VUKARR Videreutdanning i karriereveiledning
Videreutdanning i karriereveiledning
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Videreutdanning i karriereveiledning retter oppmerksomheten mot behovet for helhetlige karriereveiledningstilbud i et livslangt perspektiv. Videreutdanningen er på 60 studiepoeng som tas på deltid over to år. Studiet er delt i fire emner på 15 studiepoeng, som tilsvarer de fire første emnene på master i karriereveiledning. Hvert av emnene har avsluttende eksamen.
Nasjonalt er det et mål å øke tilgangen til tjenestene, styrke kvaliteten i karriereveiledningen og bidra til likeverdige tilbud for unge og voksne i alle livsfaser. Studiet er et tiltak for å styrke og profesjonalisere karriereveiledningen som tilbys på tvers av sektorer, og tar utgangspunkt i følgende fire emner:
-
- Karriereveiledning – prosesser og arbeidsmåter
- Karriere, karrierevalg og karriereveiledning – teoretiske perspektiver
- Arbeid, utdanning og sosial inkludering
- Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv
Emne 1: Karriereveiledning – prosesser og arbeidmåter
I emnet utvikler studentene sin innsikt i karriereveiledningsprosessen. Det innebærer å videreutvikle evner til å planlegge, begrunne, gjennomføre, kritisk vurdere, evaluere og utvikle karriereveiledning som ivaretar veisøkeres karrierekompetanse. I emnet integrerer studentene veiledningsteori og -metoder i sine personlige arbeidsmåter. De lærer å reflektere faglig og systematisk over sine erfaringer og egen karriereveilederrolle, i den hensikt å utvikle sin kompetanse som karriereveileder for både individer og grupper.
Emne 2: Karriere, karrierevalg og karriereveiledning – teoretiske perspektiver
Emnet tar for seg ulike karriereteoretiske retninger, og retter et kritisk blikk på hvordan de ulike teoriene kan nyttiggjøres i profesjonell karriereveiledning. Emnet retter seg særlig mot utviklingen av den enkelte karriereveileders kompetanse i å vurdere og planlegge karriereveiledning basert på en avansert teoretisk forståelse. Emnet legger til grunn et livslangt perspektiv på karriereutvikling, med et spesielt fokus på overgangsfaser i den enkeltes livsløp. Emnet ser på karriereutvikling som en prosess hvor menneskets mange livsroller og ulike kontekster må tas med i betraktning i planlegging og gjennomføring av karriereveiledning.
Emne 3: Arbeid, utdanning og sosial inkludering
Emnet tar utgangspunkt i at god karriereveiledning forutsetter innsikt i hvordan utdanning, arbeid og sosialt liv innvirker på menneskers livsvilkår. Sentrale tema som vektlegges er blant annet aktuelle historiske utviklingslinjer i samfunnets politikk knyttet til organisering av arbeid og utdanning, og mekanismer for inkludering og ekskludering. I tillegg tar emnet for seg kjønn, kultur og klasse som sentrale strukturelle dimensjoner, samt ser på betydningen av sosial rettferd og individets verdighet i et arbeidsliv i konstant endring.
Emne 4: Karriereveiledning i et individ- og samfunnsperspektiv
I vår samtid blir karriereveiledning både betraktet som et politisk redskap og en individuell service. Dette emnet retter fokus mot potensielle spenninger, muligheter og etiske utfordringer som kan finne sted mellom samfunnets behov og individets behov.
Videreutdanning i karriereveiledning retter oppmerksomheten mot behovet for helhetlige karriereveiledningstilbud i et livslangt perspektiv. Studiet er delt i fire emner på 15 studiepoeng, som tilsvarer de fire første emnene på master i karriereveiledning. Hvert av emnene har avsluttende eksamen.
Videreutdanningen er erfaringsbasert og knyttes både til grunnlagsforståelse og utøvelse av karriereveiledningsfaget. Det innebærer at læreprosessen tar utgangspunkt i å knytte sammen den praktiske og teoretiske delen av fagfeltet for å lære utforming, gjennomføring og utvikling av fagfeltet.
Gjennom læreprosessene videreutvikler studentene sin forståelse av karriereveiledning ved å tilegne seg begreper, teorier og modeller fra samfunnsvitenskapelige disipliner generelt, og karriereveiledningsfeltet spesielt, samt profesjonell yrkeskunnskap. Utdanningen utfordrer studentene til å knytte sammen praktisk erfaring med teoretiske perspektiver, og på den måten videreutvikle sin personlige kompetanse.
God karriereveiledning har betydning for både individet og samfunnet, og kan bidra til å styrke næringsliv og lokalsamfunn ved å fremme rekruttering og bosetting. I tillegg til å drive karriereveiledning i skole og utdanningssektoren, kan karriereveiledning være særlig nyttig for voksne i omstilling, sykmeldte med behov for omstilling i arbeidslivet, unge voksne uten fullført videregående opplæring og minoritetsspråklige.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Studenten har kunnskap om:
- karriereveiledningens utvikling på individ- og samfunnsnivå
- ulike fagretninger og tradisjoner innen karriereveiledning
Studenten har:
- evne til å tilpasse arbeidsmåter til personers forutsetninger, livssituasjon og erfaringsbakgrunn
- evne til å bruke karrierefaglig kompetanse til å utvikle etablert praksis innenfor karriereveiledning
- innsikt i hvordan livslang læring har betydning for utforming av karriereveiledning i ulike overgangsfaser og institusjonelle sammenhenger
- evne til å vurdere de barrierer og muligheter som ligger i mangfoldsamfunnet når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv
Studenten kan:
- anvende kunnskap og ferdigheter til nytenkning i utviklingen av karriereveiledningstjenester på egen arbeidsplass.
- evne å se sin rolle som karriereveileder i en kulturell sammenheng og delta i et tverrfaglig samarbeid rundt karriereveiledning som en samfunnsmessig virksomhet
- anvende etisk kompetanse innenfor karriereveiledning på individ- og samfunnsnivå
Arbeidsformene i studiet er varierte, inkludert forelesninger, gruppearbeid, deltagelse i nettbaserte diskusjonsforum, individuelle oppgaver og selvstudium. Det blir lagt vekt på refleksjon og utveksling av kunnskaper og erfaringer i et læringsfellesskap. Derfor forventes det at studentene samarbeider og er aktive gjennom bidrag i diskusjoner og dialoger i større og mindre grupper, muntlige presentasjoner og tilbakemeldinger til andre. Det er lagt vekt på at studentene veileder medstudenter i skriveprosesser og faglige arbeider innenfor de enkelte emnene.
Videreutdanning i karriereveiledning er rettet mot søkere med erfaring fra veiledning som ønsker å styrke sin kompetanse for å kunne utøve mer spissede veiledningsoppgaver på karrierefeltet i ulike sektorer.
Karriereveiledere er ofte tilknyttet universitet, høgskoler, videregående skoler eller ungdomsskoler. Mange er også tilknyttet fylkesvise karrieresentre, NAV, voksenopplæring, rekrutteringsbyråer og arbeids- og inkluderingsbedrifter. Karriereveiledere kan også være ansatt i personalavdelinger i større bedrifter, kriminalomsorgen, på folkehøgskoler og i enkelte yrkesorganisasjoner.
Utdanningen har som mål å utvikle studentenes personlige kompetanser til å håndtere utfordringer i sitt arbeid med personer, grupper, organisasjoner og samfunn basert på forskning og profesjonell yrkeskunnskap i karriereveiledning. Utdanningen er erfaringsbasert og yrkesrelatert. Det innebærer at studentenes erfaringer med å utøve, forvalte og/eller å utforme karriereveiledning er et utgangspunkt for læreprosesser.
Gjennom læreprosessene videreutvikler studentene sin forståelse av karriereveiledning ved å tilegne seg begreper, teorier og modeller fra vitenskapelige disipliner og profesjonell yrkeskunnskap. Utdanningen utfordrer studentene til å prøve ut sin forståelse i praksis for å videreutvikle sin kompetanse. Utdanningen har en læringsfilosofi som forstår kunnskap som sosialt konstruert i kommunikasjon og samhandling i praksisfellesskaper. Samarbeidende læringsformer har derfor en sentral plass. Utdanningen forutsetter at studentene har erfaringer fra ulike funksjoner og posisjoner som til sammen utgjør en rik kilde til læring.
Opptakskrav
Bachelor eller tilsvarende avsluttet utdanning, og minst to års relevant yrkespraksis innen veiledning og/eller relasjonsarbeid
Studiet tar først og fremst sikte på å profesjonalisere karriereveiledere som allerede er i en veilederjobb eller er tiltenkt flere eller mer spissede veiledningsoppgaver i sin organisasjon.
Karriereveiledere er ofte tilknyttet universitet, høgskoler, videregående skoler eller ungdomsskoler. Mange er også tilknyttet fylkesvise karrieresentre, NAV, voksenopplæring, rekrutteringsbyråer og arbeids- og inkluderingsbedrifter. Karriereveiledere kan også være ansatt i personalavdelinger i større bedrifter, kriminalomsorgen, på folkehøgskoler og i enkelte yrkesorganisasjoner.
Videreutdanning i karriereveiledning skal bidra til å øke studentenes forståelse for internasjonale forhold gjennom utvikling av interkulturell kompetanse som et gjennomgående tema i studieprogrammets emner.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor universitetsbiblioteket undervisning i fagspesifikk avansert litteratursøking og valgfrie moduler innen referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle høyere gradsstudenter kan analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og bruker disse kildene på en etisk ansvarlig og korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet.
Undervisningen vil være forskningsbasert gjennom et kontinuerlig fokus på aktuell forskningslitteratur. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen ellers vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på området.
Vurderingsformene har til hensikt å tilrettelegge for læring og fremme nivået på studentenes læringsutbytte. Hvert emne er en selvstendig enhet med tilhørende eksamen.
Studentene skal vise at de er i stand til å gi situasjonsbeskrivelser fra karriereveiledningens praksisfelt, reflektere, reise problemstillinger, undersøke situasjonsbeskrivelsene i ulike teoretiske perspektiver, diskutere fortolkninger og løsningsforslag samt skape og iverksette handlingsalternativer. Dette stiller krav til stor grad av selvstendighet og samtidig evne til å samarbeide med kolleger, veisøkere og i tverrfaglige fellesskap. Vurderingsformene legger rammer slik at studentene deltar i samarbeidende læringsformer gjennom å legge fram egne arbeider og gi tilbakemeldinger på medstudenter sine arbeider. Studentene gjør på denne måten erfaringer som er rike på muligheter til å lære av egne og andres erfaringer gjennom tilbakemeldinger fra kolleger og gjennom selvrefleksjon. Disse kompetansene har en høy grad av relevans og anvendbarhet i karriereveiledningens praksisfelter.