2MKRO5101-3 Kroppsøving 2, emne 3: Kroppsøving som utviklingsarena

    • Studiepoeng
      15
    • Undervisningssemestre
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Hamar
    • Forkunnskapskrav

      Anbefalte forkunnskaper: 2MKRO5101-2 Kroppsøving 1, emne 2

Emnets innhold

Aktivitet og livsstil, trening og helse

  • Biomekanikk og prinsipper for hensiktsmessige bevegelser
  • Ergonomi
  • Forebygging av utenforskap

Bevegelsesaktiviteter

  • Orientering
  • Ballaktiviteter
  • Bevegelse til musikk
  • Ekspressive aktiviteter
  • Et utvalg av utradisjonelle idrettsaktiviteter
  • Friluftsliv

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om begrepet fair play og respekt for andre i tilknytning til kroppsøving
  • har kunnskap om bevegelsesmiljø, trening og treningsprinsipp egnet for elever
  • har kunnskap om den særskilte rollen kroppsøving kan ha for utvikling av personlig trygghet, trygge relasjoner og forebygge vold og mobbing
  • har kunnskap om hensiktsmessige bevegelser
Ferdigheter

Studenten

  • kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
  • kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger, og bruke relevant teori og forskning til å forbedre undervisning i kroppsøving
  • kritisk vurdere kilder der ulike datainnsamlingsstrategier er benyttet
Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til nytenkning og innovasjon i faget kroppsøving som bygger på prinsippet om bærekraftig utvikling
  • kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
Arbeids- og undervisningsformer

Emnet går over ett semester og har i sin hovedtyngde praktisk aktivitet (ca. 60 %) i forhold til teori (ca.40 %). Sentrale deler av teorien vil bli belyst gjennom forelesninger og praktisk undervisning.

Undervisningen vil initiere læring, men læring skjer ved studentenes egeninnsats. Denne prosessen tar utgangspunkt i praktisk arbeid, forelesninger, gruppearbeid, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis, og aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter.

 

Praksis

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor. Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.

Arbeidskrav
  • Et individuelt praktisk-muntlig arbeidskrav om muskelbruk og løfteteknikk i styrketreningsøvelser
  • To skriftlige mappeoppgaver, én i gruppe og én individuell
  • Det kreves minimum 80 % aktiv deltakelse i undervisningen. Ingen temaer kan utelates helt og godkjenning bygger på en helhetlig vurdering.
Vurdering

Mappevurdering.  Studentene skal levere en mappe som består av gruppeoppgaven og den individuelle oppgaven.

Prestasjonen vurderes med graderte karakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Vurderinger
VurderingsordningKarakterskalaGruppe/individuellVarighetHjelpemidlerAndelKommentar
Mappeeksamen
ECTS - A-F
Gruppe/Individuell
100%
Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk