ÅRFIL Årsstudium i filosofi
Årsstudium i filosofi
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet gir en introduksjon til filosofi og i de viktigste filosofiske problemstillingene og forslagene til svar på disse. Gjennom studiet øves studentene i å stille og besvare praktiske og teoretiske spørsmål ved hjelp av filosofisk metode.
Den faglige utviklingen i årsstudiet i filosofi går fra først grunnleggende filosofiske teorier om metafysikk, erkjennelse, vitenskap, etikk og politikk i examen philosophicum, til dypere diskusjoner innen enkeltemner: metafysikk og bevissthetsfilosofi, velferd og likhet (Welfare and Equality), språkfilosofi (Language and Communication), politisk teori og etikk. Gjennom studiet blir stadig nye dimensjoner av og sammenhenger mellom filosofiske problemstillinger belyst.
Metodeundervisningen vil skje implisitt i undervisningen som gis i alle fagene, ved at studentene introduseres for gode eksempler, og gjennom drøftinger og tilbakemeldinger på skriftlige arbeider, slik at studentene gradvis utvikler en mer bevisst og kritisk holdning til metodebruk.
Studiet er et ettårig studieprogram i filosofiske emner som gir totalt 60 studiepoeng. Studieprogrammet er sammensatt av seks emner som undervises parallelt (tre i hvert semester). Studiet er organisert som et campusbasert heltidsstudium, med ukentlig undervisning på dagtid ved campus Lillehammer.
I løpet av de siste århundrene har vi funnet vitenskapelige metoder til å undersøke stadig flere sider av virkeligheten: fra fysikk til biologi, psykologi, økonomi, og så videre. Men det finnes fremdeles spørsmål vi ikke har noen effektiv, vitenskapelig metode til å besvare, som for eksempel:
- Hva gjør en handling etisk riktig eller gal?
- Er mennesket bare fysisk? Har vi en immateriell sjel eller bevissthet?
- Har vi fri vilje?
- Finnes Gud?
- Hva er kunnskap og hvordan kan vi vite noe med sikkerhet?
- Hvordan bør samfunn organiseres?
- Hvordan bør vi behandle dyr og naturen?
Filosofi er et akademisk fag som forsøker å besvare disse og flere andre spørsmål som unndrar seg ren vitenskapelig behandling. Filosofiens metode består, for det første, i å kartlegge hvilke mulige svar spørsmålet kan ha (det er ofte flere enn man skulle tro), inkludert å undersøke om spørsmålet vi startet med er uklart eller forvirret stilt, eller om det har tause forutsetninger som er tvilsomme. For det andre forsøker vi å evaluere de mulige svarene ved å kartlegge argumentene man kan gi for eller mot dem.
Høgskolen i Innlandet tilbyr et årsstudium i filosofi av tre grunner. Først og fremst fordi de filosofiske spørsmålene er så viktige og interessante at de for mange er verdt å studere av ren nysgjerrighet og for spørsmålenes egen del. For det andre fordi filosofiens metode kan føre enkeltindividet, vitenskapene og samfunnet videre i vår selvforståelse, ved å klargjøre påstander og sette spørsmålstegn ved antakelser vi tar for gitt. For det tredje fordi treningen det gir i å behandle kompliserte problemstillinger på en klar og velordnet måte er verdifull nesten uansett hva man siden velger å studere.
Lillehammer er kjent for sitt gode studiemiljø. Du vil møte engasjerte og høyt kvalifiserte forelesere som deltar aktivt i internasjonal forskning, og du kan forvente god oppfølging og kontakt mellom forelesere og studenter.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om viktige problemstillinger, teorier og sentrale tekster i filosofi, spesielt innen metafysikk, etikk, politisk teori, sinnsfilosofi/bevissthetsfilosofi, og språkfilosofi
- har kunnskap om filosofiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnsforskning og -diskusjoner
- har kunnskap om filosofisk metode og hvordan den kan brukes til å besvare filosofiske spørsmål
- kan oppdatere sin kunnskap innen filosofi
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen filosofi
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap og resultater fra metafysikk, etikk, politisk teori, sinnsfilosofi/bevissthetsfilosofi, og språkfilosofi på praktiske og teoretiske problemstillinger
- kan treffe faglig begrunnede valg på problemstillinger
- kan fremstille de begrunnede valgene på en klar og velordnet måte
- kan forstå filosofisk originallitteratur, både historiske og nåtidige tekster
- kan forstå filosofisk sekundærlitteratur
- kan orientere seg i litteraturen, utvise kildekritikk og følge faglige henvisningsnormer
- kan faglig reflektere over og vurdere egne og andres arbeider
- kan skrive analytiske og argumenterende tekster om gitte eller selvvalgte problemstillinger innenfor studiets filosofiske fagområder
- kan justere egen faglig utøvelse under veiledning
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre selvstendige akademiske arbeider
- kan sette seg inn i komplekse problemstillinger
- kan kritisk og selvstendig forholde seg til faglitteratur
- kan ta stilling til og begrunne svar på komplekse spørsmål på en klar og velordnet måte
- kan diskutere komplekse problemstillinger skriftlig og muntlig
- kan samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeid og forbedre eget arbeid ut fra andres vurderinger
- kan reflektere kritisk over metafysiske, politisk teoretiske, etiske, kunnskapsteoretiske, språkfilosofiske og sinnsfilosofiske problemstillinger
- kan formidle sentrale filosofiske teorier, problemstillinger og løsninger skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkter og erfaringer
- respekterer faglige, individuelle og kulturelle ulikheter og bidrar til likeverd for alle grupper i samfunnet, og gjennom dette bidra til utvikling av god faglig praksis
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser slik de har fremstått i fagområdenes historie
For at studentene skal nå læringsmålene vil det bli benyttet ulike undervisnings- og læringsmetoder. Det forventes at studentene bidrar til både egen og medstudenters faglige utvikling gjennom studentaktive læringsformer. Et heltidsstudium krever en arbeidsinnsats på 37,5 –45 timer pr. uke. Studiet har varierte undervisnings- og arbeidsformer: selvstudium, forelesninger, seminarer, muntlig og skriftlig fremstilling av fagstoff, for eksempel gjennom obligatoriske arbeidskrav, kritisk refleksjon og tilbakemeldinger på andre studenters arbeid, studentstyrte kollokviegrupper, og ulike former for gruppearbeid. Detaljert informasjon om undervisningsformer finnes i emneplanene.
Studiet retter seg primært mot personer med generell studiekompetanse som ønsker å studere filosofiske problemstillinger. Studentene kan ønske å anvende filosofisk kunnskap og filosofiske ferdigheter innen privat eller offentlig sektor, eller kvalifisere seg til videre studier innen filosofi eller andre studier, som Bachelor i filosofi, politikk og økonomi.
Opptakskrav
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av godkjent realkompetanse
Søkerne blir rangert iht Forskrift om opptak til høgre utdanning.
Ved et årstudium i filosofi tilegner man seg analytiske og språklige ferdigheter som med hell kan overføres til andre områder, arbeidslivet inkludert. Det gir også et godt grunnlag for andre studier. Arbeidslivet trenger unge mennesker med analytiske evner som kan bruke eksisterende kunnskap og sette seg raskt inn i nye saksområder. Du må vite hva som er troverdige kunnskapskilder, hvordan du kan nyttiggjøre deg slike kilder og skille viktige poeng fra uvesentligheter.
Årsstudium i filosofi ved Høgskolen i Innlandet, studiested Lillehammer, kvalifiserer også til å fullføre bachelor i filosofi ved andre institusjoner, inkludert Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Bachelor og eventuelt masterstudier innen filosofi kan for enkelte lede videre til en akademisk karriere, og kan også gi jobbmuligheter innenfor offentlig administrasjon, kultur- og forlagsbransjen, og andre steder som etterspør analytiske og språklige evner.
I kombinasjon med praktisk pedagogisk utdanning og religionsemner kan studiet gi undervisningskompetanse i faget kristendom, religion, livssyn og etikk.
Filosofiske studier dreier seg nettopp om forhold som er globale eller transnasjonale. Pensum, arbeidskrav, eksamener etc. har derfor et globalt perspektiv.
Pensum er i hovedsak på engelsk, og flere emner undervises på engelsk: Knowledge and Science, Ethical Theories, og Language and Communication. Studentene skal også skrive og levere tekster på engelsk, og få tilbakemelding på disse på samme språk.
Foreleserne har ulike nasjonaliteter, de har internasjonal akademisk bakgrunn og de deltar i internasjonale forskningsdebatter og forskerfellesskap.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Foreleserne er aktive forskere og vil ta med seg forskningen inn i undervisningen. Dette gjør at studentene også på den måten får innblikk i aktuelle forskningsprosjekter innen de ulike emnene på studiet. Arbeidsformene på studiet er også bygd opp slik at studentene trenes gradvis i filosofisk forskningsarbeid og skriving.
Arbeidskrav:
Vurderingsformene, og da særlig de obligatoriske arbeidskravene, skal gi støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens oppnåelse av læringsmål. Det vil derfor bli gitt obligatoriske arbeidskrav i alle emner. De fleste av disse vil være skriftlige, mens noen kan være muntlige
I noen emner kan det også bli gitt gruppeoppgaver som arbeidskrav. Hensikten med å jobbe med en oppgave i gruppe er at studentene på denne måten blir trent i samarbeid, samtidig som de lærer å være kritiske til egen og andres innspill/tekst og i å gi tilbakemeldinger på andre studenters arbeid.
Eksamen:
Eksamensformer vil variere etter de ulike læringsmålene i de ulike emner. For vurdering av noen læringsmål er det mest hensiktsmessig at studentene blir testet gjennom skoleeksamen. I andre emner vil det bli gjennomført individuell hjemmeeksamen der studenten får lengre tid til å utarbeide helhetlige akademiske tekster. Gjennom en slik kombinasjon av arbeidskrav og eksamen vil studentene ha muligheten til å gå enda dypere inn i stoffet, og læringsutbyttet kan dermed også øke. Ordinær eksamen avholdes i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes.
Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester. Vurderingsformene er beskrevet nærmere i de ulike emnebeskrivelsene.