PARTNER Partnerskap og flernivåstyring
Partnerskap og flernivåstyring
- Studiepoeng30
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Partnerskap og flernivåstyring er etter- og videreutdanning som tilbys i samarbeid med Høgskolen i Volda, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Innlandet. Studiet er rettet mot folk i arbeid som allerede har ansvar for utviklings- og planleggingsoppgaver i kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, departementer, direktorater og statlige etater, og som ønsker å øke sin kompetanse innenfor dette området.
Studiet er godkjent som del av Master i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Volda, samt som valgemne i Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - fordypning i offentlig innovasjon ved Høgskolen i Innlandet.
Planlegging både som fag og som praksis preges av en breddetilnærming. Behovet for kompetanse innenfor planleggingsmetodikk øker i takt med at styringsutfordringene blir mer komplekse. Studiet gjenspeiler derfor dagens virkelighet hvor planlegging praktiseres av mange ulike yrkeskategorier.
Partnerskap og flernivåstyring fokuserer på koblingene mellom kunnskap og teori, innsikt og forståelse, samt praksis og handling. Økt kunnskap og kjennskap til teori, koblet til refleksjon over egne og andres erfaringer skal avlede innsikt og forståelse som til sist reflekteres i endret og bedret praksis.
Studiet er prosessorientert fremfor å behandle plandokumenter som produkt. Forankringen av planlegging i demokratiske og politiske prosesser er en viktig del av dette.
Felles komponenter i studiet:
- Samfunn og planlegging
- Planleggingsteori
- Styring og planlegging
- Metode og arbeidsmåter
- Næringsutvikling/regionalutvikling
- Feltperiode: syntese og anvendelse av studiets innhold i en konkret sammenheng.
- Fordypning – særpensum
For å kunne søke studiet må du være godkjent som deltaker på etterutdanningskurset SAMPLAN av Kommunenes Sentralforbund ved Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS).
Studiet omfatter ett emne på 30 studiepoeng. Studiet er prosessorientert fremfor å behandle plandokumenter som produkt. Forankringen av planlegging i demokratiske og politiske prosesser er en viktig del av dette. Felles komponenter i studiet: Samfunn og planlegging Planleggingsteori Styring og planlegging Metode og arbeidsmåter Næringsutvikling/regionalutvikling Feltperiode: syntese og anvendelse av studiets innhold i en konkret sammenheng. Fordypning – særpensum
Planlegging både som fag og som praksis preges av en breddetilnærming. Behovet for kompetanse innenfor planleggingsmetodikk øker i takt med at styringsutfordringene blir mer komplekse. Studiet gjenspeiler derfor dagens virkelighet hvor planlegging praktiseres av mange ulike yrkeskategorier. SAMPLAN fokuserer på koblingene mellom kunnskap og teori, innsikt og forståelse, samt praksis og handling. Økt kunnskap og kjennskap til teori, koblet til refleksjon over egne og andres erfaringer skal avlede innsikt og forståelse som til sist reflekteres i endret og bedret praksis.
Studieprogrammet SAMPLAN tilbys i samarbeid med Høgskolen i Volda, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Innlandet. Det overordnede faglige og administrative ansvaret, inkludert eksamensansvaret går på omgang mellom de tre institusjonene. I 2020/2021 ligger ansvaret hos Høgskolen i Innlandet, studiested Lillehammer.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående forståelse for og kan gjøre rede for sentrale tema som ligger bak all planlegging, både samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven og delplanlegging etter sektorlovverk.
- har god kjennskap til de sentrale debattene som foregår både innen planleggingsteorifeltet og praksisfeltet, både i Norge og internasjonalt. Dette gjelder både planlegging som prosess og planlegging som produkt.
Kandidaten
- behersker å se og vurdere samfunnsutvikling og planleggingsarbeid i et helhetsperspektiv. Kandidaten har utviklet sin kompetanse til selv å bli en klok og effektiv planlegger og/eller deltaker i planleggingsprosesser.
Kandidaten
- kan vise at fagkunnskap og erfaringer kan settes inn i en teoretisk sammenheng, at både teori- og praksis kan stå i et skapende avhengighetsforhold til hverandre.
Utdanningen har en læringsfilosofi som forstår kunnskap som sosialt konstruert i kommunikasjon og samhandling i praksisfellesskaper. Samarbeidende læringsformer har derfor en sentral plass. Utdanningen forutsetter at studentene har erfaringer fra ulike funksjoner og posisjoner som til sammen utgjør en rik kilde til læring.
Arbeidsformen veksler mellom forelesninger, befaringer, gruppearbeid, øvelser, diskusjoner, litteraturkollokvier og veiledning på prosjektnotat. Forelesere og veiledere hentes dels fra relevante høgskole- og universitetsmiljøer, dels fra FOU-institusjoner og dels fra praksisfelt. Dette for å sikre at studentene møter dagens FOU- ogpraksisvirkelighet. Deltakerne blir oppfordret til å holde foredrag, kåserier og lignende med tema fra egen erfaring. Deltakernes kompetanse og engasjement er en sentral ressurs i SAMPLAN.
Første periode er i Innlandet, Lillehammer og Gran, og avsluttes med et feltarbeid i Nord-Norge, hvor feltoppgaven foregår over helgen. Samtlige perioder inkluderer presentasjon av lokale planer, prosjekter, tiltak eller organisatoriske forsøk som er av interesse for deltakerne. Disse velges ut fra aktualitet, men også slik at de gjennom kurset som helhet tar for seg ulike planutfordringer, arbeidsmåter og fagfelt. Dette stimulerer til helhetlig planlegging ved større engasjement og forståelse for andres fagområder.
Planproblemer
På første samling presenterer deltakerne aktuelle planleggingsproblemer fra sin hverdag. Disse brukes både som eksempler og som utgangspunkt for arbeid senere i kurset. Gjennom samarbeid i tematisk organiserte grupper, kan deltakerne bistå hverandre med analyse og anvendelse av kursets innhold i disse praktiske oppgavene.
Feltarbeid
Feltarbeidet representerer et eksperiment med en planleggingsoppgave hvor deltakerne skal bruke lærdom fra kurset, utvikle økt bevissthet om egne teamroller og prøve ut nye arbeidsmåter. Feltarbeidet gjennomføres ved at små grupper, 5 - 8 personer, samarbeider i en feltkommune i 3-4 dager. Arbeidet med å planlegge, organisere seg og utføre en oppgave med få mennesker på kort tid, gir anledning til å anvende lærdom i praksis. Hver gruppe presenterer sin forståelse for stedet og analyserer gruppens interne prosesser.
SAMPLAN er etter- og videreutdanning rettet mot folk i arbeid. Målgruppa er personer som har plan- og utviklingsoppgaver i kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, departementer, direktorater og statlige etater. Studiet er også relevant for private planleggere og folkevalgte. For å kunne søke studiet må man være godkjent som deltaker på etterutdanningskurset SAMPLAN av Kommunenes Sentralforbund ved Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS).
Opptakskrav
Det er ulike opptakskrav avhengig av om man ønsker å avlegge eksamen eller ikke. SEVS disponerer alle studieplassene på studiet og tar opp deltakerne, og de utsteder kursbevis etter studiets slutt. For å avlegge eksamen, må man i tillegg søke opptak ved Høgskolen i Innlandet. Deltakerne må altså være tatt opp på kurset av SEVS før de kan søke opptak til studiet ved Høgskolen i Innlandet.
A) Opptakskrav fra SEVS - fører til kursbevis
Søkere må ha praksis fra planlegging eller annet relevant utviklingsarbeid. De må ha utdanning fra universitet, høgskole eller tilsvarende sterk realkompetanse. Opptak foretas av SEVS.
For å oppnå kursbevis må deltakerne være tilstede ved all undervisning, levere inn et planproblem ved kursstart og skrive et prosjektnotat (se bestemmelser under arbeidskrav). Det er i tillegg obligatorisk å delta i arbeid med feltrapport (se informasjon nedenfor).
B) Opptakskrav fra Høgskolen i Innlandet fører til eksamen (30 studiepoeng)
Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning og minst to års arbeidserfaring fra offentlig sektor. Annen arbeidserfaring med stor relevans for offentlig virksomhet kan også godkjennes.
Samplan er først og fremst et studium for de som allerede har ansvar for utviklings- og planleggingsoppgaver i kommunen og som ønsker å øke sin kompetanse innenfor dette området.
Studiet er godkjent som del av mastergrad i samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Volda, samt som valgemne ved Master i offentlig ledelse og styring (MPA) - fordypning i offentlig innovasjon ved Høgskolen i Innlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet; kapittel 8. Fusk, annullering og utestenging.
Arbeidskrav
Det er to arbeidskrav på studiet.
Prosjektnotat - Det skal skrives et prosjektnotat med utgangspunkt i et planproblem ved egen arbeidssituasjon/arbeidssted. Veiledning gis på 1. og 2. samling. To kandidater kan skrive prosjektnotatet sammen dersom de ser fellestrekk ved planproblemene. Det forventes mer omfattende arbeid bak notatet når to personer skriver sammen. Notatet skrives i første halvdel av kurset og skal være på ca. 10 sider. Notatet kommenteres individuelt og gis resultatet godkjent/ikke godkjent. Frist for innlevering av prosjektnotat er 1. februar.
Feltkursrapport - Forberedelse og gjennomføring av feltkurs. Dette er et gruppearbeid med grupper på 5-8 deltakere. Feltkurset forberedes på 3.samling. Innlevering av feltkursrapport etter feltkurset. Rapporten presenteres i plenum på 4.samling og gis resultatet «godkjent» «ikke godkjent». Begge arbeidskrav må godkjennes før man får gå opp til eksamen.
Eksamen
Eksamen er integrert i kurset i form av mappeevaluering. Mappeevaluering innebærer at eksamen er en prosess, og det gis dermed ikke karakterer på enkeltdelene. Mappen består av prosjektnotatet, feltkursrapporten og en hjemmeeksamen.
Eksamensoppgave utleveres etter 4. samling. Studentene får 2 dager på å ferdigstille oppgaven som skal være på 5-10 sider. Selvvalgt pensum vedlegges besvarelsen.
Hele mappen, som består av prosjektnotatet, feltkursrapporten og hjemmeeksamen, danner grunnlag for karakterfastsetting. Mappen sensureres med karakter A - F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. I mappen utgjør hjemmeeksamen grunnlaget for evaluering, mens prosjektnotatet og feltkursrapporten til sammen kan justere sluttkarakteren med inntil en karakter.