KRLE3000 Religioner og ideer i europeisk tradisjon
- EmnekodeKRLE3000
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Ingen
Fagdidaktikk
- KRLE-faget i grunnskolen: Historie, legitimering og formål, oppbygning og innhold
- Prinsipper og verdier i skolens formålsparagraf
- Læreren som kunnskaps-, kultur- og verdiformidler i et flerkulturelt samfunn
- Ulike tilnærminger og forskningstradisjoner i religions- og livssynsdidaktikken
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av KRLE-undervisning i grunnskolen, med varierte arbeidsmåter som integrerer digital kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
- Vurdering, tilpasset opplæring, differensiering og fritak
- KRLE-faget som ressurs for de tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
Kristendom
- Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument og som kulturelt fenomen
- Skrifter og skriftgrupper i Bibelen. Forholdet mellom Det gamle og Det nye testamentet
- Hovedlinjer og sentrale tekster i 1 og 2 Mosebok, utvalgte tekster fra Salmenes bok, Matteusevangeliet, Lukasevangeliet og Apostelgjerningene
- Sentrale trosbekjennelser i kristen tradisjon
- Hovedtemaer i kristen tro og lære
- Kristne høytider
- Fagdidaktisk arbeid med Bibelen og med kristen tro i grunnskolen
Jødedom
- Hovedtrekk i jødedommens historie, dens utbredelse i verden og i Norge i dag
- Jødedommens viktigste tekstkilder, sentrale fortellinger og grunnleggende trosinnhold
- Religiøs praksis i jødedommen: ritualer og høytider, etikk og leveregler
- Internt mangfold i jødedommen
- Materielle og estetiske uttrykk i jødedommen
- Holocaust og antisemittisme, med utgangspunkt i jøders erfaringer i Europa
- Fagdidaktisk arbeid med jødedom i grunnskolen
Filosofi
- Virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere i vestlig filosofihistorie
- Den filosofiske samtalen i klasserommet
- Fagdidaktisk arbeid med filosofi i grunnskolen
Livssyn
- Begrepene religion og livssyn
- Humanismens røtter og historie
- Livssynshumanismen og andre ikke-religiøse livssyn, historisk og aktuelt
- Religions- og livssynskritikk
- Fagdidaktisk arbeid med livssyn i grunnskolen
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har kunnskap om begrepene religion og livssyn
- har kunnskap om KRLE-læreplanen i grunnskolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
- har kunnskap om didaktiske prinsipper og utfordringer som kjennetegner faget og om sentrale fagdidaktiske tilnærminger
- har kunnskap om vitenskapelige metoder og forskningstradisjoner og hvordan disse kommer til uttrykk i KRLE-faget
- har kunnskap om tekster, fortellinger, lære og høytider i kristendommen
- har kunnskap om tekster, fortellinger og praksiser i jødedommen
- har kunnskap om ikke-religiøse livssyn
- har kunnskap om europeisk filosofihistorie og om utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
- har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstemaer
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i samsvar med læreplanen for faget
- kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer digital kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
- kan bruke varierte vurderingsformer som virker utviklende for alle elever
- kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter religions- og livssynsmangfold
- kan lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
- kan samarbeide med kolleger, foresatte og aktører i lokalmiljøet
Studenten
- kan tilrettelegge for dybdelæring, slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor faget
- kan tilrettelegge for at elevene kan utvikle evnen til å ta andres perspektiv
- kan tilrettelegge for elevenes utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
Emnet er nettbasert, med bruk av høgskolens digitale læringsplattform. Undervisningen er bygd opp som en strukturert serie nettleksjoner i en digital læringssti som til en viss grad kan gjennomføres i individuelt tempo. Kontinuerlig arbeid og progresjon sikres gjennom varierte «mellomoppgaver» underveis i læringsstien. Disse må besvares før neste leksjon blir tilgjengelig. Det gis tilbakemeldinger underveis.
Studentene vil dessuten bli inndelt i basisgrupper, som vil være forpliktende og skal legge til rette for samarbeid mellom studentene. Underveis i kurset vil det være et større nettseminar med veiledning, forankret i basisgruppene og knyttet til en praksisnær gruppeoppgave, for eksempel et undervisningsopplegg. Før seminaret må studentene ha fullført en fastsatt del av læringsstien.
- Gjennomføring av samtlige nettleksjoner.
- Deltakelse i ett nettseminar med innlevering av gruppeoppgave.
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Muntlig eksamen | ECTS - A-F | Individuell |
| 100% |
Individuell muntlig eksamen. Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A–F, der E er laveste ståkarakter.