MASKO Master i bærekraftig skogforvaltning
Master i bærekraftig skogforvaltning
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedNett/digitalt, Evenstad
Master i bærekraftig skogforvaltning er normert til tre år på deltid. Studietilbudet består av totalt 120 obligatoriske studiepoeng, og organiseres gjennom emner på 10 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Det legges opp til at studentene gjennomfører 20 studiepoeng per semester. Studiet inneholder emner som gir kunnskap om skogproduksjon, skogøkologi, økonomi, ressurskartlegging, prosjektledelse, forskningsmetodikk, geografiske informasjonssystemer, eiendomsforvaltning og arealforvaltning. Krav og forventninger til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft i skogbruket er økende. Det skaper behov for grundige vurderinger og avveininger for å finne akseptable løsninger og dette vil være et gjennomgående tema i studiet.
Studiet avsluttes med masteroppgaven i bærekraftig skogforvaltning hvor studentene selv velger tema innenfor studiets faglige rammer. Studentene kan velge å knytte oppgaven til et pågående forskningsprosjekt eller å ha et helt eget tema. Masteroppgave utarbeides under individuell veiledning av en av instituttets ansatte og ved deltakelse i en forskergruppe. Oppgaven kan gjerne gjennomføres i samarbeid med en ekstern bedrift eller organisasjon.
Studiet vil være nett- og samlingsbasert. Det vil være én fysisk samling på studiestedet i begynnelsen av hvert semester, med to til tre dagers varighet, med obligatorisk oppmøte. Ellers organiseres studiet gjennom synkron og asynkron undervisning, som digitale forelesninger og møter, innspilte videoer, podkaster, utdelt litteratur og gruppearbeid og -diskusjoner. Møtetidspunktene og studiet er tilpasset at studentene er i arbeid.
Studiet består av 120 studiepoeng, og er normert til 3 år nett- og samlingsbasert deltidsstudium. Hoveddelen av studiet undervises på norsk, men enkelte forelesninger og emner kan undervises på engelsk. Fullført studium gir tittelen Master i bærekraftig skogforvaltning.
Skogen er en av våre viktigste fornybare ressurser og leverer et bredt spektrum av goder til samfunnet, gjennom økologiske prosesser, som råvare til industri og som arena for kultur og rekreasjon. Etterspørselen etter råvarer fra skog er økende, for å erstatte fossile brennstoff og produkter, og på grunn av endrede verdikjeder og nye anvendelsesområder. Klimaendringer påvirker skog og skogbruket i Norge på ulike måter, og gir både nye muligheter og nye begrensninger. Samtidig blir det mer komplekse rammebetingelser for skogforvaltning, hvor lokale, nasjonale og internasjonale beslutningsnivåer setter skogbrukets rammer. Konfliktnivået knyttet til hvordan skogen skal anvendes er også økende. Beslutningstagerne i skogbruket må ha kunnskap om både de naturmessige og samfunnsmessige faktorene som påvirker skogbruket og effekter av tiltak i skogbruket på økosystemene, økonomi og samfunn.
Studieprogrammet er basert på en grunnplanke om å utvikle skogbruket slik at de økologiske, økonomiske og sosiale funksjonene i skogen ivaretas og videreutvikles. Det bygger derfor på flere av FNs bærekraftsmål: sikre en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser (mål 12), styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer (mål 13), integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsfaser (mål 15), samt å fremme muligheten for livslang læring for alle (mål 4).
Skogbruksutdanning er tradisjonelt en profesjonsutdanning, designet for å utdanne kandidater til utøvelse av skogbruk. Som i mange profesjonsutdanninger består studiene av flere disipliner. I de senere årene er studienes mål utvidet, men hele tiden har skogbruksutdanning på høyere nivå vært en syntese av biologi og andre naturvitenskapelige disipliner, teknologi, statistikk og flere samfunnsvitenskapelige disipliner. I forskningen er skillene mellom disiplinene stadig mer visket ut for å bedre svare på samfunnets problemstillinger og behov. Det samme skjer også i dette studiet og mange emner vil derfor være tverrfaglige.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om bærekraftig forvaltning av skogressursene i Norge, og dens naturgitte og samfunnsmessige rammer
- har inngående kunnskap om hvordan økosystemtjenester og goder fra skog påvirkes av forvaltning
- har god kjennskap til hvordan klimaendringer påvirker skogøkosystemene og skogbruk i Norge, klimaeffekter av skogbruk og klimatilpasning i skogbruket
- har inngående kunnskap om forskningsprosesser og metoder relevante for skogforskning
Kandidaten
- kan forholde seg kritisk til og anvende informasjonskilder som er relevante for studiets fagområder
- kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med praktisk og teoretisk problemløsning på en selvstendig måte
- kan analysere problemstillinger innen bærekraftig skogforvaltning med bruk av relevante metoder
Kandidaten
- kan anvende kunnskaper og ferdigheter i analyser og vurderinger innenfor fagområdet
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor bærekraftig skogforvaltning med fagfolk og med allmennheten, samt ha forutsetninger for å arbeide internasjonalt i skogfag
- kan formidle omfattende selvstendig forsknings- og utredningsarbeid innenfor skogfag muntlig og skriftlig
Undervisningen er basert på nettbaserte forelesninger og seminarer, nettbaserte kollokvier, presentasjoner, case, selvstendig arbeid og gruppearbeid, forhåndsinnspilte videoer og podcasts, samt fysiske samlinger på studiested Evenstad. I metodeemnene inngår opplæring og øvelse i bruk av statistikkprogrammer og andre IT-baserte programvarer. Arbeids- og undervisningsformene er nærmere omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene.
Studiet krever at studenten arbeider selvstendig og setter av tid til gjennomgang av undervisningsmateriell, samt individuelt arbeid og fordypning i pensumlitteraturen, i tillegg til gruppeaktiviteter. I periodene mellom digitale samlinger, og i forkant og etterkant av fysiske samlinger, forutsettes det at studentene jobber både individuelt og i grupper med forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene på samlingene. Gruppearbeid foregår gjennom ulike former for digital kommunikasjon.
Omfanget av et emne måles i studiepoeng og studentene som tar studiet på deltid over tre år forventes å gjennomføre 40 studiepoeng per studieår. Ett studiepoeng er beregnet å gi en arbeidsbelastning på 25 – 30 timer og arbeidsbelastningen for et studieår anslås derfor å være 1000 – 1200 timer. Arbeidsbelastning måles som arbeid brukt på alle læringsaktiviteter som kan kreves for å oppnå forventet læringsutbytte. Læringsaktiviteter regnes som både organiserte aktiviteter i emnene tillegg til selvstendige aktiviteter. Læringsaktivitetene vil hovedsakelig gjennomføres på nett via Universitetets læringsplattform, men det vil også være noen fysiske samlinger på studiested i løpet av studiet.
Studenter som har en bachelorgrad innen skogbruk/skogfag eller annet relevant fagområde slik som jordbruksfag, utmarksforvaltning/naturforvaltning, biologiske fag, samfunnsfag og tekniske studieretninger/ingeniørfag med relevant spesialisering. Master i bærekraftig skogforvaltning gir gode muligheter for interessante jobber i privat og offentlig sektor over hele landet.
Skogfagkandidater er ettertraktet på jobbmarkedet. Det gjelder både de som har Bachelor og Master i skogfag og de som har kombinasjonsutdanninger. Den raske teknologiutviklingen, klimaendringer og entydige økningen i samfunnets krav til bærekraftig skogforvaltning gjør at kompleksiteten øker for bedrifter og offentlig forvaltning, med dertil større behov for utdannet og oppdatert arbeidskraft. Den økende integreringen mellom tradisjonelt skogfag og andre fag reflekteres i både innhold, læringsmetoder og læringsutbytter i studieplanen og i emnebeskrivelsene.
Siden studiet er nett- og samlingsbasert og på deltid, vil det være særlig egnet som videreutdanning for kandidater som er i arbeid og forhindret fra å flytte til studiestedet. Den sterke pågående urbaniseringen gjør det vanskelig for offentlige og private bedrifter i distriktene å tiltrekke seg arbeidskraft med høy kompetanse. Studiet vil derfor fylle et viktig behov for skognæringen generelt og i distriktene spesielt.
Opptakskrav
innen relevante natur- eller samfunnsvitenskapelige fagområder.
Kvoter
Studiet har tre kvoter, hver på 33%
- Søkere med bachelorgrad i skogfag
- Søkere med bachelorgrad i utmarksforvaltning, naturforvaltning, økologi, biologi eller miljøfag
- Søkere med bachelorgrad innen øvrige naturvitenskapelige fagområder eller samfunnsvitenskapelige fagområder
Forkunnskapskrav
Søkere som ikke har minst 15 studiepoeng i skogfag på bachelornivå eller høyere må ta emnet Innføring i skogbruk i løpet av første semester. Emnet er digitalt og gjennomføres som selvstudium med en avsluttende eksamen. Emnet tilsvarer 15 studiepoeng på bachelornivå.
Masterkandidatene i bærekraftig skogforvaltning vil være kvalifisert for arbeid innen:
- faglig rådgivning innen offentlig forvaltning, for eksempel i kommuner, Statsforvalteren, departementer og direktorater
- forvaltning, ledelse og rådgivning i privat sektor, for eksempel i skog- og eiendomsforvaltning, skogeierforeninger og treindustri
- undervisning ved skoler og universiteteter (tilleggsutdanning innen pedagogikk vil kreves)
- videreutdanning til forsker (gjennom doktorgrad). Kandidaten vil blant annet være kvalifisert til doktorgradsprogrammet «PhD in Applied ecology and Biotechnology» ved INN.
Studiet er basert på flere av FNs bærekraftmål som å sikre en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser (delmål 12.2), styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer (delmål 13.1), innarbeide tiltak mot klimaendringer strategier og planlegging (delmål 13.2), integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsprosesser (delmål 15.9). Internasjonale perspektiver ved bærekraftig skogforvaltning vil være sentralt i flere av studiets emner. Med en verdensomspennende skogindustri, og utstrakt internasjonal handel med skogsprodukter, påvirkes næringen nasjonalt av verdensmarkedene og internasjonale mekanismer for handel. Temaer som tillegges særlig vekt er sertifiseringsordninger, forvaltningsverktøy, eierforhold, lovverk og andre relevante rammebetingelser internasjonalt. Det vil gis eksempler fra andre land i den boreale barskogregionen.
I flere av emnene vil det benyttes engelskspråklig litteratur, samt at noen arbeidsoppgaver og forelesninger vil gis på engelsk. Ansatte på instituttet med internasjonal bakgrunn vil også ta del i undervisningen.
Internasjonal koordinator på fakultetet vil være med å legge til rette for utveksling av tre til seks måneders varighet for studenter som ønsker dette. Denne utvekslingen kan finne sted etter at studenten har gjennomført 60 studiepoeng.
Studentene skal lære seg å forholde seg kritisk til informasjon, korrekt bruk av kilder og hvordan unngå plagiat, samt hvordan kilder kan anvendes til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Universitetsbiblioteket tilbyr kurs og opplæring i fagspesifikke avanserte søk, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet.
Studentene vil møte forelesere som er forskere, og får innsikt og øvelse i hvordan forskning foregår gjennom undervisningen. Studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet, og har mulighet til å skrive masteroppgaver tilknyttet forskningsprosjekter. Det gis også mulighet for å være involvert i forskergrupper under arbeidet med masteroppgaven.
Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte og tilpasset et nettstudie. Emnene vurderes med individuelle skriftlige hjemmeeksamener, individuelle digitale muntlig eksamener og rapporter. De ulike vurderingsformene fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Ved bruk av gradert karakter benyttes bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.