VUHELSYKE Videreutdanning i helsesykepleie
Videreutdanning i helsesykepleie
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2022 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Helsesykepleierstudiet omfatter fire emner lagt i hvert sitt semester. Hvert emne er avsluttende. I tillegg til campus- og nettundervisning omfatter studiet ti uker kommunal veiledet praksis. Disse ukene er fordelt over de tre første emnene.
Første emne, Folkehelsearbeid gir studentene en bred kunnskap om folkehelsearbeidets teorier, lover, forskrifter og retningslinjer som helsesykepleiere tufter sitt arbeid på. Det arbeides særlig med helsesykepleiers rolle og plikter med vekt på helseovervåking, kartlegging og strategier i kommuner, nasjonalt og globalt. I emnene Helsesykepleiers arbeid med barn, unge og deres familier de første fem år av barnets liv og Helsesykepleiers arbeid med barn og unge i skolealder, undervises det mer spesifikt om helsesykepleiers arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Hvorav det første har fokus på de yngste barnas helse, utvikling og hvilke strategier. I det neste er det barna fra seks år og oppover som vektlegges. Ulike strategier for helsesykepleiers arbeid i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er i fokus. I emnet Helsesykepleiers grunnlag for en kunnskapsbasert tjeneste, handler det om hvordan helsesykepleier kan styrke og utvikle eget fagområde ved en kunnskapsbasert tilnærming. Det er utarbeidet moduler i Canvas for hvert enkelt emne og studier i praksis som beskriver innhold, krav, veiledning og vurderinger.
Studiet er en videreutdanning for sykepleiere. Fullført studium gir tittelen helsesykepleier. Det gjennomføres på deltid og organiseres ved samlinger på campus og nett. Studiet er eksternfinansiert.
Helsesykepleierutdanningen ved Høgskolen i Innlandet følger bestemmelser gitt i Rammeplanen og forskrift for helsesykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.
Helsesykepleiere har en sentral rolle i folkehelsearbeidet i norske kommuner. Utdanningen er en videreutdanning for sykepleiere med en fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for barn, unge og deres familier. Helsesykepleierens folkehelsearbeid skal styrke det som bidrar til bedre helse.
Landets befolkning har generelt fått en bedre helse. Noe som uttrykkes ved blant annet økt levealder. Utvikling av helse er nært knyttet til oppvekstsvilkår og levekår. Sosiale ulikheter øker og kan være med på å true en fortsatt positiv utvikling av befolkningens helse.
Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Helsesykepleiere har et særlig ansvar for barn, unge og deres familier, og regjeringen mener at hovedinnsatsen må settes inn her. Et mer helsefremmende samfunn vil skape et grunnlag for bedre oppvekstsvilkår, kreativitet og innovasjon, og bidra til positiv samfunnsbygging på en rekke områder. God helse og bedre levekår hos befolkningen er et mål for all offentlig politikk.
For å opprettholde og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn må vi fornye tjenesten og tilpasse utdanningene til nye behov. Helsesykepleierutdanningen ved Høgskolen i Innlandet vektlegger forskningsbasert undervisning slik at kandidatene kan styrke sin endrings- og utviklingskompetanse og fremme et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger knyttet til helsesykepleiers folkehelsearbeid
- har inngående kunnskap om barn og unges psykiske, fysiske, seksuelle og psykososiale utvikling og helse
- har kunnskap om migranter, ulike minoriteter og kulturer
- har kunnskap om ulike teorier og metoder knyttet til kommunikasjon, veiledning, samarbeid og samhandling
- har kunnskap om ulike teorier og metoder knyttet til utviklingsarbeid og forskning
- kan oppdage, kartlegge og analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i folkehelseområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan analysere, forholde seg kritisk og anvende teori, metoder og fortolkninger innenfor helsesykepleiers fagområde
- kan planlegge, administrere og utvikle helsesykepleiertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
- kan delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold i samfunnet
- kan vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og iverksette helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak
- kan vurdere urbefolkningens, innvandrere og minoriteters særlige helsebehov, og arbeide med et multikulturalitets perspektiv og kultursensitivt
- kan vurdere internasjonale perspektiver relatert til helsesykepleiers arbeid
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeid til barn, unge og deres familier på en faglig og etisk forsvarlig måte
- kan reflektere og kritisk vurdere sykepleiefaglige verdier og identifisere etiske dilemma
- kan initiere og delta i samarbeid og samhandling
- kan utføre helsesykepleie med en kultursensitiv forståelse
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og strategier i folkehelsearbeid
- skal initiere utvikling innen eget fagområde
- kan aktivt videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesykepleier
Studiet vektlegger teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Arbeidsformene i studiet ivaretar faglig forståelse, mangfold og personlig uttrykksform for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse. Læringsmodellen ønsker å ivareta en rimelig balanse mellom nett- og campusbaserte ressursforelesninger, dialog og selvstudie.
Studiet legger opp til enkelte samlinger på ulike studiesteder både lokalt og ved Høgskolen i Innlandet hvor det kreves oppmøte. Studiet inkluderer bruk av nettbaserte undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledninger og prosjektarbeid. I tillegg er det ti uker med studier i praksis.
Studenten må ha PC med kamera og internettilgang.
Studier i praksis inneholder elementer fra alle emnene og tilsvarer totalt 15 studiepoeng. Studentene skal anvende teoretisk kunnskap om faktorer som fremmer/hemmer helse, videreutvikle sykepleien og få erfaring fra praktisk yrkesutøvelse. Det legges vekt på at studentene skal videreutvikle egne ferdigheter i kommunikasjon og samhandling. Studenten veiledes av utdannet helsesykepleier.
Praksisukene fordeler seg over tre emner med en, fem og fire uker og skal fortrinnsvis være i samme kommune.
For studentene innebærer dette en studieinnsats på ca. 400 timer hvorav 300 timer til stede i praksis (dvs. 30 timer per uke tilstede i praksis og ti timer til selvstudium).
Praksisstudiene er obligatoriske og det er studentenes ansvar å ha oversikt over eget fravær. Studentene må minimum være tilstede 90 % i praksis. Fravær utover dette medfører stryk.
Egen modul i Canvas; «Studier i praksis» beskriver innhold, krav, veiledning og vurdering.
Målgruppen er sykepleiere med praksiserfaring som ønsker fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rette mot barn, unge og deres familier.
Opptakskrav
Helsesykepleierstudiet bygger på en bachelorgrad i sykepleie. Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst ett års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling. Relevant praksis er lønnet arbeidspraksis etter autorisasjon som sykepleier. Ett års praksis er tolv kalendermåneder i 100 % stilling. Mindre stillinger blir omregnet til 100 %, har du for eksempel en 50 % stilling må du ha 24 måneders arbeidspraksis.
Fullført utdanning kvalifiserer for individ- og befolkningsrettet helsesykepleiertjeneste fortrinnsvis i kommunene, innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten. Helsesykepleierutdanningen kvalifiserer også for arbeid i andre offentlige etater, eksempelvis helserådgiver eller i bedriftshelsetjenesten. Etter gjennomført helsesykepleierutdanning kan studentene fortsette på en masterutdanning. Ved de fleste aktuelle masterutdanninger vil de kunne bli tatt opp på det andre året.
I undervisningen vil det innen relevante temaer bli fokusert på tverrkulturelle møter i veiledning, og de spesielle utfordringer dette kan gi i veiledning og evaluering.
Noe støttelitteratur vil være engelskspråklig, og en del av undervisningen vil bygge på internasjonal forskningslitteratur.
Studenten skal vise ferdigheter i å finne og benytte faglige informasjonsressurser, vurdere kilders troverdighet og kvalitet, samt vise redelighet i referanser til disse ressursene. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap, så vel som erfarings- og brukerkunnskap. Kunnskapsbasert teori, refleksjon og arbeid vil være tema gjennom hele utdanningen. Fagmiljøet har bred kompetanse og driver forskningsbasert undervisning.
Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet hvor målet er å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling relatert til studiets målsetning og oppnåelse av læringsutbytter. Vurderingsformer omfatter obligatorisk krav og eksamen. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Antall, form og omfang varierer fra emne til emne (se moduler i Canvas som beskriver hvert emne). Hovedvekten er lagt på skriftlige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form av presentasjoner eller praktiske øvelser. I noen tilfeller kan arbeidskrav innebære obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse.