Emnet er akkreditert under PhD-programmet BUK. Kurset er obligatorisk for deltakere tatt opp på universitetets førstelektorprogram.

Praksisnær forskning er en tilnærming der man studerer utøvere og den utøvede praksis i sin sammenheng. Sammenhengen kan være i institusjonen, bedrift eller annen samfunnsmessig organisert virksomhet, der praktikere utøver en praksis eller profesjon. I universitetets utdanningsfelt svarer dette til det profesjonsfeltet man utdanner til: reiseliv, skole, helseinstitusjoner, barnevernet, ingeniørbedriften, skogselskapet osv. Hensikten med å drive slik praksisnær forskning kan ha en ulik vekting, men kan både fokusere prosesser som kan forbedres i virksomhetens produksjon (undervisning, sykepleie, ingeniørkunst, programproduksjon osv.), eller styrke kvalifisering av de kandidater som høgskolene utdanner til for å mestre – eller videreutvikle de samme prosessene.

I de fleste tilfeller vil slik innsats være avhengig av at et FoU-arbeid initieres sammen med deltakerne, slik at deltakerne både blir dataprodusenter og medforskere. Dette fører med seg vitenskapsteoretiske spørsmål som har med etiske, kunnskapsteoretiske og metodiske implikasjoner av at datainnsamling og fortolkninger av dem foregår i et samvirke, og med hensikt om å styrke deltakernes posisjoner.

Emnet bygger på teorier om praksis og deres teorier, især på teorier om aksjonsforskning og aksjonslæring. Disse teoriene utgjør grunnlaget for å lære hvordan praksisnær forskning kan ledes videre for å utvikle praksis og/eller forbedre egen virksomhet. Emnets kunnskapsbasis er både fundert i teoretisk innsikt og praktisk ferdighet i å initiere og lede konkrete innovasjonsprosesser. Emnet vil ha elementer av vitenskapsteori, prosjektledelse, dataanalyse, dokumentasjon og validering.

Mål:

Emnets mål er å utvikle deltakernes evne til å initiere, lede, sluttføre og publisere fra praksisnære forskningsprosjekter. Det betyr at deltakerne tilegner seg en utvidet rolle som forsker, som integrerer initiering, tillitsbygging, med undersøkelse, veiledning og støtte til målrettede utviklingsprosesser som er dokumenterbare og refleksive. Utviklingsprosessene kan være knyttet til undervisningsoppgaver, utvikling av studier, av arbeidsmiljø, forskning, til samarbeid med eksterne parter og til andre innovasjonsprosesser.