagte aktiviteter for å sikre at produkter, tjenester eller prosesser møter definerte kvalitetskrav og forventninger.

HMS står for helse, miljø og sikkerhet og er en samlebetegnelse for alt arbeid som gjøres for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for de ansatte, samt å beskytte det ytre miljøet. Arbeidsgivere er pliktige til å drive systematisk HMS-arbeid for å forebygge skader, ulykker og sykdom. Dette omfatter både fysiske og psykiske forhold på arbeidsplassen, samt forebygging av forurensning.

Læringsutbyttebeskrivelse handler om det du vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er disse beskrevet som utbytte i kunnskap, ferdigheter og gtenerell kompetanse.

Måling av akkord er en metode for å beregne lønn basert på utført arbeid, der lønnen er en prestasjonsbasert betaling for en avtalt sum for en bestemt jobb.

Målekontor: Målekontoret drives av en fagforening og har ansvaret for å måle et stykke utført akkordarbeid. Målekontoret fastsetter den endelige akkorden sammen med arbeidsgiverens motmåler. 

NS3420 er en Norsk Standard (NS) med et kodet system av beskrivelsesmaler (postgrunnlag), som brukes til å identifisere delprodukter og ytelser i bygg-, anleggs- og installasjonsarbeid. Standarden gir et tydelig grunnlag for å kunne utarbeide entydige poster i en detaljbeskrevet prisforespørsel.

SJA- Sikker Jobb Analyse er en systematisk metode for å planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver på en sikker måte. SJA skal gjennomføres før arbeid som kan medføre risiko for ulykker eller helseskader.

Tariffavtale: En tariffavtale er en avtale mellom en bedrift og et fagforbund. I denne avtalen står det hvilke ytelser man minimum skal ha når man jobber i bedriften.

Verneombud er en valgt person i en bedrift eller organisasjon som skal se til at virksomheten ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i tråd med Arbeidsmiljøloven. Verneombud i dette studiet er personer som gjennomfører vernerunder for først og fremst arbeidernes sikkerhet i forhold til fysisk risiko.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelse er det studenten vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. I henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er disse beskrevet som utbytte i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

I tillegg til det overordnede læringsutbyttet har hvert av de to emne læringsutbyttebeskrivelser. De finner du under studiemodeller ved å klikke på det enkelte emne.

Samlet sett skal studiet gi følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Etter fullført utdanning skal studenten:

  • ha bred kunnskap om basens rolle og ansvar i bygg- og anleggsprosjekter, med særlig vekt på HMS, kvalitetssikring, arbeidsflyt, ledelse og lønnsmodeller
  • ha innsikt i lover, forskrifter og standarder som gjelder for produksjon, sikkerhet og kvalitet i byggeprosjekter (inkludert Byggherreforskriften og NS3420)
  • ha kunnskap om ledelse, kommunikasjon, veiledning og hvordan skape trygge og lærende lag i en produksjonshverdag
  • ha kunnskap om akkord, tariff og lønnssystemer, og forstå hvordan disse virker inn på motivasjon og produktivitet
  • ha kunnskap om digitale verktøy og programvare som benyttes i planlegging, rapportering, lønnsarbeid og dokumentasjon
  • kunne holde seg oppdatert på lover, forskrifter, standarder, verktøy og programvare som er aktuelle for produksjonsledelse 
Ferdigheter

Etter fullført utdanning skal studenten kunne:

  • planlegge og lede produksjon i henhold til gjeldende krav til framdrift, HMS, kvalitet og lønnsbetingelser
  • anvende relevante lover, regler og standarder i praktisk arbeid, og bruke verktøy som støtter god produksjonsflyt og sikker drift
  • kommunisere tydelig, involverende og respektfullt med kollegaer, ledelse og andre faggrupper for å fremme samarbeid og felles forståelse
  • gå inn i situasjoner for løse opp og eventuelt bringe videre et viktig spørsmål
  • bruke veiledning og refleksjon aktivt for å støtte læring og mestring for både laget og for utøvelse av rollen som bas
  • finne informasjon og fagstoff som er relevant for basens og arbeidslaget i en yrkesfaglig problemstilling
  • anvende digitale verktøy i daglig produksjon, og bruke disse til dokumentasjon, oppfølging og forbedring av arbeidsprosesser
Generell kompetanse

Etter fullført utdanning skal studenten kunne:

  • ta et helhetlig ansvar som bas i bygg- og anleggsprosjekter, og balansere krav til sikkerhet, framdrift, kvalitet, økonomi, samhandling og arbeidsmiljø
  • bidra til utvikling av en arbeids- og læringskultur preget av tillit, samarbeid og kontinuerlig forbedring
  • handle etisk og profesjonelt i møte med arbeidstakere, ledelse og andre aktører, og være en tydelig og samlende leder
  • bruke sin kompetanse til å forbedre egne og andres arbeidsmetoder, og videreutvikle praksis i møte med nye utfordringer
  • vurdere egen rolle og praksis kritisk og reflektert, og kontinuerlig utvikle sin egen faglige og personlige kompetanse som bas
Opptakskrav

Fag- og svennebrev som gir opptak til studiet

Følgende fag-/svennebrev innenfor utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og elektro og datateknologi gir grunnlag for opptak til «Bas-rollen, ledelse av sikre og effektive byggeplasser»:

anleggsrørlegger, fundamenteringsarbeider, vei- og anleggsfagarbeider, betongfagarbeider, mur- og flislegger, isolatør, taktekker, blikkenslager, industrimaler, maler, rørlegger, tømrer, byggmontør, glassfagarbeider, steinfagarbeider, stillasbygger, elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, telekommunikasjonsmontør, kulde- og varmepumpetekniker og ventilasjonstekniker

Realkompetanse:

Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Yrkespraksis og annen realkompetanse må være relevant for innholdet i det studiet det søkes på slik det går frem av studieplanen for studiet. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet.

Betinget opptak:

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.

Søkere med utenlandsk utdanning:

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse.  Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

Organisering og oppbygging av studiet - fordeling av arbeidstimer

Bas-skolen er et deltidsstudium som gir 15 studiepoeng. Studiet skal organiseres i to ulike emner:

  1. Digitale verktøy, akkord, HMS og kvalitetssikring – 7 studiepoeng
  2. Samhandling, arbeidsflyt og læring – 8 studiepoeng

 Studiet er praksisnært og fleksibelt, og er organisert som et samlings- og praksisbasert studium

Studiet består av:

  • Fire fysiske samlinger ved fagskolen
  • To praksisperioder i studentens egen bedrift eller annen relevant arbeidsplass til sammen to arbeidsuker
  • Tett faglig oppfølging fra fagskolen i hele studieperioden

Den totale arbeidsmengden tilsvarer ca. 400 arbeidstimer, og inkluderer fysiske samlinger, veiledning, praksisrefleksjon, oppgaver og selvstudier. Antall timer per emne til de ulike aktivitetene slik det går fram av tabellen er omtrent likt fordelt mellom samlingene.

Fordeling av timer

 

Emne

Stp

Antall samlinger

lærerstyrt undervisning

Veiledning

Praksis

Selvstudium

Sum

Digitale verktøy, akkord, HMS og kvalitetssikring

7

2

36

30

50

70

186

Samhandling, arbeidsflyt og læring

8

2

36

30

50

90

206

Sum

15

4

72

60

100

160

392

 

Lærerstyrt undervisning i fysiske samlinger utgjør til sammen 72 timer, fordelt på 4 samlinger. Hver samling er hver seg på tre dager. Hver samlingsdag er på 6 skoletimer.

Utover samlingene vil det legges til rette for veiledning. Veiledningen vil foregå gjennom kontakt med den enkelte student, diskusjoner i forumer og besøk på arbeidsplass.

Praksisdelen av studiet skal foregå på studentens egen arbeidsplass, ev. på et avtalt praksissted. Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen og oppmøte på de fysiske samlingene er obligatorisk – se oppmøtekrav under kapitlet om «Vurdering».

Modulene i studiet er å anse som en helhet hvor de tematisk ulike delene og modulene utfyller hverandre. Gjennom å følge progresjonen i studiet skal studenten sitte igjen med et helhetlig læringsutbytte beskrevet i studieplanen. Rekkefølgen vil være Digitale verktøy, akkord, HMS og kvalitetssikring og deretter Samhandling, arbeidsflyt og læring.

Studiemodeller
Bas-rollen, ledelse av sikre og effektive byggeplasser
Arbeidsformer og læringsaktiviteter

Generelt om læringsformer

Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Læringsaktiviteter og pedagogisk tilnærming

Undervisningen i Bas-skolen tar utgangspunkt i studentenes erfaringer og den virkeligheten de møter i arbeidshverdagen. Det legges stor vekt på erfaringsbasert og praksisnær læring, med tydelig kobling mellom teori og praksis. Studiet benytter en kombinasjon av følgende læringsformer:

  • Praksisnær undervisning: Undervisningen tar utgangspunkt i relevante og reelle problemstillinger knyttet til basens rolle.
  • Casearbeid og simulering: Det arbeides med praktiske oppgaver hentet fra studentenes egen arbeidshverdag.
  • Refleksjon og veiledning: Studentene fører logg og får individuell og gruppebasert veiledning fra faglærer.
  •  
  • Problembasert læring: Læring skjer gjennom utforsking av fagrelevante problemstillinger og refleksjon over egen praksis.
  • Samarbeidslæring og erfaringsdeling: Gruppearbeid, diskusjoner og presentasjoner gir rom for kollektiv refleksjon og utvikling.
  • Digital læring og samhandling: Teams og Office 365 benyttes aktivt for kommunikasjon, oppfølging og innleveringer.

Arbeidskrav

Det gis ulike mindre øvelser eller oppgaver som skal løses i løpet av emnet. Dette vil være oppgaver som følger studiets progresjon tematisk. Du skal utvikle og skrive én samlet individuell logg fra øvelsene/oppgavene og praksisperiodene i bedrift.

Praksis og oppfølging

Praksis er ikke en egen modul, men en integrert læringsarena hvor studenten utvikler og dokumenterer kompetanse innenfor studiets hovedtemaer. Denne praksisen skal knyttes opp mot læringsmål som er gått gjennom på samlinger. Studentens oppgave blir å knytte refleksjon og oppløsing til sin egen praksis mellom de ulike samlingene. Det forventes at studenten arbeider aktivt med oppgaver knyttet til:

  • HMS og kvalitetssikring i praksis
  • Lønn, akkord og planlegging
  • Kommunikasjon, veiledning og samhandling
  • Digitale verktøy i produksjon

Dette skal igjen føres inn i arbeidskravet, det vil si loggen fra emnene.

Faglærer følger opp studentene gjennom digitale veiledninger, praksislogger, refleksjonsnotater, bedriftsbesøk og evaluering av arbeidskrav.

Selvstudium og ansvar for egen læring
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten forbereder seg før samlinger og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer på eventuelt egen arbeidsplass. Studenten kan lage egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.

Under Selvstudium skal studentene arbeide målrettet med egen læring mellom samlingene. Arbeidet knyttes tett til egen hverdag som bas eller framtidig bas. Studentene forventes å:

  • lese utvalgt fagstoff (artikler, kompendier, avtaleverk, forskrifter) og koble dette til egen arbeidshverdag
  • arbeide med refleksjonslogg om egne erfaringer som bas / lagleder, med vekt på respekt, akkord, HMS og arbeidsflyt
  • forberede case fra egen byggeplass til bruk i undervisning og gruppearbeid på samling
  • trene på å bruke digitale verktøy (for eksempel prosjektapper, timeregistrering, avviksregistrering) i konkrete arbeidsoppgaver
  • observere og beskrive arbeidsflyt, samhandling og læringssituasjoner i eget lag, og foreslå forbedringer
  • jobbe individuelt med oppgaver gitt på samling (for eksempel korte analyser, sjekklister, skisser til faseplan eller lagsmøte)

Lærerstyrt undervisning og veiledning
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning.

Hensikten er å gi en inngang til emnet innholdsmessig og videre til oppgaver knyttet til det samme temaet.

. Det skal vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder.

Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt og muntlig i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students eller gruppes behov. Veiledningen kan også knyttes til praktiske øvelser som skal gjennomføres på egen arbeidsplass eller andre egnede lokaler.

Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor arbeidskrav at studenten skal levere en logg der det blant annet reflekteres over læreprosessen etter å ha fullførte et emne.

Praktiske øvelser og oppgaver
Oppfølging av studentene under studiets praktiske elementer foregår i skolens tilpassede arealer for digital samhandling eller eventuelt ute i bedrift.

Enklere øvelser utføres av studentene ved bruk av private mobile enheter (nettbrett/smarttelefoner). Dette kan skje utenfor skolens arealer for eksempel på egen arbeidsplass.

Underveis i de ulike emnene blir det vektlagt mindre arbeider, der studentene jobber faglig og på tvers av ulike faggrupper. Oppgavene en viktig del av læringsaktivitetene som gjør studentene i stand til å samarbeide bedre ute på prosjekt i næringslivet. Det vil når det er mulig, bli tilrettelagt for at studenten kan benytte digitale programmer/verktøy som benyttes på egen arbeidsplass, for å løse oppgavene.

Digital læringsplattform:

Fagskolen anvender Teams som læringsplattform, og studentene benytter skolens utstyr og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på Teams.

Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i Teams. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Studentene læres opp til å være aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform. 

Vurdering

Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.

Underveisvurdering og arbeidskrav:

Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:

  • hva studenten kan og har lært
  • hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte

I alle emnene skal studenten arbeide med ett obligatorisk arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskravene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav går frem av emnebeskrivelsene.

Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på Teams.

Studenten får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen tre uker.

Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav.

Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.

Obligatorisk oppmøte

Det er obligatorisk oppmøte til samlingene i studiet, med et minimumskrav om 75 % oppmøte.

Karakter i emnet - sluttvurdering

For å få karakter i emnet, må arbeidskrav i emnet være godkjent. I tillegg til godkjente arbeidskrav, der det krav om 75 % oppmøte på samlinger i emnet. Dersom arbeidskravene ikke er godkjent eller krav til oppmøte ikke er oppfylt, vil studenten normalt ikke bli vurdert med karakter i emnet.

Emnene i studiet vurderes med karakter bestått eller ikke bestått. Grunnlaget for karakteren er arbeidskrav i emnet.

Vurderingsuttrykk:

Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.

De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er:
Bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Regler og vilkår for vurdering: 

For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift:

Evaluering av studiet

Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom interne evalueringer gjennom hele studiet. Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til alle fagskolestudenter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagrådet samt bransjeutvalg hvor dette er et relevant fora. Underveisevalueringer og studentens egne refleksjonsnotater kan benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.

Dokumentasjon

Vitnemål

Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser karakterer og studiepoeng på hele emner som er fullført.

Godskriving og fritak

For utfyllende regler se skolens Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.

Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.

Utgifter

Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er offisielt godkjent og registrert hos NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.