FTD03K Teknisk Medieproduksjon

Produksjon av levende bilder blir en stadig mer sentral del av det moderne mediesamfunnet. Innhold som før var forbeholdt de store TV-kanalene, leveres nå via nett og mobil gjennom et mylder av plattformer og innholdsleverandører.  

Streaming og flerkameraproduksjoner inngår i økende grad i arbeidet til større mediehus og nettaviser, så vel som i offentlige og private virksomheter med informasjonsbehov. Den teknologiske utviklingen gjør det mulig for arrangører av alt fra sportsbegivenheter, kulturarrangementer, seminarer og debatter til selv å nå ut til sitt publikum. Produksjonene blir stadig mer avanserte, noe som stiller sterkere krav til både praktiske og teoretiske ferdigheter. 
Fagskoleutdanningen innen fagretningen Teknisk medieproduksjon skal gi kandidaten den nødvendige kompetansen til å levere varierte audiovisuelle produksjoner, direkte og i opptak, på et profesjonelt nivå for et spekter av oppdragsgivere.

Utdanningen skal sikre at kandidaten får ferdigheter til å produsere, redigere og publisere levende bilder på ulike kanaler. Kandidatene får yrkesrettet kunnskap som kan tas i bruk direkte.  
Fagretningen Teknisk medieproduksjon omfatter arbeid med levende bilder og flerkameraproduksjoner, fra research, dramaturgisk så vel som teknisk planlegging, via gjennomføring og regi til etterarbeid. En profesjonell utøver trenger både praktiske ferdigheter for å løse oppgaver og problemer, og teoretiske kunnskaper om metoder, prinsipper og begreper. Gjennom fagretningens emner, multimedieteknikk, foto, bilderegi, pre- og postproduksjon, flerkameraproduksjon og dramaturgi tilbyr utdanningen tidsmessig oppdatert faglig kompetanse.

Gjennom studiet skal kandidatene utvikle seg til å bli reflekterte yrkesutøver og få et grunnlag for livslang læring og for kontinuerlig omstilling.

For å bli tatt opp på studiet, kreves minimum et av følgende punkter: 

Følgende opptakskrav gjelder: 

1. Fullført og bestått videregående opplæring medieproduksjon VG2, eller relevant fagbrev/svennebrev som fotograf eller mediegrafiker.

Eller 

2. Generell studiekompetanse.  

Eller 

3. Realkompetanse, se eget punkt nedenfor. 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan bli tildelt plass på vilkår om bestått fagprøve (betinget opptak). 
Eldre fagbrev innenfor feltene over vil også kvalifisere for inntak. 
Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke fritak for et eller flere emner dersom studenten kan dokumentere å ha tatt tilsvarende emner fra før.
Søker kan ta hvert enkelt emne for seg selv. Etter gjennomført og bestått emne får studenten karakterutskrift.
 

Realkompetansevurdering 

Fagskoleforskriften § 2 Bokstav b gir følgende definisjon av realkompetanse: 

«Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.» 

Fagskoleforskriften § 2 Bokstav c gir følgende definisjon av realkompetansevurdering: 

«Realkompetansevurdering: Måling av realkompetansen opp mot kriterier fastsatt i gjeldende læreplan eller studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til fagskoleutdanning eller fritak for emner som del av en fagskoleutdanning.» 
Studiet er delt inn i emner. Det er også mulig for studenten å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emne eller realkompetanse fra før. 
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet. 
Det er kun søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, som kan tas opp etter realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering blir gjort opp mot de formelle opptakskravene i punkt 1.3. 

Ved realkompetansevurdering må søkeren begrunne søknaden på følgende måte: 

1. Fyldig CV med relevant inneholder for opptak.

2. Relevante attester. 

3. Essay på 1-2 maskinskrevne sider med begrunnelser for at studenten er egnet til studiet, bakgrunn. Interesser, mål og forventninger.

4. Arbeidsprøver 

CV, arbeidsprøver, attester og essay danner grunnlaget for utvelgelse til intervju/opptaksprøve. 

Søking, opptak, poengberegning, vurdering og rangering av søkere  

Søking, opptak, poengberegning og rangering gjøres gjennom Samordna opptak.

Utstyr studenten må ha tilgjengelig

Alle studenter må disponere bærbar datamaskin kapabel til lett videoredigering og kamerautstyr egnet for videoopptak.
Dette er grunnleggende ting studenten må ha for å kunne levere arbeidskrav og oppgaver for å vurderes og bestå i mange av emnene.
Som studenter får du tilgang til nødvendig programvare som Office 365, komplett Adobe Creative Cloud-pakke som inkluderer Photoshop, Premiere og After Effects.  
Derfor stiller vi følgende krav til datamaskinen: 
Uansett fabrikat, må datamaskinen være av en slik art at den kan behandle og takle Adobe Premiere Pro og After Efects, som er ressurskrevende programvarer. Det er derfor viktig at du har en datamaskin som minst oppfyller Adobe sine krav.  

Se: https://helpx.adobe.com/no/premiere-pro/system-requirements.html 

I tillegg må dere også ha: 

• Ekstern mus  
• SDD-disk for lagring og redigering opptak
• Headset med mikrofon til nettforelesninger
• Webkamera med nødvendig programvare  
• Internettilgang med tilstrekkelig hastighet for streaming av video/lyd  
• Tilgang til skytjeneste som Onedrive, Dropbox eller liknende (Studentene får tilgang til Onedrive som en del av officepakken.)  

Organisering av studiet 

Utdanningen er nettbasert (samlinger og nett) og blir gjennomført over to skoleår (1,5 års fulltidsutdanning over to år). Utdanningen ved fagskolen er et deltidsstudium.  
Utdanningen er plassert på nivå 5: Fagskole 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Fagretningen er bygd opp av emner. Et emne består av et eller flere temaer.  
Utdanningen i teknisk medieproduksjon har et omfang på 90 Studiepoeng. Studentenes arbeidsbelastning er delt i samlings- og nettbasert undervisning, veiledning og selvstudier.  

Total arbeidsbelastning vil utgjøre 1305 timer pr år, eller totalt 2610 timer.  

Utdanningen fullføres over 2 år med 45 Studiepoeng pr. skoleår.  
It´s learning brukes som læringsplattform. 

Utdanningstilbudets kode: FTD03N

Studiets oppbygging 

47% av studiet er selvstudium og ca 53% er lærerstyrt undervisning og veiledning, fordelt på samlinger, veiledning og ulike aktiviteter.

Samlinger  

Hvert studieår er det 2 fysiske samlinger på 3-5 dager. Hver dag á 9,0 timer. Resten er nettbaserte spredd ut over skoleåret i form av kortere samlinger, på ca. 1,5 – 2 timer  
Detaljert plan finnes på læringsplattformen.

Undervisningen ved fagskolen tar utgangspunkt i nyere pedagogisk forskning. Som lærere har vi fokus på å veilede studentene til en mest mulig effektiv læring. Læreren skal legge til rette for at studentene er aktive i sitt læringsarbeid.  Vi velger å aktivisere studentene mest mulig og kutte i antall forelesninger. Sentralt i vår pedagogikk er lærerens relasjon og dialog med studentene. Studentenes egenaktivitet og egenvurdering er også sentralt. Læringsarbeidet skal foregå både individuelt og i grupper. 

Læringsaktivitetene skal være relevante og målrettet i forhold til læringsutbyttebeskrivelsen til utdanningen. I det pedagogiske arbeidet vektlegger vi i tillegg til faglig utvikling at studentene utvikler evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Vi velger også å legge vekt på at studentene skal utvikle evnen til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv, og at de skal kunne foreta etiske refleksjoner. 

Vi ser det som vesentlig at vi benytter toveis dialog i vår undervisning. Når fagstoffet blir presentert av læreren i klasserom eller over nett, vil dialog med studentene og deres praktiske erfaring, danne grunnlag for å skape gode diskusjoner i klassen.

I vårt læringsarbeid vil vi benytte mange undervisningsformer og læringsaktiviteter. Prinsippet om variasjon i undervisningen gjør at vi benytter mange forskjellige undervisningsmåter og læringsaktiviteter. Studentene skal ha mulighet til å påvirke valg av læringsaktivitet. Det faglige innholdet i undervisningen vil også være med på å styre valget av læringsaktiviteter. I vårt nett- og samlingsbaserte studium vil vi mellom samlingene benytte digital kommunikasjon. Vi vil vektlegge veiledning og oppfølging av enkeltstudenter og grupper gjennom dialog. 

Aktuelle undervisningsformer og læringsaktiviteter er: 

• forelesing 
• nettforelesninger 
• dialogpreget undervisning med erfaringsdeling 
• praksisorientert undervisning med arrangerte og tilrettelagte øvinger 
• gruppeoppgaver og individuelle oppgaver med veiledning i grupper og individuelt 
• muntlige framlegg/presentasjoner 
• prosjektarbeid med tverrfaglig fokus 
• ekskursjoner/studieturer 
• praktisk arbeid 
• mappemetodikk (arbeidsmapper og vurderingsmapper) 
• logg 
• observasjon og refleksjon 
• refleksjon over eget og andres arbeid 
• refleksjonsnotat 
• medstudentvurdering 
• vurdering som læring 
• vurdering for læring 
• fagsamtaler 
• forbedringssamtaler 
• selvstudium 
• nettstøttet læring med videosnutter 
• opptak av undervisning som gjennomføres på samlinger og over nett. 
• omvendt klasserom 
• arbeidskrav 

Den individuelle veiledningen vil foregå både synkront og asynkront.  
Den synkrone veiledningen og oppfølgingen av den enkelte student følger en plan som blir utarbeidet til hver enkelt student.  
 
En gang i semesteret bør studenten ta kontakt med faglærer eller e-læringskoordinator, for en samtale. Temaene i disse møtene knyttes til fremdrift, egen læring, og eventuelle problemer.  

Det blir også gjennomført muntlig og synkron veiledning knyttet til innlevering av arbeidskrav. Dette kan skje enkeltvis eller gruppevis (alt etter typen oppgave). Det er ingen øvre grense for hvor mye veiledning den enkelte kan få. 

Verktøyet til bruk i den synkrone veiledningen og oppfølgingen er konferanseverktøy er Zoom, Skype, Teams og liknende. 

Den asynkrone veiledningen blir gitt i form av tilbakemeldinger på innsendte arbeidskrav og oppgaver med videre. Det brukes også direkte kontakt mellom student og lærer eller omvendt via e-post eller meldinger på Its’learning eller andre meldingstjenester. Lærerens meldinger blir gitt via Its’learning, men det er også viktig å besvare alle former for henvendelser fra studentene uansett kanal. 

Når det gjelder læringsaktiviteter på nett, er disse ulike fra emne til emne (ut fra emnets egenart). Emnelærer utarbeider en plan for disse aktivitetene og markerer i denne hva som er obligatoriske arbeidskrav. 

I alle emner er arbeidskravene det sentrale å forholde seg til. Nettaktivitet kan være et eller flere av disse. Det er obligatorisk å levere inn/delta i minimum 80%.

Kandidaten

• har kunnskap om medietekniske begreper, teorier, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen medieproduksjon  
• har kunnskap om utstyr, programvare og prosesser som benyttes innen medieproduksjon  
• har kunnskap om multimedial preproduksjon og post-produksjon 
• har kunnskap om kommunikasjonsmodeller som prosessmodellen, Lasswells kommunikasjonsmodell og kulturfiltermodellen. 
• har kunnskap om drift og vedlikehold av medietekniske systemer og utstyr  
• har kunnskap om prosjekt-, økonomi-, og kvalitetsstyring  
• har kunnskap om risikovurdering i de ulike faser av medieproduksjon  
• har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot tekniske medieproduksjoner  
• kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende etiske normer og regler, lover og forskrifter. Herunder Vær Varsom-plakaten, Redaktør-plakaten, personvernloven og dronereglement  
• har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen medieproduksjon og kjennskap til yrkesfeltet  
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor medieproduksjon gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen  
• kan holde seg faglig oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling  
• kjenner til den historiske tekniske utviklingen i den audiovisuelle bransjen   
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen mediebransjen  

Kandidaten

• kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og gjennomføring av tekniske medieproduksjoner 
• kan gjøre rede for valg av relevant produksjonsutstyr til ulike medieproduksjoner  
• kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt i medieproduksjoner  
• kan utarbeide risikovurdering tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov  
• kan reflektere over egen faglige utøvelse innen medieproduksjoner og justere disse ved behov   
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til medieproduksjon og vurdere relevansen for mediefaglige problemstillinger  
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor teknisk medieproduksjon og kommunikasjon, og behov for iverksetting av tiltak

Kandidaten

• kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen teknisk medieproduksjon alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt  
• kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov   
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen medieproduksjon på tvers av fag som journalistikk, reklame, informasjon og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, myndigheter og kommunale instanser  
• kan utveksle synspunkter på mediefaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen mediefaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis  
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen medieproduksjon som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon 

Vurdering 

Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens mål og innhold. Vurderingene er tverrfaglige og hele emnets innhold skal til slutt bli vurdert samlet. Mappevurdering skal bli brukt.  

Vurdering skal kunne bli brukt til å måle kompetansen til studenten og fremme læring. Når vurdering skal måle kompetansen benytter vi begrepet sluttvurdering. Sluttvurdering skal måle kompetansen på slutten av undervisningen i et emne. Underveis benytter vi skriftlige og muntlige tilbakemeldinger på prosjektoppgaver, gruppeoppgaver, arbeidskrav, innleveringer og liknende.

Når vi benytter vurdering som redskap for at studentene skal lære mer, er dette formativ vurdering. Denne vurderingen skal være slik at studenten kan benytte vurderingen til å forbedre/oppdatere seg og arbeide med de områdene der de har manglende kompetanse. På denne måten blir vurdering en rettledning for studenten. Denne formen for vurdering blir benyttet på alle arbeidskrav som studenten skal gjennomføre i de enkelte emnene. Eksempler på dette, er oppgaver, innleveringer, presentasjoner med mer. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. I mange sammenhenger får studenten et godt utbytte av både skriftlig og muntlige tilbakemeldinger. 

Etter fristen for innlevering av arbeidskrav, kan oppgaven fremdeles forbedres, men ny vurdering vil ikke bli gitt før i sluttvurderingen. Alle besvarte arbeidskrav blir lagt i arbeidsmappen til studenten, se punkt 4.4 som beskriver arbeidsmappe. 

Når vurdering skal være en læringsmetode, blir begrepet «vurdering for læring» benyttet. Typisk for denne vurderingsformen er at studenten vurderer sitt eget eller medstudenters arbeid. En effektiv læringsmetode er at studentene setter seg inn i andre studenters arbeid. Når studenter skal vurdere andre sitt arbeid, oppstår det ofte gode drøftinger og refleksjoner. 

Ved å benytte vurdering som læringsmetode, ønsker vi at studentene skal kunne lære så vel av hverandre som av læreren. Vi fremmer med dette en aktivitet som gjør studentene bevisste på egen kompetanse.

Arbeidskrav 

Vi benytter arbeidskrav i alle emner. Formålet med arbeidskravene er å sikre en progresjon i læringen og en jevnest mulig arbeidsinnsats gjennom studiet. Arbeidskravene inngår i den formative delen av læreprosessen. 

Arbeidskravene kan bestå av ulike læringsaktiviteter som kan være individuelle eller i grupper. Faglærer vurderer arbeidskravene. For å få sluttvurdering må studentene ha utført de arbeidskravene som blir krevd i de enkelte emnene. Disse arbeidskravene må være godkjente. 

Dersom studenten ikke har levert arbeidskravet innen fristen for innlevering, blir ikke arbeidskravet godkjent. Studenten kan kontakte lærer om utsettelse før innleveringsfristen. Læreren kan i slike tilfeller lage avtaler med studentene.  

Sentralt er semesteroppgaven som består av flere arbeidskrav som vanligvis dekker alle emnene som det er undervist i semesteret. Ellers suppleres det med enkeltstående arbeidskrav i de emnene der det er nødvendig. 

Mappemetodikk 

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette blir oppnådd ved at arbeidsoppgaven ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men blir benyttet som et ledd i læringsprosessen og som grunnlag for videre veiledning av studenten.  

Målet er tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læringsprosessen. Studenten skal også lage et eget, avsluttende refleksjonsnotat om progresjon og læringsprosess samt logger som er lagt i arbeidsmappen for det enkelte emne.  

Arbeidskravene skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i emnene. Beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort skal også være med. Dokumentasjonen skal bli vurdert av lærer som gir fortløpende tilbakemelding til studenten.  

Studenten kan bearbeide arbeidskrav etter innleveringsfristen og kan be om at et utvalg av oppdaterte arbeidskrav blir tatt opp til ny vurdering under sluttvurderingen.  

Utvalget blir bestemt av lærer i samarbeid med studenten. Studenten skal få beskjed om utvalget i rimelig tid før endelig dato, slik at de har tid til å bearbeide/forbedre arbeidskravene. 

Utvalget skal inneholde bearbeidede innleveringer fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende refleksjonsnotatet for emnet. Dette danner grunnlag for sluttvurderingen i emnet. Det blir benytt bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått.  

Semesteroppgave og sluttvurdering 

Studenten blir fortløpende vurdert ut fra innleveringer/praktisk arbeid i semesteroppgaver og andre arbeidskrav. Semesteroppgaven er en hovedoppgave hvert semester som omfatter arbeidskrav i flere emner. Semesteroppgaven kan utføres i gruppe eller individuelt. 

Dersom en gruppeoppgave skal inngå i sluttvurderingen, må det leveres individuelle besvarelser i form av refleksjon eller lignende. 

Sluttvurdering gir uttrykk for kompetansen som er oppnådd i emnet og vurderes ut fra et utvalg av de leverte arbeidskrav og praktisk utøvelse. 

Sluttvurderinger 

I hvert emne skal det gjøres en sluttvurdering av studenten etter læringsutbyttet i emnet. Vurderingsgrunnlag og kriterier er beskrevet i studieplanen. 

Det blir gitt en helhetsvurdering av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til studentene i alle tema i emnet. 

Det er læreren eller lærerne (hvis det er flere) som gjennomfører sluttvurderingen. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan få endelig karakter i et emne. 

Kvantitativ forklaring av karaktertrinn  

Vurderingen blir gjennomført slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag at studentene har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik som det er beskrevet i den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått.

Vitnemål 

Studenter som har fullført og bestått fagskoleutdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanningens tittel, navn på skolen, omfanget av utdanningen i studiepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er også med. 

I hvert emne står det omfang i form av studiepoeng og oppnådde karakterer i emnene og eventuelle eksamenskarakterer. For at det skal kunne bli skrevet ut vitnemål, må hele studiet være fullført og bestått. Dette gjelder enkeltemner og emner som er trukket ut til eksamen. 

Karakterutskrift  

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium eller som har fullført, men ikke bestått utdanningen, blir det utstedt karakterutskrift for antall avtalte emner som er fullført.