MARBU Master i psykososialt arbeid med barn og unge - 2. år
Master i psykososialt arbeid med barn og unge - 2. år
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2022 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Masterstudiet er en erfaringsbasert master og er delt inn i to deler. Del 1 består av Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid på i alt 60 stp som er fordelt på fire obligatoriske emner med hver sin avsluttende eksamen. Del 2 er masterpåbyggingen og består av to obligatoriske masteremner, hver på 15 stp, og med avsluttende eksamen. I tillegg kommer en avsluttende masteroppgave på 30 stp. Studiet kan kun gjennomføres på deltid.
Del 1:
Målet med videreutdanningen er å tilby et felles kompetansegivende studieopplegg for studenter med ulik fagbakgrunn, i ulik praksis og i forskjellige stillinger og tilsettingsforhold. Alle studentene er i minimum 50 % arbeid med barn/unge under studieperioden og blir fordelt på tverrfaglige studiegrupper.
Del 2:
En viktig del av undervisningen i forskningsmetode er at den vinkles i stor grad opp mot studentenes arbeid med masteroppgaven. Et avgjørende mål i emnet er å hjelpe studentene til å utvikle et godt prosjektdesign for masteroppgaven.
Emnet Kommunikasjon i profesjonelle kontekster bygger videre på Del 1 sitt fokus ift veiledning og refleksjon med utgangspunkt i praksis. I dette emnet fokuseres det spesielt på at studentene skal få kunnskap om hvordan samtale med barn.
Masterpåbyggingen avsluttes med en masteroppgave på 30 studiepoeng der studentene kan fordype seg videre i et tema. Her er det lagt opp til flere seminar som knyttes til studentenes arbeid med prosjektskissen samt et 80 % seminar i sluttfasen av arbeidet. Det er obligatorisk med veiledning på masteroppgaven.
Det er et overordnet læringsmål at deltakerne etter endt utdanning skal kunne initiere og gjennomføre forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge og familier i krise.
Læringsutbytte
Masterstudiet i psykososialt arbeid med barn og unge skal formidle og utvikle kunnskap om barn og unges psykososiale utvikling i et helsefremmende perspektiv. Kunnskap om hva som fremmer god psykososial utvikling for barn og unge står sentralt. Det legges vekt på kunnskap om tiltak som kan styrke barn og unges familier og sosiale nettverk.
Spørsmål knyttet til psykososial utvikling hos sped- og småbarn og deres familier, barn i skolealder, ungdom og unge voksne i alderen 0- 23 år, tas opp på en vitenskapelig reflektert måte. Kunnskap om tverrfaglig samarbeid og koordinering av ulike tjenester for barn og unge og deres familier vektlegges.
Praksis er premissleverandør for utdanningens forskning og utviklingsarbeid i den forstand at problemstillingene i studiet og i studiets forsknings- og utviklingsarbeid skal ha en klar praksisforankring og relevans.
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kandidaten:
- har kunnskap om tverrfaglig psykososialt arbeid med barn, unge og deres familier
- har kunnskap om hva som kan styrke barn og unges egne ressurser og mestringsmuligheter
- har kunnskap om familiens og nærmiljøets støttende funksjoner for barn og unges psykiske helse og psykososiale utvikling
- har kjennskap til metodiske framgangsmåter for empirisk utforskning av vilkår for barn og unges mestring, deltakelse og psykososiale utvikling
- behersker ulike analytiske perspektiver på psykososialt arbeid og intervensjoner i forhold til barn og unge i praksisfeltet, og kan analysere disse i lys av psykologiske, sosiale og/eller kulturelle teorier.
- kjenner til vitenskapens muligheter og begrensinger, og har bevissthet om etiske aspekter ved forsking og fagutvikling innen fagfeltet psykososialt arbeid med barn og unge.
Kandidaten:
- kan identifisere og styrke mestringsfaktorer og trivselskapende tiltak hos barn og unge i hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid.
- kan identifisere psykososiale belastningsfaktorer i oppvekstmiljø og kunne intervenere overfor disse
- kan analysere kunnskapsgrunnlaget bak profesjonelt psykososialt arbeid med barn og unge i praksisfeltet
- kan gjøre bruk av ulike data og litteraturkilder for analyse
- kan anvende relevante metoder i forskings- og utviklingsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
- kan forholde seg reflektert og kritisk til debatter og fagprogrammer innen fagfeltet, egen og andres forskning, samt ulike informasjonskilder
Kandidaten:
- kan formidle et selvstendig arbeid innen fagfeltet med faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner rettet mot spesialister og allmenheten
- kan anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til psykososialt arbeid med barn og unge
- kan vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
- kan bidra til utvikling og nyskaping på fagfeltet
Undervisningen er forskningsbasert. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen generelt tar utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på fagområdet.
Læringsmålene for studiet innebærer at det legges vekt på at studentene skal tilegne seg solid teoretisk kunnskap, kunne anvende kunnskapen og forholde seg kritisk og reflektert til fagfeltet. Det legges opp til et variert pedagogisk program innen de enkelte emner. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminar/gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner og litteraturstudier.
Fronter, benyttes som læringsplattform til for - og etterarbeid, rapportskriving, arbeidskrav, prosjektoppgaver og veiledning.
All undervisning er samlingsbasert. Dvs at hvert emne har 3 eller 4 samlinger per semester, der hver samling er på 2 til 3 dager.
Master i psykososialt arbeid med barn og unge er en erfaringsbasert mastergrad, og bygger på studiet Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (60 sp.)
Masterstudiet egner seg for studenter med grunnutdanning i for eksempel barnevernspedagogikk, sosialt arbeid, vernepleie, sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, lærer, førskolelærer, kulturarbeider eller politi. Utdanningen er også rettet mot studenter med erfaring fra arbeid med barn og unge (0 – 23 år) i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet skal utdanne kompetente og reflekterte profesjonsutøvere i/for psykososialt arbeid med barn og unge på ulike arenaer i samfunnet. Studiet kan gi grunnlag for opptak til videre studier på PhD-nivå.
Opptakskrav
Opptakskrav til del 2 i Master i psykososialt arbeid med barn og unge er tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, 60 sp i tillegg til bachelorgrad (180 studiepoeng) i barnevern, helse- og sosialfag, medisin, førskolelærer, pedagogikk, politiarbeid eller psykologi.
Del 1 av masteren er studiet Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.
Det faglige minstekravet for direkte opptak til del 2 på masterstudiet er karakter C av vektet gjennomsnittskarakter fra videreutdanningen. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studiet kan gi grunnlag for opptak til videre studier på PhD-nivå. Høgskolen i Innlandet - Lillehammer har akkreditert en doktorgrad innen barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK), som er samme fagområde som masterprogrammet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høy kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.
Studiet vil omfatte forskjellige vurderingsformer i form av arbeidskrav og eksamen på hvert emne og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Vurderingsformene varierer noe mellom emnene ut fra de enkelte emnenes mål for læringsutbytte. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.