Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre rede for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene og mellom nasjonal og internasjonal rett og hvorledes dette virker inn på utformingen av og tolking av retten. Studentene skal også kunna reflektere over samspillet mellom makt, politikk og rett.

Videre skal studentene kunne identifisere, drøfte og løse teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor de tre emneområdene som emnet omfatter.

Generelt:

• De viktigste rettslige institusjonene nasjonalt og internasjonalt innenfor hvert av de tre emneområdene.
• Sentrale rettslige begreper fra hvert av de tre emneområdene emnet omfatter.
• Rettskildeprinsippene innenfor hvert av de tre emneområdene emnet omfatter.

Spesielt for hvert delemne:

Statsforfatningsretten:

• Stortingets kompetanse når det gjelder lovgivning, bevilgninger og skattlegging.
• Regjeringens oppgaver og generelle kompetanse, herunder vedrørende utenriksstyre.
• Prinsippet om domstolenes uavhengige stilling.

Folkeretten:

• Folkerettens regler om forholdet mellom stater og om mellomstatlige organisasjoner.
• Rettskildene i folkeretten.
• Hovedprinsippene om folkerettens stilling i forhold til nasjonal rett.
• Hva som kjennetegner en stat og reglene om statsterritorium og jurisdiksjon.
• Reglene om inngåelse og tolkning av traktater.
• Reglene om statlig maktbruk og intervensjon.
• Internasjonal tvisteløsning.
• Prinsippene FN bygger på, og FN-organenes kompetanse.

EU/EØS-retten:  

• De rettslige institusjonene og regeldannelsen innenfor den europeiske unionen (EU) og det europeiske samarbeidsområdet (EØS).
• Hovedtrekkene ved EU- og EØS-avtalen og institusjonene innenfor EØS-samarbeidet.
• Lovgivningsprosessen innenfor EU og EØS.
• Overvåkingssystemet innenfor EU og EØS.