KEM – Klima, energi og miljø i bygg Nordnes

Nye bygg blir i dag levert med avanserte tekniske anlegg for varme, ventilasjon og energiforsyning. Tilsvarende avansert teknologi installeres også i eldre bygninger for å møte nye krav til energiøkonomisering. Utviklingen går fort innen fagområdet, og det er økende etterspørsel etter fagteknikere/ingeniører med praktisk og teoretisk kompetanse innen VVS-faget i kombinasjon med byggfaglig kompetanse.

På Nordnes har Fagskulen Vestland et av landets mest avanserte og best utstyrte laboratorier for varme, ventilasjon og energiforsyning til bygninger. I samspill med VVS-bransjen, engasjerte lærere og aktive studenter, bidrar KEM-laben til et optimalt læringsmiljø i forhold til målsettingen om å kunne tilby undervisning basert på den nyeste teknologien på markedet.

Studiet vil passe for kandidater med fagbrev innen VVS-, klima-, energi- og miljøfag, alternativt fem års relevant yrkespraksis. KEM- utdanningen vil kvalifisere studentene til jobber innen ulike faglige og administrative stillinger i privat og offentlig sektor. Fordypning i KEM-fag vil kvalifisere til jobber innen teknisk rådgivning, rådgivning innen energiøkonomisering, faglig ledelse, prosjektering og prosjektledelse. 

Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning i Klima, energi og miljø i bygg (KEM), i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Studenten:

• har innsikt i de globale og nasjonale klimautfordringene samt en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive- og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg
• har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor klima, energi og miljø i bygg
• har bransjerelatert kunnskap om tekniske installasjoner og grensesnitt mellom fagene som inngår i byggeprosessen
• har kunnskap om risikovurdering rundt valg og tverrfaglige løsninger
• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet som regulerer arbeidet i KEM-bransjen
• har bransjerelatert kunnskap om ledelse, økonomi og markedsføring
• har vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedrifter på en forsvarlig måte
• har kjennskap til KEM-bransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor KEM-bransjen
• kan oppdatere sin KEM-faglige kunnskap i takt med den teknologiske utvikling innenfor bransjen
• kan oppdatere sin KEM-faglige kunnskap ved kombinasjon av ny teori og praksis med egne erfaringer fra næringslivet

Studenten kan:

• gjøre rede for sine faglige valg i forhold til at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter
• anvende   gjeldende    relevant    lovverk,    veiledninger,    standarder    og    normer    til kartleggingsarbeid
• gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem og stimulere til bevisstgjøring, nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
• anvende faglig kunnskap i forhold til utarbeidelse av økonomiske kalkyler og anbud
• anvende relevante faglige IKT-verktøy innen bla. a. beregning, konstruksjon, design samt planlegging
• anvende faglig kunnskap ved utførelse av tekniske spesialist- og lederoppgaver innen KEM
• gjøre rede for sine faglige valg i forhold til ulike kvalitetssikringssystemer
• kartlegge en situasjon og vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak, som ansvarlig for egen og andres sikkerhet

Studenten kan:

• planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver med å prosjektere, planlegge gjennomføring, lede installasjon og igangkjøring samt dokumentere energi- og klimavennlige installasjoner i bygg, alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• utføre arbeidet på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
• bidra til organisasjonsutvikling i de markedsmessige mulighetene og utfordringene som KEM-bransjen har
• utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for KEM-bransjen
• utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen, og som mellomleder delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• bidra til organisasjonsutvikling ved samarbeide internt og eksternt, utvikling av team samt ledelse og deltakelse i gruppeprosesser
• forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og kan derved utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
• bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innenfor byggebransjen

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve

• automatiseringsfaget                                                                  
• byggdrifterfaget                                                            
• elektrikarfaget
• energimontørfaget
• energioperatørfaget
• industrimekanikarfaget
• industrimontørfaget
• industrirøyrleggjarfaget
• isolatørfaget                                                                                  
• kulde-og varmepumpemontørfaget    
• røyrleggjarfaget
• tak- og membrantekkerfaget
• tømrarfaget
• ventilasjons- og blekkslagarfaget

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen.

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.

Hovedprosjekt

Hovedprosjektet er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Gjennomføringen omfatter blant annet forberedelse og planlegging, gjennomføring og en presentasjon.

Studiet har totalt 120 studiepoeng, som tilsvarer 2 års utdanning. Studiet gjennomføres som et deltidsstudium over 3 år, nettbasert og med ukesamlinger.

Fagskulen Vestland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning.

Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet.

Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det må utarbeides en plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• lab-øvelser

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette.

Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer for nettstøttet studium

Utdanningen er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av tre samlinger på studiested Nordnes per semester.

Hver samling strekker seg over en uke med 40 undervisningstimer.

Fagskulen Vestland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, men også webkonferanse, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesninger på samlingene. Nettbaserte forelesninger ved FiH kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt. Enkelte emner tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Noen forelesningsøkter kan også være hybridundervisninger der en har studenter som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning vil bli nyttet som undervisningsform, og emnelærer vil gi tilbakemelding og veiledning knyttet til både arbeidskrav i emnet og litteraturstudier.

Veiledning gis i alle emner i studiet. Veiledning kan foregå både gruppevis og mellom den enkelte student og lærer, og det tilbys både under samlinger og mellom samlinger. Studentene vil få fortløpende fagsamtaler og/eller praktisk veiledning via nettmøte, skriftlige tilbakemeldinger i form av retting av oppgaver og innleveringer, kommunikasjon via epost eller læringsplattformen its learning. Tilbakemelding på innleveringer/ arbeidskrav skal skje innen to uker. Responstid på andre henvendelser fra student er to virkedager. Ved hjelp av koffert med mobilt overføringsutstyr og/eller digitale klasserom vil emnelærer være tilgjengelig for fagsamtaler og praktisk veiledning til gitte tidspunkt. Terskelen for veiledning og dialog mellom student og veileder vil være lav mellom samlingene.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Til hvert emne blir det satt opp obligatoriske læringsaktiviteter som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering.

For å kunne fortsette etter halve studieløpet, kan man kun ha ikke bestått i ett emne jf. § 3-3 i forskrift om studium ved Fagskulen Vestland. Alle de andre emnene må være bestått.

Vurdering gjennomføres slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag om studenten har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet i det overordnete læringsutbytte. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår tittelen:

Fagskoleingeniør – Klima, energi og miljø i bygg

For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet.

Vitnemålet skal inneholde:

• Emner som inngår i utdanningen.
• Omfang av emner og oppnådd karakter.
• Overordnet læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og antall på studiepoeng.
• Navn på utdanning og tittel på hovedprosjekt.

Studenter som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og ev. eksamen.