2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Modernitet, religionsdidaktikk og kristent mangfold
- Emnekode2MKRLE171-3
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2026 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2
A. Modernitetens filosofi
- Ulike syn på forholdet mellom filosofi, religion og etikk i moderniteten
- Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere fra renessansen til vår egen tid i moderniteten
- Fagdidaktisk arbeid med filosofi på 1.-7. trinn i grunnskolen, med vekt på filosofi med barn
B. Etikk i moderniteten
- Nyere moralfilosofisk debatt
- Moralsk identitet og personlige forutsetninger for profesjonsetikk
- Fagdidaktisk arbeid med etikk på 1.-7. trinn i grunnskolen
C. Kristent mangfold og nyere norsk kristendomshistorie
- Enhet og mangfold i kristendommen
- Ulike kristne trostradisjoner
- Frikirkelige bevegelser i Norge
- Nyere norsk kristendomshistorie
- Fagdidaktisk arbeid med kristent mangfold og nyere norsk kristendomshistorie på 1.-7. trinn i grunnskolen
D. Religionsdidaktikk
- Europeiske perspektiver: Forholdet mellom religion, livssyn og skole i ulike europeiske land
- Elev- og lærerrolle i religions- og livssynsundervisningen i nyere religionspedagogisk forskning
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har kunnskap om modernitetens filosofihistorie og om arbeidet med denne i skolen
- har kunnskap om sentrale etiske problemstillinger i moderniteten og om arbeidet med disse i skolen
- har kunnskap om kristent mangfold i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt på både globale og nasjonale forhold og om arbeidet med dette i skolen
- har kunnskap om nyere norsk kristendomshistorie og om arbeidet med denne i skolen
- har kunnskap om forskning på barn og unges forhold til religion, livssyn og etikk
- har kunnskap om tilnærminger til religions- og livssynsundervisning i ulike europeiske land
Studenten
- kan forklare hvordan et utvalg av sentrale tenkere har satt spor i europeisk kulturhistorie
- kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger på bakgrunn av ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
- kan gjøre rede for det særegne og det som er felles for ulike kristne kirkesamfunn og trostradisjoner og for nyere norsk kristendomshistorie
- kan drøfte utfordringer i religions- og livssynsundervisningen i europeisk og norsk perspektiv med bakgrunn i aktuell forskning kan anvende og reflektere omkring et bredt utvalg av aktuelle arbeidsmåter og vurderingsformer, og rundt ulike sider ved lærerrollen i faget
- kan gjøre bruk av kunnskap på en reflektert og balansert måte
Studenten
- har kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke denne på reflekterte måter i skolen
- har kunnskap om kristent mangfold og kan bruke denne i skolens møte med lokale kristne kirkesamfunn og trostradisjoner
- kan forstå og drøfte nasjonale tradisjoner i religions- og livssynsundervisningen i relasjon til et større globalt bilde
Undervisningen gis i form av oversiktsforelesninger med grunnleggende innføring i de ulike fagemnene. Emner som krever særlig forklaring og utdyping vektlegges. Samtale, diskusjon og aktiv deltakelse er viktige undervisningsformer i grunnskolen, og vil derfor også stå sentralt i studiet. Fagdidaktikk er en egen fagdisiplin, men vil samtidig være en viktig del av andre fagområder. Detaljerte semesterplaner viser hvilke temaer som til enhver tid er aktuelle.
Det er bare deler av pensum som dekkes av undervisningen. Derfor vil selvstudium stå sentralt for å tilegne seg et godt grep på faget. Det oppfordres også til bruk av kollokviegrupper. Fortrolighet med kritisk innhenting av kunnskap og informasjon via bibliotek, elektroniske medier og andre medier styrker det faglige arbeidet, og bidrar til at aktualitetsperspektivet holdes levende. Det gjøres bruk av digitale læringsplattformer til informasjon, kommunikasjon, formidling og oppgaveløsning.
På dette emnet inngår presentasjon av og deltakelse i fagdidaktiske drøftinger i seminarer knyttet til undervisning for 1.-7. trinn.
For at studentene skal komme grundig og godt inn i pensumstoffet, gjøres det bruk av nettbaserte kunnskapsprøver knyttet til studiestøttesystemet.
Det legges også opp til ekskursjon til kristne kirkesamfunn. På KRLE 2 inngår det vanligvis et tilbud om å være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.
Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- Presentasjon av og deltakelse i fagdidaktiske drøftinger i seminarer, knyttet til undervisning for 1.-7. trinn
- Ekskursjon til kristne kirkesamfunn
- 75 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 5 Time(r) |
|
Individuell 5 timers skriftlig eksamen.
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.