SKO Bachelor i skogbruk
Bachelor i skogbruk
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedEvenstad
Første studieår gir en grunnleggende plattform av kunnskap for alle de ulike sammenhengene i naturen. I første semester fokuseres det på at skogbruk er en naturbasert næring og at naturen danner grunnlag for mange av de valgene som tas i forvaltningen av skogsarealene. I tillegg gis det innføring i rammebetingelsene for skognæringen og hvordan undersøkelser kan gjennomføres og analyseres. Andre semester fokuser mer på den økonomiske betydning av virkesressursen og grunnleggende foretaksøkonomi. I tillegg blir bruk av verktøy i forvaltningen av skog- og utmarksarealer beskrevet.
Andre studieår er rettet mot den utøvende delen av forvaltning av skogarealer og virkesressursen. Praktisk forvaltning i privat og offentlig sektor blir vektlagt. I tillegg blir vitenskapelige metoder beskrevet og benyttet i undervisningen. Dette som et grunnlag for planlegging og gjennomføring av bacheloroppgaven.
Tredje studieår har et bredere fokus på skognæringens plass i samfunnet. Her blir det mer fokus på helhetlig forvaltning av skog- og utmarksressursene både nasjonalt og internasjonalt. Et av emnene undervises på engelsk og dette emnet undervises både for norske og utenlandske studenter. I det tredje studieåret skriver studentene en bacheloroppgave i vårsemesteret, der oppgaven kan skrives som en forskningsoppgave eller en nærings-/innovasjonsoppgave. Høstsemesteret i tredje studieår er det semesteret vi anbefaler våre studenter å dra på utvekslingsopphold hos en av våre internasjonale
Studiet består av 180 studiepoeng og er normert til tre år som heltids utdanning på campus. Fullført studium gir tittelen Bachelor i skogbruk.
Om lag 40 % av Norges areal er dekt av skog og 28 % av Norges areal er definert som produktiv skog. Norges skoger er en del av den boreale barskogen. I den produktive skogen produseres det 25 millioner kubikkmeter tømmer/trevirke hvert år, men det er halvparten av denne tilveksten som høstes hvert år. Det er grunneier som har lov til å høste denne virkesressursen i henhold til lover, forskrifter, miljøhensyn, sertifiseringssystem, ivaretagelse av biologisk mangfold samt markedsforhold. Tømmer/trevirke er en ressurs som er fornybar. Dette betyr at etter hogst, blir skogen forynget på nytt. Dette kalles for bærekraftig forvaltning av virkesressursen.
Å forvalte skog er å forvalte trærne, men også de andre verdiene som finnes i skogen. Skogen er voksested for mange plantearter, leveområde for fugl og dyr, leveområde for fisk, amfibier og ande organismer. Ved å forvalte skogsarealene er man også med på å forvalte naturen som et grunnlag for andre brukere av skogen. Dette kan være jegere, fiskere, fotturister, bærplukkere og andre. I tillegg er skogen viktig for å binde karbon fra atmosfæren.
Skogbruket er en grønn næring, en sentral del av det grønne skiftet og en viktig framtidsressurs for Norge. Skogsektoren er en av få sektorer i Norge med en komplett verdikjede innenlands. Regjeringa ønsker å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå energi-, klima- og miljømål. Det stiller høye krav til forskere, forvaltere og andre brukere av skogen. For å sikre framtidsskogen som en fornybar ressurs og skogens rolle i klimasammenheng, er det bruk for profesjonelle skogbrukere med kunnskap og kompetanse som bare skogbruksutdanning gir. Selv om skognæringen er en komplett verdikjede i Norge, er det ei konkurranseutsatt næring, som konkurrerer på de internasjonale markedene for tømmer og trebaserte produkt. For å videreutvikle skognæringen i Norge på en bærekraftig måte, trengs det derfor kandidater med god forståelse for økonomi, internasjonale forhold og økologi.
Det er disse sammenhengene som studiet skal gi studenten et faglig grunnlag for å forvalte skogarealene og høste virkesressursen på best mulig måte.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten:
- har bred kunnskap i bærekraftig forvaltning av skogarealene
- kjenner til rammebetingelsene for skognæringen
- har innsikt i skognæringens terminologi
- har oversikt over aktørene som inngår i skognæringens verdikjeder og hvilken rolle de har
- kan oppdatere kunnskapen sin innen skogbruksfag og kjenner til forskning og utviklingsarbeid som er relevant for skognæringen
- har kunnskap om skogbrukets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten:
- kan bruke anvendt skogfaglig kunnskap og relevante resultat fra forskning og undervisning for å ta velbegrunnede valg på praktiske og teoretiske problemstillinger
- kan reflektere og evaluere egne valg som gjøres i forbindelse med forvaltning av skogarealene og høsting av virkesressursen
- kan innhente ny kunnskap fra forskning og bruke denne på skogfaglige problemstillinger
- kan bruke relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer i sin arbeidsutøvelse
Kandidaten:
- har innsikt i relevante skogfaglige problemstillinger og hvordan disse kan løses
- kan på selvstendig grunnlag planlegge og gjennomføre varierte forvaltningstiltak og arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer, alene eller som deltager i større grupper
- kan formidle sentrale skogfaglege teorier, forvaltningsmessige problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkt og erfaringer med andre brukere av skogarealene og med dette medvirke til utvikling av en god praksis og økt forståelse for skognæringens plass i samfunnet
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen skogforvaltning og kan vurdere deres nytte fra et selvstendig ståsted
Aktuelle arbeids- og undervisningsformer er omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene.
Omfanget av et emne måles i studiepoeng og et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng for heltidsstudenter. Ett studiepoeng er beregnet å gi en arbeidsbelastning på 25–30 timer og arbeidsbelastningen for et studieår anslås derfor å være 1500–1800 timer.
Arbeidsbelastning måles som arbeid brukt på alle læringsaktiviteter som kan kreves for å oppnå forventet læringsutbytte. Læringsaktiviteter regnes som forelesninger, ekskursjoner, øvinger i felt og laboratorium, kollokvier, seminarer og selvstendig arbeid og gruppearbeid for muntlig fremføring eller skriftlig innlevering. I tillegg forutsettes det at studentene driver et aktivt selvstudium.
Studiet er rettet mot heltidsstudenter som ønsker en grunnutdanning innen skogfaget og som ønsker å arbeide innen privat eller offentlig skogforvaltning.
Studiet kan også passe for de som eier eller skal overta en skogeiendom eller de som ønsker å etablere et eget firma innen skogfaget.
Opptakskrav
En bachelorgrad i skogbruk kvalifiserer for arbeid innen privat og offentlig skogforvaltning. Studiet egner seg også for de som ønsker å bli mellomleder innen skognæringen eller bli selvstendig næringsdrivende.
Studiet kvalifiserer for opptak på master i anvendt økologi ved Høgskolen i Innlandet og på master innen skogbruk ved norske og utenlandske universitet.
Studentene rådes til å ta et utenlandsopphold i løpet av høstsemesteret tredje studieår. Vi har et omfattende samarbeidsnettverk med høgskoler og universitet i Europa og andre verdensdeler. Eventuelle utenlandsopphold må godkjennes på forhånd av instituttet. Ta kontakt med internasjonal koordinator for mer informasjon.
Det er lagt inn et engelskspråklige emne i studieprogrammet der norske og utenlandske studenter deltar sammen i undervisningen. I dette emnet benyttes engelsk som undervisningsspråk og det benyttes engelskspråklig litteratur.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studentene vil møte forelesere som er forskere, og får innsikt og øvelse i hvordan forskning foregår gjennom undervisningen. I undervisningen anvendes vitenskapelig tenkemåte som kan utfordres og anvendes i diskusjoner og rapporter. Studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet skogbruk, og har mulighet til å skrive bacheloroppgaver tilknyttet forskningsprosjekter. Det gis også mulighet for å være involvert i forskergrupper under arbeidet med bacheloroppgaven.
Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte. Studiet består av enkeltemner og de ulike vurderingsformene framgår av den enkelte emnebeskrivelse.
Der ikke annet er oppgitt, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.