Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i praksis

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag å dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging har som mål å skape en tryggere og enklere hverdag for brukere, pårørende og helsepersonell. Og kan bidra til å bedre kunne møte utfordringene som følge av den demografiske utviklingen.  

Helsedirektoratet definerer velferdsteknologi som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrer den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Begrepet digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler skjer digitalt.

For at velferdsteknolog og digital hjemmeoppfølging skal iverksettes er det en forutsetning at personalet har den nødvendige kompetansen.

NOU 2023:4, Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, setter søkelys på at personellet er ryggraden i helse- og omsorgssektoren. Tilstrekkelig og kompetent personell er avgjørende for at sykehus og kommuner skal kunne tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Norge står ovenfor store utfordringer med tilgang på personell, og situasjonen vil bli enda strammere mot 2040.

Helsepersonellkommisjonen viser til at helse- og omsorgssektoren trenger personell med kompetanse i skjæringspunktet mellom helse og teknologi. Fagskoleutdanningen Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i praksis er et bidrag for å dekke behovet for personell med kompetanse for å jobbe med medisinsk teknologi.

Folkeuniversitetets Fagskole følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005, samt skolens lokale forskrift 2019-12-19-2180 forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets Fagskole AS.

Fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag, med fagbrev eller vitnemål. Unntak er ortopedteknikker og hudpleier.

Betinget opptak
Hvis søkere ikke har bestått fag- eller svenneprøve innen søknadsfristen kan de få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, kan studenten miste studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med utenlandsk utdanning må ha faglige kvalifikasjoner tilsvarende det formelle opptakskravet. I tillegg må søkere med annen utdanning enn norsk eller nordisk videregående opplæring dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende enten:

• norsk vg1 studieforberedende programfag
• norsk vg2 yrkesfaglige studieprogram 
• bestått Test i norsk på nivå B2 i alle delprøver
• bestått norsk på universitetet trinn III med karakter C eller bedre
• ​bestått test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»)

Søkere som fyller 23 år i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er søkers kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom livserfaring, selvstudium, arbeidserfaring og annen ikke-formell opplæring. Ved opptak på grunnlag av realkompetanse må søkeren dokumentere kompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet til studiet. 

Realkompetansevurderingen foretas av skolens opptakskomité. De som skal vurderes for realkompetanse kan bli innkalt til en samtale der kompetansen blir vurdert opp mot de formelle opptakskravene, det vil si kompetansemålene for læreplanen i aktuell videregående opplæring.

Dersom søker har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan det søkes innpassing. Det vil si at deler av tidligere utdanning kan godkjennes, og det kan gis fritak for deler av det aktuelle utdanningstilbudet.  Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet det søkes innpassing for, og være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak.  

Skriftlig søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og oppnådd læringsutbytte i emnet som søkes godkjent. Innpassing eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emne, studiepoeng eller andre vurdering av omfang, nivå og arbeidskrav.

Fagskolene skal i henhold til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26 foreta skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering har til formål å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk / eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Det vil foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studentene, som inngår i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger til å fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Et vitnemål for fullført og bestått utdanning innebærer at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Studiet krever politiattest etter politiregisterloven §39 første ledd. Søker vil få tilsendt informasjon om krav til politiattest i brev om tilbud om studieplass. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten. Og skal sendes Folkeuniversitetets Fagskole AS innen fire uker fra tilbudet kommer frem. Er studentene siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven §39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan studenten utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til en rettskraftig dom foreligger eller at saken er henlagt.     

De overordnede læringsutbytte beskrivelsene, skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1.

Etter fullført utdanning skal yrkesutøveren ha tilegnet seg kunnskap om velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i praksis, og kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse om hvordan møte den enkelte pasient/bruker sitt behov. Yrkesutøveren med Fagskoleutdanning i Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i praksis skal med utgangspunkt i det humanistiske menneskesyn delta aktivt i et forpliktende samarbeid med pasient/bruker, pårørende og relevante samarbeidspartnere innen aktuelle fagfelt. Yrkesutøveren skal, med høy yrkesetisk standard og refleksjon, inneha gode holdninger, praktiske ferdigheter og generell kompetanse innenfor fagfeltet.

• Har kunnskap om relevante begreper og bruken av velferdsteknologiske løsninger for å understøtte og forsterke pasient/brukerens trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og sosial aktivitet.
• Har kunnskap om relasjonskompetanse, samhandling og relevant kommunikasjonsverktøy for yrkesutøvelsen.
• Har kunnskap om gruppeprosesser, konflikthåndtering, menneskesyn, menneskerettigheter og yrkesetiske prinsipper.
• Har innsikt i relevante lover og forskrifter i helse- og oppvekstsektoren samt relevant informasjon om velferdsteknologi og digitale hjemmeløsninger.
• Har kunnskap om Nasjonale anbefalinger og retningslinjer for velferdsteknologi og digitale hjemmeløsninger.
• Har kunnskap begrepet velferdsteknologi, digitale hjemmeløsninger og hva digitalt utenforskap er.
• Har kunnskap om prosessen for implementering av velferdsteknologi og digitale hjemmeløsninger etter pasient/bruker sitt behov.
• Har kunnskap om hvordan velferdsteknologi og digitale hjemmeløsninger kan bidra til økt livskvalitet for pasient/bruker og pårørende, samt bedre ressursutnyttelse i helse- og oppvekstsektoren.
• Har kunnskap om grunnleggende ledelsesteori med sentrale begreper og modeller.
• Har kunnskap om aktuelle lover og regler som regulerer arbeidslivet.
• Har kunnskap om ulike former for kultur på arbeidsplassen og hvordan kultur på arbeidsplassen påvirker en tjenestestedets evne til læring og endring.
• Har kunnskap om hvordan kreve gjennomgang og evaluering av eksisterende arbeidsprosesser/-rutiner på arbeidsplassen.
• Har kjennskap til hovedtrekkene i innovasjonsprosessen.
• Har kunnskap om velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, dens rolle i samfunnet nå og i fremtiden sett ut ifra et samfunnsøkonomisk bærekraftig perspektiv .

• Kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologiske og digitale hjemmeløsninger, og hvilke løsninger som best ivaretar brukerens individuelle behov.
• Kan anvende kunnskap om velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i planleggingen og utøvelsen av helseforebyggende og helsefremmende arbeid hos eldre, kroniske syke og personer med demens og eller kognitiv svikt og andre funksjonsnedsettelser.
• Kan anvende teknikker og samhandlingskompetanse i veiledning av pasient/ bruker og pårørende for å oppnå mestring og aktiv problemløsning, samt et tett samarbeid med pårørende og brukere av velferdsteknologi og digitale hjemmeløsninger.
• Kan ta i bruk metoder for tjenesteinnovasjon som «veikart til tjenesteinovasjon» og kan se nytten av forbedringsarbeid og bidra i forbedringsarbeid i helse- og oppvekstsektoren.
• Kan anvende ledelsesteori for å løse praktiske problemstillinger, og bidra i endringsprosesser og kompetanseutviklingsaktiviteter.
• Kan bidra faglig i tverrfaglig samarbeid, og er løsningsorientert og kreativ i sin yrkesutøvelse.

• Har forståelse for faglige etiske utfordringer og dilemmaer knyttet til velferdsteknolog og digital hjemmeoppfølging for å kunne ivareta samtykke, og personvern og enkelindivididets integritet.
• Har kompetanse i bruk av digitale verktøy og plattformer som kan opprettholde og styrke sosiale kontakt, medisinsk utstyr og teknologi og gi opplæring og veiledning i bruk av mestringsteknologier.
• Har en etisk grunnholdning som har tjenestemottaker og pårørendes behov i sentrum og ivaretar brukermedvirkningen i samhandling med pårørende og andre aktuelle samarbeidspartnere.
• Har kompetanse til å kartlegge brukers behov for velferdsteknologiske og digitale hjemmeløsninger.
• Har kompetanse til å identifisere og analysere faktorer knyttet til digitalt utenforskap.
• Har forståelse for organisasjonsutvikling og endringsprosesser innenfor egen yrkesutøvelse.
• Har kompetanse til å bidra faglig i tverrfaglig samarbeid, og er løsningsorientert og kreativ i sin yrkesutøvelse.

Studiet er en 2-årig deltidsutdanning, og gir 60 studiepoeng ved fullført og bestått utdanning. Studiet er delt inn i fem emner, hvert emne består av flere tema.

Emne 1 er et grunnlagsemne og har felles innhold for alle fagskoletilbud innen helsefagene.

Emne 2, 3 og 4 er den fagspesifikke delen av utdanningen.

Emne 5 består av en fordypningsoppgave. Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema som tar utgangspunkt i praksis og de aktuelle læringsutbyttemålene for den aktuelle utdanningen. Fordypningsoppgaven kan ikke startes før de foregående emnene og praksis er gjennomført og bestått.

Obligatorisk deltakelse

Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75% og i praksis 90%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer. Samt å kontrollere at din deltakelse er registret korrekt, og melde fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Overskridelse av obligatorisk deltagelse fører til at du ikke kan ta eksamen i emnet. Overskrider du obligatorisk deltagelse, eller er i ferd med å gjøre det, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.  

Praksis

Praksis en obligatorisk del av studiet, og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetning.  Praksis utgjør 40 dager / 300 timer som avlegges fortrinnsvis med 10 dager praksis i hvert emne. Praksis skal være relevant for studiet, og studenten skal ha studentstatus. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass dersom denne er relevant for utdanningen, eller på en annen egnet arbeidsplass. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal oppnå målene for praksisperioden. Praksisplassen og veileder må godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole AS. Det er utarbeidet en Praksisguide med utfyllende informasjon og praksis til studenter og veiledere.

Studiet er i hovedsak organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom). Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til de fysiske samlingene på studiestedet vil ulikt undervisningsmateriell som egner seg til denne formen for undervisning, være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På de fysiske samlingene vil fagstoffet bearbeides videre med diskusjoner, oppgaver og veiledning både individuelt og i gruppe.

Aktiv gjennom læringsprosessen

Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har svar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele studiet ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring, og veilede studenten gjennom læringsprosessen.

Veiledning i teori og praksis

Studenten vil få veiledning av faglærer, både individuelt og i gruppe, gjennom hele studiet. Veiledningen vil foregå på samlinger, mellom samlinger og i praksis ved fysisk besøk der det lar seg gjennomføre.

Arbeidskrav

I prosessen for å oppnå læringsutbytte, benyttes ulike arbeidskrav gjennom studiet. Arbeidskravene skal sikre deltagelse og fremme progresjon. Hvert arbeidskrav har en tidsfrist, som skal bidra til at studenten opprettholder studieprogresjonen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen i hvert emne.

Arbeidskrav som kan være aktuelle i de ulike emnene er:

• Skriftlige arbeider (eks. refleksjonsnotater, gruppeoppgaver, individuelle oppgaver), prosjektarbeid, visuelle presentasjoner, ferdighetstrening og lignende.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen studenten viser under eksamensgjennomføringen. Eksamensformen kan variere i de ulike emnene. For utdanningen er følgende eksamensformer valgt;

• Emne 1        Skriftlig hjemmeeksamen
• Emne 2        Muntlig eksamen
• Emne 3        Mappevurdering
• Emne 4        Muntlig eksamen
• Emne 5        Fordypningsoppgave, skriftligmuntlig

Studenter er automatisk oppmeldt til eksamen i hvert emne. Det kan søkes om utsettelse eller om særskilt tilrettelegging ved fremleggelse av dokumentasjon fra sakkyndig, se Studenthåndboken for ytterligere informasjon.

I emne 5 gjennomføres avsluttende eksamen i form av en fordypningsoppgave. Studenten velger selv tema og problemstilling for fordypningsoppgaven. Tema skal være praksisrettet og konkret, og skal knyttes til praksis og læringsutbyttebeskrivelser fra studieplanen. Fordypningsoppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe med maksimalt tre studenter. Den muntlige delen av eksamen foregår individuelt.

Karakterskala

Eksamen i hvert emne vurderes etter karakterskala i samsvar med den internasjonale karakterstandarden (ECTS-skala – European Credit Transfer and Accumulation System).

Gradert bokstavkarakterskala, A-E er bestått og F er ikke bestått.

Vitnemål

Studenter som har fullført og bestått obligatoriske krav som kommer frem av studieplanen, får vitnemål utestedet av Folkeuniversitetets Fagskole AS. Studenter som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser beståtte emner og vurderinger.   

For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Folkeuniversitetets Fagskole, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Folkeuniversitetets Fagskole godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.