BALA Bachelor i landbruksteknikk
Bachelor i landbruksteknikk
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedBlæstad
Studiet består av 180 studiepoeng og er normert til tre år som heltids grunnutdanning. Fullført studium gir rett til bachelorgraden med tittelen Bachelor i landbruksteknikk.
Bachelor i landbruksteknikk består av et felles første studieår med bachelor i agronomi, og dette første studieåret tilbys også som et årsstudium i jordbruk.
I de to påfølgende årene inneholder studiet spesifikke emner som omhandler fysikk, behandling og lagring av planteprodukter, traktor og basismaskiner, bygningsteknikk og utvikling og dimensjonering av landbruksmaskiner. Enkelte emner som økonomi og næringsutvikling, presisjonsjordbruk, husdyrmiljø og innendørsmekaninsering, feltmekanisering våronn og høstonn er felles med agronomistudiet. Som forberedelse til arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre fellesemnene rapport og analyse samt vitenskapelig metode og statistikk. Bacheloroppgaven skal leveres i vårsemesteret det siste studieåret.
Det nettbaserte studiestøttesystemet Canvas benyttes i undervisningen.
Landbruket i Norge har og er stadig i endring. For næringen er det uttalt mål å øke den totale produksjonen, samtidig gjennomgår landbruket en teknologisk utvikling som øker mulighetene for effektivisering og rasjonalisering. Studiet i landbruksteknikk ved Høgskolen i Innlandet har fulgt utviklingen som landbruket har vært igjennom, og er per i dag er eneste tilbyder av Bachelor i landbruksteknikk i Norden.
Gode kunnskaper om hvordan landbrukstekniske løsninger kan benyttes for å ivareta avlinger, klima- og miljøhensyn er viktig for fremtidens jordbruk. Kunnskap om samspillet mellom teknologi, jord og planter er viktig i denne sammenheng. Studiet vektlegger også kunnskap og evne til nytenkning og innovasjonsprosesser innen landbruksbygg og løsninger for innendørsmekaninsering.
Studieprogrammet er basert på å følge den teknologiske utviklingen i jordbruket og hvor målet med aktiviteten skal være å sikre fremtidig matproduksjon og opprettholde livsgrunnlag både lokalt og globalt.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har kunnskap om samspillet mellom teknologi, jord og planter, og kan benytte denne kunnskapen for å foreta valg av løsninger med et optimalt agronomisk resultat som ivaretar økonomiske, miljø- og samfunnsmessige hensyn
- har kunnskap om bygningsmaterialer og byggemåter for driftsbygninger i landbruket samt utforming av teknisk utstyr og husdyrmiljø som ivaretar husdyras naturlige atferd, økonomiske betraktninger og miljømessige hensyn
- har kunnskap innen dyrkningsteknikk som ivaretar økonomiske, miljø- og samfunnsmessige hensyn gjennom vekstsesongen for de vanligste kulturvekstene i Norge
- har kunnskap om sentrale begreper innen bedriftsøkonomi, ressursutvikling og innovasjon som benyttes innen landbruksnæringen
Kandidaten
- kan anvende sine ferdigheter til å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider
- kan anvende relevante faglige verktøy, programvare og databaser for å belyse problemstillinger innen jordbruk
- kan anvende skriftlig og muntlig kommunikasjon for å belyse problemstillinger innen jordbruk
- kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Kandidaten
- kan formidle landbrukstekniske problemstillinger og løsninger på disse ved å anvende kunnskap og ferdigheter på en ansvarlig og selvstendig måte som viser evne til refleksjon og kritisk tenkning
- kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid; alene eller i samarbeid med andre
- kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid innen landbruksteknikk samt samspillet mellom landbruk, klima og miljø
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen jordbruk
Omfanget av et emne måles i studiepoeng og et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng for heltidsstudenter. Ett studiepoeng er beregnet å gi en arbeidsbelastning på 25–30 timer og arbeidsbelastningen for et studieår anslås derfor å være 1500–1800 timer.
Arbeidsbelastning måles som arbeid brukt på alle læringsaktiviteter som kan kreves for å oppnå forventet læringsutbytte. Læringsaktiviteter regnes som forelesninger, demonstrasjoner, utferder, øvinger i felt og laboratorium, kollokvier, seminarer og selvstendig arbeid og gruppearbeid for muntlig fremføring eller skriftlig innlevering. I tillegg forutsettes det at studentene driver et aktivt selvstudium.
Studenter som ønsker å arbeide med landbruk med vekt på landbruksteknikk tilpasset et landbruk i nordisk klima. Dette kan være studenter som skal drive egen landbrukseiendom eller som ønsker å jobbe innen rådgivning, salg, undervisning eller landbruksrelatert næring, som maskinbransjen og lignende.
Opptakskrav
Studiet kan kvalifisere for arbeid innen privat og offentlig virksomhet rettet mot primærnæringens tjenesteytende virksomhet. Dette kan blant annet være gårdbruker eller andre yrker som er relevante for å ivareta framtidas matvareproduksjon og landbrukets miljøutfordringer.
Studiet kan kvalifisere for å søke opptak til masterstudier ved norske og utenlandske høgskoler og universiteter.
Internasjonale perspektiver ved landbruksproduksjon vil omtales i de enkelte av studiets emner. Temaer som tillegges særlig vekt er jordbruk i lavinntektsland, internasjonal landbrukspolitikk og økonomi. Det vil være engelskspråklig pensum og gjesteforelesninger i enkelte emner. Det er også ansatte på instituttet med internasjonal bakgrunn.
Studentene anbefales et utenlandsopphold i løpet av vårsemesteret i det siste studieåret. Høgskolen har et omfattende samarbeidsnettverk med høgskoler og universiteter i Europa som tilbyr spesialiseringer innen landbruksfag. Eventuelle studieopphold må godkjennes av fakultetet på forhånd.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studenten gis mulighet til å følge forsknings- og utviklingsarbeid ved Institutt for jordbruksfag. Forskergrupper ved instituttet gir studentene oppdateringer når det gjelder FoU-prosjekter og studentene gis tilbud om å delta aktivt i arbeidet med prosjekter. Studentene gis muligheter til å delta i forskningsprosjekter ved skriving av prosjekt- og bacheloroppgaver.
Innovasjon og utviklingsarbeid står sentralt i utdanningen, og studentene gis mulighet til å delta i utviklingsprosjekter ved skriving av prosjekt- og bacheloroppgaver.
Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte. Det benyttes: Individuelle skriftlige skole- og hjemmeeksamener, muntlige eksamener, individuelle skriftlige innleveringer i form av rapporter, prosjektarbeider samt bacheloroppgave. Studiet består av enkeltemner og de ulike vurderingsformene framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Der ikke annet er oppgitt, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.