Grunnleggende observasjon og vurdering i helsetjenesten
Grunnleggende observasjon og vurdering i helsetjenesten
- Studiefakta
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
- FagområdeHelsefag
- StudieformDeltid, Nettbasert med samlinger
- StudieprogramGrunnleggende observasjon og vurdering i helsetjenesten
- Studiepoeng10
- StudiestedOslo
- StudieplanansvarligOlaug Elisabeth Vibe
- Start2026 Vår
- Oppstart
- Arkiv
Det er allerede mangel på kvalifisert helsepersonell, og dette forventes å bli et økende problem framover. I NOU 2023:4 «Tid for handling» anbefaler helsepersonellkommisjonen å sette i gang et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram. Hensikten er å fremme arbeidet for bedre organisering av arbeidsprosesser og riktig oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene. Kommisjonen anbefaler å satse mer på utdanning av fagarbeidere som er relevante for helse- og omsorgstjenesten, og blant annet mer satsing på arbeidslivsrelevans og mer bruk av simulering i utdanningene.
Studiet «Grunnleggende observasjon og vurdering i helsetjenesten» er et bidrag til bedre oppgavedeling, noe som blant annet kan innebære at helsefagarbeideren tar over oppgaver som sykepleieren tidligere har utført. For å ivareta pasientsikkerhet blir det viktig å gi helsefagarbeiderne økt kompetanse og gode verktøy for å kunne observere og vurdere pasientens tilstand slik at de raskt kan sette i gang relevante tiltak.
Studiet er utviklet i samarbeid med representanter fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Helsefagarbeideren vil etter å ha gjennomført dette studiet kunne oppdage tidlig forverring av tilstand og kunne handle raskt for å ivareta pasientsikkerhet med bruk av ABCDE-metodikk. Studenten lærer i tillegg å anvende standardiserte verktøy som NEWS2 og ISBAR i møte med pasienter og brukere. I tillegg vil de ha utviklet en profesjonsetisk bevissthet rundt sin utøvelse av disse oppgavene. Denne typen kompetanse er etterspurt innen spesialisthelsetjenesten, helsehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Helsefagarbeidere med denne utdanningen vil være tryggere i sin yrkesutøvelse og være attraktive arbeidstakere.
Studiet har fire fysiske samlinger på dagtid som til sammen utgjør seks dager, der det er krav om minst 80 % oppmøte. I tillegg er det fire nettsamlinger på inntil tre timer hver på ettermiddag. Nettsamlingene avholdes mellom de fysiske samlingene. Avsluttende eksamen, med fysisk møte på skolen, kommer i tillegg.
Mellom de fysiske samlingene og nettsamlingene skal studenten gjennomgå videoer/oppgaver i MedEasy (flippet undervisning). De utvalgte videoene kan studenten se når det passer, men de må være sett før samlingene. I de fysiske samlingene vil det være ferdighetstrening og simulering som bygger på det faglige innholdet i videoene.
Videre påbygging av studiet
Fagskolen vil opprette tilleggsmoduler som bygger på studiet Grunnleggende observasjon og vurdering. Studentene vil i framtiden kunne søke på og få til sammen et studium på 60 studiepoeng innen observasjon og vurdering. Studentene vil da kunne velge mellom påbyggingsmoduler rettet mot primærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten.
Forkortelser
HLR = hjerte- og lungeredning
ABCDE = luftveier, pusting, sirkulasjon, våkenhet og eksponering (airways, breathing, circulation, disability and exsposure)
NEWS2 = National Early Warning Score
ISBAR = Identifikasjon, Situasjon, Bakgrunn, Aktuell tilstand og Råd (Identify, Situation, Background, Assessment and Recommendation)
RF = respirasjonsfrekvens
SpO2 = perifer oksygenmetning
BT = blodtrykk
GCS = Glasgow Coma Scale
ACVPU =Alert (våken), Confusion (forvirret), Voice (reagerer på tale), Pain (reagerer på smerte) og Unresponsive (ingen reaksjon)
Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Det er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For Grunnleggende observasjon og vurdering i helsetjenesten ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket.
Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også et mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres bransjen. Samlet læringsutbytte oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene. Studiet har bare ett emne, slik at overordnet læringsutbytte og læringsutbyttet for emnet er det samme.
Studenten
- har kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi som grunnlag for observasjoner, målinger og relevante tiltak
- har kunnskap om sentrale kliniske observasjoner, målinger og tiltak ved akutt tilstand
- har innsikt i hvorfor og hvordan målinger utføres, og hvordan disse danner grunnlag for videre handling
- har kunnskap om innhold i standardene ABCDE (airways, breathing, circulation, disability, exposure), NEWS2 (National Early Warning Score) og ISBAR (Identifikasjon, Situasjon, Bakgrunn, Aktuell tilstand og Råd) og kan oppdatere seg på endringer i disse
- forstår hvordan observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse bidrar til effektiv ressursbruk og bedre pasientsikkerhet i helsetjenesten.
Studenten
- kan utføre korrekt HLR med riktig kompresjonsdybde, frekvens og teknikk, inkludert innblåsinger og bruk av hjertestarter (AED).
- kan observere og vurdere luftveier og respirasjon, utføre målinger av respirasjonsfrekvens og oksygenmetning (SpO₂), og iverksette relevante tiltak innenfor eget ansvarsområde.
- kan observere og vurdere sirkulasjon, utføre målinger av puls, blodtrykk og kapillærfylling, og iverksette relevante tiltak innenfor eget ansvarsområde.
- kan vurdere bevissthet og mental tilstand ved hjelp av GCS (Glasgow Coma Scale ), ACVPU (Alert, Confusion, Voice Pain og Unresponsive) og iverksette relevante tiltak innenfor eget ansvarsområde.
- kan observere, vurdere temperatur og ytre faktorer, inkludert sår, ødemer og hudforandringer, og iverksette relevante tiltak innenfor eget ansvarsområde
- kan beregne NEWS2-score basert på målinger, og vite når og hvem som skal kontaktes for videre oppfølging.
- kan rapportere kliniske observasjoner ved hjelp av strukturert og profesjonell kommunikasjon i henhold til ISBAR.
- kan finne og anvende fagstoff og oppdatert informasjon om ABCDE, NEWS2 og ISBAR fra anerkjente kilder.
Studenten
- kan identifisere tidlige tegn på forverring i pasientens tilstand og handle raskt for å ivareta pasientsikkerheten.
- kan anvende ABCDE, NEWS2 og ISBAR i kommunikasjon med internt og eksternt helsepersonell.
- kan reflektere over egen praksis i lys av profesjonsetiske prinsipper.
- kan bruke observasjons- og vurderingskompetanse til å forbedre pasientsikkerhet på egen arbeidsplass.
For utfyllende regler se skolens lokale forskrift.
Det generelle grunnlaget for opptak er relevant fag-/svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse.
Realkompetanse
Søkere som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført videregående opplæring fra andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere med utdanning utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis oversatt av autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse med yrkesfaglige utdanningsprogram som inngår i opptaksgrunnlaget.
Krav til norsknivå (og ev. engelsknivå)
Søkere med utdanning utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 etter Europarådets referanserammeverk for språk.
Relevante fag-/svennebrev
Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet er:
Helsefagarbeider, ambulansearbeider og helsesekretær
Organisering av samlinger og aktivitet mellom samlingene
Studiet består av fysiske samlinger, nettbaserte samlinger og «flippet undervisning» (videoer i MedEasy) over ett semester (12 uker). Nedenfor er det en oversikt over oppbyggingen og når de ulike elementene vil foregå. Legg merke til at nettsamlingene foregår synkront (“sann tid”), mens arbeidet med nettressurser (den flippede undervisningen) kan studenten gjennomføre når studenten ønsker i forkant av samlingene (asynkront).
|
uke |
Tema/aktivitet |
Organisering |
|
1 |
Kick-off og oppstart HLR og luftveier |
2 dager - fysisk samling |
|
2 |
Arbeid med nettressurser |
Asynkron |
|
3 |
Nettsamling |
3 timer på ettermiddag - synkron |
|
4 |
Respirasjon og sirkulasjon |
2 dager - fysisk samling |
|
5 |
Arbeid med nettressurser |
Asynkron |
|
6 |
Nettsamling |
3 timer på ettermiddag - synkron |
|
7 |
Bevissthet / akutt forvirring |
1 dag - fysisk samling |
|
8 |
Arbeid med nettressurser |
Asynkron |
|
9 |
Nettsamling |
3 timer på ettermiddag - synkron |
|
10 |
Omgivelser/helkroppsundersøkelse Oppsummering mot eksamen |
1 dag - fysisk samling |
|
11 |
Nettsamling |
3 timer på ettermiddag - synkron |
|
12 |
Eksamen: Praktisk og muntlig |
Fordelt på 2 dager (30 min. per student) |
Fordeling av arbeidstimer
|
Aktivitet |
Studie-poeng |
Lærerstyrt aktivitet/ |
Veiledning |
Selv-studium |
SUM timer |
|
Sum timer |
10 |
93 |
60 |
97 |
250 |
|
Fordeling av styrt aktivitet/undervisning Fysiske samlinger Eksamen Flippet – arbeid med nettressurser Nettsamling |
|
45 15 21 12 |
|
|
|
Sum timer (250 timer) er summen av:
- Styrt aktivitet (samlinger, eksamen, arbeid nettressurs og samlinger)
- Veiledning på nett
- Beregnet tid til selvstudium, inkludert oppgaveskriving
Lærerstyrt undervisning og veiledning
«Flipped Classroom» eller «omvendt undervisning» er en metode som snur tradisjonell undervisning på hodet. Studentene jobber med ulike læringsressurser før samling, mens tiden på samlingen brukes til aktiv læring. I dette studiet vil studentene ha tilgang til MedEasy, et læringsunivers som inneholder videoer, oppgaver og annet relevant materiale for studiet.
Før hver felles samling er det et arbeidskrav at studentene har sett gjennom de aktuelle videoene og svart på en skriftlig oppgave som er aktuell for samlingen. På denne måten vil de ha tilegnet seg nødvendige teoretiske kunnskaper for samlingen.
På de fysiske samlingene vil studentene anvende teorien i praktiske øvelser/simuleringer.
I de nettbaserte samlingene vil undervisningen være en kombinasjon av lærerstyrt teori, veiledning og arbeid i grupper på nett.
Simulering
Metode
Simulering er en pedagogisk metode der det brukes simulerte pasienter, situasjoner eller miljøer for å trene helsepersonell i kliniske ferdigheter, beslutningstaking og teamarbeid uten risiko for ekte pasienter. For å simulere pasienten kan det brukes andre studenter eller simuleringsdukker. Studenten øver på observasjon, ferdigheter og teamarbeid.
Simulering i team
Etter den teoretiske delen vil studentene arbeide i grupper med realistiske scenarier som simulerer ekte kliniske situasjoner. Ved å løse simuleringsoppgaver sammen, trener de på å styrke kommunikasjonen og samarbeidet, noe som er avgjørende i helsevesenet.
Læreren vil fasilitere simuleringen med aktuelle caser slik at studentene skal oppleve trygghet i situasjonen og gjennomføringen.
Refleksjon
Etter simuleringen vil det bli gjennomført en debriefing – en samtale om hendelsesforløpet under simuleringen. Studentene får mulighet til å reflektere over egen læring, diskutere erfaringer og få konstruktiv tilbakemelding fra både medstudenter og læreren. Denne refleksjonsprosessen er avgjørende for å utvikle kritisk tenkning, profesjonsetikk og til å bruke erfaringene til å forbedre fremtidig praksis.
Selvstudium
Selvstudium innebærer å arbeide med de skriftlige oppgavene og lærestoffet mellom samlingene. Studentene kan gjerne bruke lengre tid enn anslått til å se gjennom videoene, slik at lærestoffet er forstått. I tillegg må studenten forberede seg til eksamen ved å repetere alt lærestoffet. Struktureringen av temaene, videoene og oppfølgingene på både de nettbaserte og fysiske samlingene gir studentene et godt grunnlag for å ta ansvar for egen læring.
Digital læringsplattform
Fagskolen anvender Teams som læringsplattform. Studentene benytter egen PC i samlingene, ved flippet undervisning, i nettsamlinger og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere og veiledere foregår i Teams. Dette inkluderer veiledning, underveisvurdering, sluttvurdering og gruppesamarbeid. Teams er også plattform for utveksling av dokumenter og utlevering og innlevering av skriftlige arbeidskrav. I tillegg til Teams benyttes nettressurser for læring som MedEasy.
Underveisvurdering
Underveisvurderingen gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Oppmøtekrav
Studentene må ha 80 % oppmøte på de fysiske samlingene. Dersom en student ikke oppfyller oppmøtekravet, kan studenten bli nødt til å ta studiet på nytt.
Arbeidskrav
I studiet er arbeidskravene relatert til temaene i de fysiske samlingene.
Studiet har følgende arbeidskrav som studentene skal gjennomføre før den andre, tredje og fjerde samlingen:
- Videoer
Se gjennom angitte videoer for temaene. For å få godkjent arbeidskravet, må det gå frem av MedEasy at videoene er sett av studenten.
- Individuell skriftlig oppgave knyttet til videoene
Den skriftlige oppgaven består av åtte-ti aktuelle spørsmål knyttet til temaet. Svarene vil kunne kreve både faktakunnskap, begrunnelse og refleksjon. Et utvalg av spørsmålene vil kunne inngå i den muntlige delen av eksamenen. For å få arbeidskravet godkjent, må innholdet vurderes til karakteren bestått.
- Simuleringsoppgave i gruppe
For å få arbeidskravet godkjent må studentene:
- gjennomføre og være aktive deltakere i simuleringen
- vise refleksjon over egen læring, diskutere egne erfaringer og gi respons på tilbakemeldinger
Innlevering og godkjenning
Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på Teams.
- Studenten får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen tre uker.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskravet, for eksempel til lengde, oppsett, framføring og lignende. I tillegg må innholdet vurderes til en beståttkarakter der dette er angitt.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig samtale og simulering vil studenten måtte utføre fremlegget på et senere tidspunkt. Se ellers oppmøtekrav.
Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.
Eksamen
Studiet avsluttes med eksamen. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering. I tillegg må studenten ha minst 80 % oppmøte på de fysiske samlingene.
Eksamen består av en praktisk simulering i gruppe og en muntlig individuell samtale i etterkant. I samtalen skal studenten reflektere og begrunne observasjoner, vurderinger og handlinger som ble gjennomført i simuleringen og svare på utvalgte spørsmål fra innleverte skriftlige arbeidskrav. Det settes en samlet karakter som baserer seg på både simuleringen og samtalen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakter bestått / ikke bestått benyttes.
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Dette er en nasjonal spørreundersøkelse som sendes ut til alle fagskolestudenter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapporter), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet, emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd og antall studiepoeng.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som dokumenterer oppnådde karakterer og studiepoeng.
Godskriving og fritak
Søknad om godskriving eller fritak må sendes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.
For utfyllende regler vises det til skolens Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klagebehandling ved Fagskolen Oslo.
Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, osv.), læremidler og egen PC. Alle studiene er offisielt godkjent og registrert hos NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.