INT2013 Klima: Historie og politikk
- Studiepoeng10
- Undervisningssemestre2024 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
- Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper: INT1013 Globalhistorie II, 1945 - i dag
Emnets mål er å gi studenten en generell innføring i global klimaendring. Emnet er tverrfaglig orientert og baserer seg på både historiefaget og samfunnsvitenskapen. Sentrale spørsmål er:
- Hvorfor oppstod global oppvarming?
- Hvorfor er klimaproblemene så vanskelige å løse?
- Hvilke historiske lærdommer kan trekkes for å fremme grønn innovasjon?
- I hvor stor grad må samfunnet og den globale økonomien forandres for å redusere utslipp, og er det i det hele tatt mulig å løse klimakrisen?
Emnets første del er historisk. Det ser på historien bak klimagassutslipp med søkelys på den industrielle revolusjonen mot slutten av det 18. århundret og begynnelsen av det 19. århundret, den andre industrielle revolusjonen i 19. århundre og den såkalte «store akselerasjon» etter andre verdenskrig.
- Hvordan og hvor begynte mennesker å slippe ut klimagasser?
- Hva er røttene til karbonbasert teknologisk innovasjon?
- Hvordan spredte nye teknologier seg fra økonomiske kjerneområder til periferiene?
- Hvilke konsekvenser hadde industriell utvikling for samfunnet?
Emnets andre del dekker hovedtrekkene i den menneskelige responsen på klimaendringer. Først får studentene en oversikt over FNs klimapanels siste rapport om dagens klimatilstand. Da leser studentene om global klimapolitikk fra Stockholmkonferansen i 1972 til Pariskonferansen og -avtalen i 2015 og de årlige COP-konferansene. Sentrale samfunnsvitenskapelige begreper tas opp, bl.a. internasjonale regimer, kollektive handlingsproblemer, miljøkuznetskurven, bærekraftig utvikling, resursforbannelsen og hollandsk syke. Norsk klimahistorie og Norges deltagelse i global klimapolitikk tas også opp.
Den tredje og siste delen omhandler tiltak som blir diskutert i dag.
- Hva kan gjøres for å stanse oppvarming?
- Hva inneholder ulike planer for en «grønn (ny) giv» i Norge, Europa og internasjonalt?
- Hvordan kan den globale finanssektoren og sentralbanker bli grønnere, og bør de bli det?
- Må globalisering reverseres?
- Er klimafiksing (geoengineering) en reell mulighet?
- Hva er nytten av karbonfangst?
- Hvilke klimautfordringer står Norge overfor når det gjelder oljevirksomhet, globale klimatiltak og internasjonalt samarbeid?
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har grunnleggende kunnskaper om sentrale debatter i historie om den industrielle revolusjonen og teknologisk innovasjon, utvikling og utbredelse av industriell teknologi i løpet av det 19. århundret og nye produksjonsmåter i etterkrigstida
- kan anvende grunnleggende begreper og analytiske tilnærmingsmåter innenfor økonomisk historie og politisk økonomi til å diskutere og analysere sentrale spørsmål i emnet
- har oversikt over viktige begivenheter i global og norsk klimapolitikk i de siste 50 årene
- kjenner til debatter om klimatiltak i nåtid og fremtid
Studenten
- kan forklare de politiske og økonomiske årsaker til global oppvarming, hvordan og hvorfor klimautslippene begynte og hvorfor klimaproblemet er så vanskelig å løse
- kan anvende grunnleggende begreper og analytiske tilnærmingsmåter innenfor historie og statsvitenskap til å diskutere og analysere sentrale spørsmål i emnet
- kan bruke samfunnsvitenskapelige argumenter som baserer seg på både kvalitative og kvantitative data
- kan orientere seg i relevant litteratur, både primær- og sekundærlitteratur, og følge faglige normer for referanser
Studenten
- kan forstå og vurdere faglige debatter om global oppvarming og klimakrisen
- kan sette dagens samfunnsdebatter om klima i langsiktig historisk perspektiv og anvende faglige begreper og teorier for å for å forstå og vurdere forslag
- har erfaring med kritisk og analytisk lesing av faglige og journalistiske tekster, samt artikulering av egne argumenter
- kan forstå, kritisk analysere og diskutere temaer relevante for norsk klimapolitikk
- kan planlegge og gjennomføre selvstendig akademisk arbeid innenfor klimahistorie og klimapolitikk
- kan skrive velargumenterte og sammenhengende tekster basert på akademisk litteratur
Gjennom å følge forelesninger, delta i seminarer, levere inn skriftlige arbeider og egenstudium utvikler studenten både en historisk tilnærming til klimakrisen og analytiske og kritiske evner å vurdere og diskutere dagens klimapolitikk både internasjonalt og nasjonalt. Det legges vekt på skriftlige arbeider og studentens deltagelse både i forelesninger og seminarer.
Det kreves innlevering av tre individuelle skriftlige arbeidskrav for godkjenning og oppmøte på seminarer.
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 4 Time(r) |
| 100% |
| Navn | Studiepoeng | Dato | Kommentar |
|---|---|---|---|
INT1011 Klimaendringer og klimakrise: historiske årsaker og samtidige utfordringer | 10 |