Vannkjemi, mikrobiologi og fiskehelse innen akvakultur Nordnes og Austevoll

Denne utdanning innen akvakultur har fokus på vannkjemi, mikrobiologi, fiskebiologi og fiskehelse. Utdanningen skal gi studentene grunnleggende forståelse for kjemiske, fysiske og biologiske prosesser som er relevant for havbruksnæringen. Det legges vekt på at studentene skal kunne ha forståelse for koblingen mellom ulike kjemiske, biologiske og fysiske parameter og forstå hva som er konsekvensene dersom disse endrer seg. Studenten skal kunne utføre en risikovurdering basert på hva som skjer dersom det fysiske, kjemiske eller biologiske miljøet endrer seg, og treffe tiltak for å unngå skader på mennesker, marine arter samt skade på det ytre miljø.

Studenten:

• har kunnskap om kjemiske, biologiske og fysiske faktorer som er viktig for en bærekraftig produksjon av sjømat
• har kunnskaper om begreper, prosesser og måleinstrumenter innen akvakultur
• har innsikt i relevante regelverk, standarder, samt krav til kvalitet og en bærekraftig produksjon av sjømat
• kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper og forstå sjømatnæringen i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Studenten:

• kan avvende kunnskaper innen vannkjemi, mikrobiologi og fiskehelse på både praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan anvende relevante måle- og analyseverktøy, samt benytte ulike metoder og teknikker innen vannkjemi, mikrobiologi og fiskehelse for sjømatproduksjon
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for sjømatproduksjon
• kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov for tiltak for en optimal sjømatproduksjon og kunne løse ulike problemer som kan oppstå
• kan utvikle og optimalisere arbeidsmetoder og sikre en etisk forsvarlig og bærekraftig produksjon av sjømat

Studenten:

• har forståelse for en etisk forsvarlig og bærekraftig sjømatproduksjon
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
• kan utføre arbeidet etter behov fra sjømatbransjen
• kan bygge relasjoner med fagfeller, og på tvers av fagområder, samt med kunder og utstyrsleverandører
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for sjømatnæringen

Generelt om opptak

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordna opptak for fagskole.

Ordinær søknadsfrist til fagskoleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finnes på hjemmesiden.

Grunnlag for opptak til utdanningen er a) eller b) under:

1. fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen kan få studieplass på vilkår. Studenten mister plassen om han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven.
2. realkompetanse tilsvarende læreplanmål i videregående opplæring innen relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer VG1 og VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram. Søker må ha fylt 23 år innen det året han/hun søker studieplass.

Relevant yrkesutdanning

Utdanninger som kvalifiserer for opptak er:

Utdanningsprogram Naturbruk, programområde Akvakultur:

• Akvakulturfaget

Utdanningsprogram Naturbruk, programområde Fiske og fangst:

• Fiske og fangst

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studentene skal utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer for nettstøttet studium

Fagskulen Vestland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, men også webkonferanse, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Lærerstyrt undervisning og forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesninger på samlingene. Nettbaserte forelesninger ved Fagskulen Vestland kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Veiledning tilbys både under samlinger og på nett. Via læringsplattform eller skybasert programvare får studentene tilbakemelding på studentarbeid som f.eks. skriftlige besvarelser eller muntlige presentasjoner. Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig, og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. Det tilbys også veiledning i sanntid via webkonferanserom hvor student og lærer kan møtes til fastsatte tidspunkt.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå. Vurderingsform kjem an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp. Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktiviteter som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Kva type vurdering og kva obligatoriske læringsaktiviteter som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta. 

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 30 stp gir vitnemål.  

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar. 

Vitnemålet skal innehalda: 

• Emne som inngår i utdanninga. 

• Omfang av emne og oppnådd karakter. 

• Overordna læringsutbytte. 

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd. 

• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng. 

• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet. 

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.