2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
- Emnekode2MKRLE5101-4
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2024 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende, må være bestått
A. Bibeltekster og bibeltolkning
- Særpreg ved og sentrale spørsmål i bibelvitenskapen
- Bibelen som helhet, ulike sjangere i bibellitteraturen
- Hovedlinjer i Det gamle testamente: Sentrale temaer og forestillinger, med vekt på tekstbruk
- Hovedtanker i Johannesevangeliet, med tolkning av utvalgte tekster
- Apostelen Paulus og hovedtemaer i et sentralt Paulusbrev
- Fagdidaktisk arbeid med Bibelen på 5.-10. trinn i grunnskolen
B. Islam i vår tid
- Moderat islam og islamisme
- Islam i europeisk kontekst
- Fagdidaktisk arbeid med islam i vår tid, på 5.-10. trinn i grunnskolen
C. Samisk religiøsitet, nyreligiøsitet og populærkultur
- Hovedtrekk ved tradisjonell samisk religiøsitet og dens betydning i dag
- Nyreligiøse retninger og tendenser i Norge
- Ungdom, identitet og populærkultur
- Fagdidaktisk arbeid med samisk religiøsitet, nyreligiøsitet og populærkultur på 5.-10. trinn i grunnskolen
D. Religion og estetiske uttrykk
- Bildekunst inspirert av bibelske fortellinger og kristne forestillinger: tradisjoner, særpreg og betydning.
- Visuelle uttrykksformer, symboler og motiver i islam
- Visuelle uttrykksformer i samisk religion og nyreligiøsitet
- Musikalske uttrykksformer i ulike religiøse tradisjoner
- Metodisk analyse og fagdidaktisk arbeid med estetiske utrykk
- Religiøse fortellinger og fortellingsdidaktikk
E. Akademisk skriving i KRLE
- Refleksjon over og anvendelse av vitenskapsteori og metodekunnskap
- kildekritikk og bruk av forskningsbasert litteratur
- Akademisk skriving som skrivesjanger
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har omfattende kunnskap om sentrale tekster i kristendommen, med vekt på viktige fortellinger, litterære uttrykk og sjangere, virkningshistorie, hermeneutikk og historisk-vitenskapelig perspektiv på tekstene
- har kunnskap om tradisjoner og utviklingstrekk innen islam, og om hvordan islam fremstår i verden i dag
- har kunnskap om særpreg, utviklingstrekk og mangfold innen nyere alternativ religiøsitet
- har kunnskap om typiske trekk ved samisk religion
- har kunnskap om estetiske uttrykk i ulike religiøse tradisjoner
- har kunnskap om ulike metoder for arbeid med religiøse tekster og estetiske uttrykk på 5.-10. trinn i grunnskolen
- har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
Studenten
- kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, for forholdet mellom tekst og kultur i kristendommen og kan velge ut og anvende aktuelle tekster og estetiske motiver i KRLE-undervisningen
- kan gjøre grundig rede for tekster, tradisjoner, estetiske uttrykk, praksis og mangfold innenfor et utvalg andre religionskontekster
- kan integrere estetikk og digital teknologi i egen undervisning, og begrunne bruken av estetiske arbeidsformer og digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet
- kan gjennom akademisk skriving vise god innsikt i forskning og vitenskapelig metode, og evne til refleksjon, analyse og sammenhengende og klar fremstilling av faglige emner
Studenten
- har omfattende kunnskap om kristendom og andre religioner og kan utnytte kunnskapen på ulike måter i skolen
- kan se kultur, ungdomskultur og samfunn ellers i sammenheng med religioner og livssyn
- kan foreta overordnede vurderinger av hvordan ulike typer undervisning best kan egne seg og tilpasses ulike emner i faget
- kan på en selvstendig måte identifisere og drøfte aktuelle teoretiske spørsmålsstillinger som er sentrale for studiefaget og skolefaget
Undervisningen gis i form av oversiktsforelesninger med grunnleggende innføring i de ulike fagemnene. Emner som krever særlig forklaring og utdyping vektlegges. Samtale, diskusjon og aktiv deltakelse er viktige undervisningsformer i grunnskolen, og vil derfor også stå sentralt i studiet. Fagdidaktikk er en viktig del av alle fagområder. Detaljerte undervisningsplaner viser hvilke temaer som til enhver tid er aktuelle.
Det er bare deler av pensum som dekkes av undervisningen. Derfor vil selvstudium stå sentralt for å tilegne seg et godt grep på faget. Det oppfordres også til bruk av kollokviegrupper. Fortrolighet med kritisk innhenting av kunnskap og informasjon via bibliotek, elektroniske medier og andre medier styrker det faglige arbeidet, og bidrar til at aktualitetsperspektivet holdes levende. Det gjøres bruk av nettbaserte studiestøttesystemer til informasjon, kommunikasjon, formidling og oppgaveløsning.
I dette emnet inngår arbeid med en individuell skriftlig FOU-oppgave eller fordypningsoppgave på 3000 - 4000 ord. Oppgavens innhold skal knyttes til de faglige tema i dette emnet.
På KRLE 2 inngår det vanligvis et tilbud om være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.
Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- 80 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
Oppgave | ECTS - A-F | Individuell |
| 49% | ||
Muntlig eksamen | ECTS - A-F | Individuell |
| 51% |
- Individuell skriftlig FOU-oppgave eller fordypningsoppgave som teller 49 % av karakteren i emnet
- Individuell muntlig eksamen som teller 51 % av karakteren i emnet
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.