Elkraft Nordnes/Stord
Studiefakta
- FagområdeElkraft
- Studiepoeng120
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
- StudiestadNordnes, Stord
- StudieformHeiltid, Deltid
- Startsemester2024 Haust
Elkraft Nordnes/Stord
Antall studieplasser
Om studiet
Norge som energinasjon har lange tradisjoner innen produksjon og forbruk av elektrisk kraft basert på vannkraft. Det vil si at en utdanning innen elkraft er en utdanning innen et fagområde som har en dominerende posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Alt fra den daglige drift og vedlikehold av elektriske anlegg til utvikling og forskning på dette fagområdet har i alle år inngått i en elkraftfagskoleingeniørs hverdag. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har med andre ord stadig behov for nye fagskoleingeniører innenfor dette fagområdet.
De viktigste arbeidsområdene for en fagskoleingeniør med utdanning fra elkraft er i første rekke innen elektrisitetsforsyningen og i installasjonsvirksomhet på land og offshore. Utdanningen gir også gode jobbmuligheter innen elektroteknisk industri og prosessindustri. Som fagskoleingeniør med elkraft som fordypning er en kvalifisert til jobber innen installasjonsbedrifter, energiverk og elektroteknisk rådgivning. Utdanningen kvalifiserer også for arbeid innen handel og for stillinger som konstruktør, planlegger, servicetekniker og faglærer i den videregående skolen. Elkraftstudiet dekker de teoretiske kravene for å kunne avlegge installatørprøven for elektriske lavspenningsanlegg.
Elkraftstudiet gir god kompetanse innen fagfeltene prosjektering, dimensjonering, bygging, og innen drift og vedlikehold av elektriske systemer. Utdanningen legger stor vekt på at studentene lærer å bruke de konstruksjons- og beregningsverktøy som brukes i arbeidslivet. Linjefagene og ikke minst hovedprosjektet gir god anledning til å fordype seg i sentrale tema som energiproduksjon, planlegging og prosjektering av bygg- og anleggsinstallasjon, bygg- automatisering, energiøkonomisering og fornybare energikilder.
Læringsutbyte
Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning innen elkraft, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Det overordnede målet for utdanningen er å utdanne fagingeniør med dokumentert kompetanse innen elkraft.
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
- har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
- har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
- har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger.
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
- kan vurdere eget og andres arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske lover, forskrifter, normer og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
- har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
- kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer
Ferdigheter
Studenten:
- kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholdstrategi
- kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
- kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
- kan praktisere god ledelse
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Generell kompetanse
Studenten:
- kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
- kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
- kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Opptak
Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordnet opptak, www.samordnaopptak.no.
Formelle opptakskrav
Studenten må ha fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen kan få opptak på betingelse av at fagprøven bestås.
Relevant yrkesutdanning
- automatiseringsfaget
- avionikerfaget
- dataelektronikarfaget
- elektrikarfaget
- elektroreparatørfaget
- energimontørfaget
- energioperatørfaget
- fjernstyrte undervannsoperasjonar
- flymotormekanikarfaget
- flystrukturmekaninkarfaget
- flysystemmekanikarfaget
- heismontørfaget
- kulde- og varmepumpemontørfaget
- låsesmedfaget
- maritim elektrikarfaget (Vg4)
- produksjonselektronikarfaget
- romteknologifaget
- signalmontørfaget
- tavlemontørfaget
- telekommunikasjonsmontørfaget
- togelektrikarfaget
- ventilasjonsteknikkfaget
- viklarfaget
- viklar- og transformatormontørfaget
Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering
Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.
Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.
Organisering av studiet
Utdanninga er bygd opp av emne. Kvart emne blir tildelt studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga. Utdanninga har eit omfang på 120 studiepoeng i eit poengsystem som er særskilt for skuleslaget.
Eitt års fagskuleutdanning på heiltid svarer til normalt ti månader. Studiepoeng skal brukast ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskuler og i karakterutskrifter for gjennomførte emne frå fagskuleutdanning.
Organisering av emne
Reiskapsemna skal brukast som støtte i utdanninga. Redikapsemna skal integrerast i resten av emna.
Emnet kommunikasjon består av:
- Norsk kommunikasjon
- Engelsk kommunikasjon
Dette emnet skal gi studenten dei nødvendige språkferdigheitene og kommunikasjonsferdigheiter til å kunna vurdera, beskriva, dokumentera og kommunisera emna i den aktuelle utdanninga på ein tydeleg og forståeleg måte. Emnet skal i tillegg gi kompetanse i læringsteknikkar, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osb.
Emnet realfaglege reiskapar består av:
- Matematikk
- Fysikk
Dette emnet skal gi studenten eit tilstrekkeleg grunnlag i matematikk og fysikk til å kunna utføra nødvendige berekningar, dimensjoneringar og andre regnetekniske oppgåver i den aktuelle utdanninga.
Leiing, økonomi og marknadsføringsleiing (LØM-emnet) skal gi studentane kompetanse på økonomiske og administrative fagområde, samt innan leiing. LØM-emnet består av tema:
- Marknadsføringsleiing
- Organisasjon og leiing
- Økonomistyring
Det blir trekt vekslar på praktisk erfaring frå arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mogleg grad yrkesrettes og blir integrert i opplæringa. Planen for LØM-emnet dekkjer Meisterbrevnemndas krav.
Grunnlagsemne, fordjupingsemne og lokal tilpassing
Grunnlagsemne er nemninga på emne som er felles for fleire fordjupingar innan ei fagretning. I grunnlagsemne skal det vera praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant.
Fordjupingsemne er nemninga på emne som er spesifikke for kvar enkelt fordjuping. I fordjupingsemne skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant.
Lokal tilpassing skal bidra til fagleg breidde eller oppfylla opptaksvilkår for vidareutdanning i inn- og utland og/eller bidra til fagleg fordjuping.
Hovudprosjekt
Hovudprosjektet er eit eige emne som blir gjennomført mot slutten av studiet. Gjennomføringa omfattar mellom anna førebuing og planlegging, gjennomføring og ein presentasjon.
Poengfordeling
Det enkelte emnes omfang angis i studiepoeng.
Emne | Studiepoeng |
Redskapsfag | 30 studiepoeng |
Grunnlags- og fordypningsemner | 80 studiepoeng |
Hovedprosjektet | 10 studiepoeng |
Totalt | 120 studiepoeng |
Omfang av utdanninga
Studiet har totalt 120 studiepoeng. Studiet har to gjennomføringsmodeller:
- 2 års utdanning på dagtid (heltids studium), forventa arbeidsinnsats ca 40 t i uka
- 3 års utdanning nettbasert med ukesamlinger (nettstøttet studium), forventa arbeidsinnsats ca 25 t i uka
Arbeidsmengde i Elkraft Nordnes/Stord, heltidsutdanning
Emnebeskrivelse | Egenstyrt aktivitet | Timeplanfesta timer | Sum |
---|---|---|---|
64TE01F Matematikk med programmering | 414 | 169 | 583 |
00TE01L Yrkesrettet kommunikasjon | 414 | 169 | 583 |
64TE01B Elektroteknikk | 414 | 169 | 583 |
64TE01I Elektronikk | 414 | 169 | 583 |
00TX00A EL Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse | 414 | 169 | 583 |
64TE03A Realfag for elkraft | 414 | 169 | 583 |
64TE03B Elektriske høyspenningsanlegg | 414 | 169 | 583 |
64TE03D Elektriske installasjoner | 414 | 169 | 583 |
64TE03C Automatiserte anlegg | 414 | 169 | 583 |
64TE03E Elektriske maskiner | 414 | 169 | 583 |
64TE03F Installatørdrift | 414 | 169 | 583 |
58TE01M N Hovudprosjekt | 414 | 169 | 583 |
Sum | 4968 | 2028 | 6996 |
Arbeidsmengde i Elkraft Nordnes/Stord, nettstøttet studium
Emnebeskrivelse | Egenstyrt aktivitet | Timeplanfesta timer | Sum |
---|---|---|---|
64TE01F Matematikk med programmering | 414 | 169 | 583 |
00TE01L Yrkesrettet kommunikasjon | 414 | 169 | 583 |
64TE01B Elektroteknikk | 414 | 169 | 583 |
64TE01I Elektronikk | 414 | 169 | 583 |
00TX00A EL Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse | 414 | 169 | 583 |
64TE03A Realfag for elkraft | 414 | 169 | 583 |
64TE03B Elektriske høyspenningsanlegg | 414 | 169 | 583 |
64TE03D Elektriske installasjoner | 414 | 169 | 583 |
64TE03C Automatiserte anlegg | 414 | 169 | 583 |
64TE03E Elektriske maskiner | 414 | 169 | 583 |
64TE03F Installatørdrift | 414 | 169 | 583 |
58TE01M N Hovudprosjekt | 414 | 169 | 583 |
Sum | 4968 | 2028 | 6996 |
Læringsformer
Fagskulen Vestland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning.
Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav.
Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet.
Undervisningsformer
Arbeidsformene skal vera relevante og formålstenlege i samsvar med læringsutbytteskildringane for utdanninga. Dette inneber at studentane i tillegg til fagleg utvikling også skal utvikla evne til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal vidare utvikla evne til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføra etiske refleksjonar.
Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkja gode, fagleg forsvarlege løysningar, der kreativitet og samarbeid blir styrkt. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta.
Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det blir føresett at studentane tek initiativ og tek ansvar for eiga læring og felles læringsmiljø.
Nettstøtta studium er eit nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av samlingar på studiestad Nordnes. For nettstøtta utdanning på Stord gjeld eigne retningslinjer.
Undervisninge kan være synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium
Læringsressursar kan inkludera; bøker, dokumentasjon, lenkjer til nettsider, videosnuttar, opptak av forelesningar m.m.
Vurdering
Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for hvert emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivingene. Det nyttast bokstavkarakter frå A til F.
Vurderinga har til hensikt å dokumentera læringsutbyttet til studenten og oppnådde kompetanse etter enda opplæring.
Vurdering gjennomføres i henhold til «Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland».
Sluttdokumentasjon
Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår tittelen:
Fagskoleingeniør – Elkraft
For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet.
Vitnemålet skal inneholde:
- Emner som inngår i utdanningen.
- Omfang av emner og oppnådd karakter.
- Overordnet læringsutbytte.
- Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
- Karaktersystemet som blir brukt og antall på studiepoeng.
- Navn på utdanning og tittel på hovedprosjektet.
Studenter som ikke har fullført hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eventuelt eksamener.
Pensumliste
Elkraft Nordnes/Stord, heltidsutdanning
Emnebeskrivelse | Pensumliste |
---|---|
64TE01F Matematikk med programmering | Vi anbefaler å avvente med å kjøpe faglitteratur til studiet starter, da endringer kan forekomme frem mot studiestart. Dette gjelder alle emner. Sinus matematikk forkurs Tore Oldervoll m. fl. (2022), Oslo, Cappelen Damm, ISBN: 9788202753023, Programmering: Nettressurser kalkulator: Casio fx-82 (alle typar: ES, ES Plus, EX, Solar m.m.) |
00TE01L Yrkesrettet kommunikasjon | Litteraturliste Yrkesrettet kommunikasjon Norsk for ingeniører. Talmo, T. M., Ulstein, A., & Stifoss-Hanssen, A. (2022). (3.utgave) Universitetsforlaget, ISBN: 9788215063171 281 sider Crossover, Marianne Roald Ytterdal, (2021), (4.utgave) Oslo, Fagbokforlaget, ISBN: 9788245034264 330 sider
|
64TE01B Elektroteknikk | Litteraturliste Elektroteknikk El-lære 1, Likestrøm Th. P. van Pelt, E. H. Knol (2009), Oslo, NKI-Forlaget, ISBN: 9788256220922, 220 sider El-lære 1 - Oppgavesamling, Th. P. van Pelt, E. H. Knol (2009), Oslo, NKI-Forlaget, ISBN: 9788256220946, 220 sider El-lære 2A, Vekselstrøm Th. P. van Pelt, E. H. Knol (2009), Oslo, NKI-Forlaget, ISBN: 9788256220960, 199 sider El-lære 2A – Oppgavesamling, Th. P. van Pelt, E. H. Knol (2009), Oslo, NKI-Forlaget, ISBN: 9788256220991, 61 sider
|
64TE01I Elektronikk | Elektroniske systemer for Tekniskfagskole av Rolf Hauge Simulerings- og dokumentasjonsprogram |
00TX00A EL Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse | Organisasjon og ledelse: https://www.fagbokforlaget.no/Organisasjon-og-ledelse/I9788245048698 Økonomi: https://www.fagbokforlaget.no/%C3%98konomistyring/I9788245048186 Markedsføringsledelse: https://www.fagbokforlaget.no/Markedsf%C3%B8ringsledelse/I9788245048704 |
64TE03A Realfag for elkraft | Sinus Forkurs Grunnbok (2022) Tore Oldervoll, Otto Svorstøl og Robin Bjørnetun Jacobsen Bokmål, Innbundet, Akademisk, ISBN 9788202753023 Fysikk for fagskolen, Trond Ekern, Øyvind Guldahl (2009), Oslo, NKI-forlaget, ISBN: 9788256269518, 235 sider Kalkulator: Casio fx-9860GIII |
64TE03B Elektriske høyspenningsanlegg | Energiproduksjon og energidistribusjon, Produksjon, nettsystemer og beregninger Energiproduksjon og energidistribusjon: jordfeil, anlegg og sikkerhet Relevante lover og forskrifter fra Lovdata Eventuell tilleggslitteratur avtales med lærere ved skolestart |
64TE03D Elektriske installasjoner | Kortslutningsberegninger, Terje Hanssen, Gunnar Visnes (2016) Oslo, Elforlaget, ISBN: 9788273456373, 186 sider Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 400:2022, NEK, kjøpes via FV Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg m/veiledning (FEL). Lovdata.no. Relevante lover og forskrifter fra Lovdata Eventuell tilleggslitteratur avtales med lærere ved skolestart |
64TE03C Automatiserte anlegg | Dag Håkon Hanssen (2015), Bergen, Fagbokforlaget, ISBN: 9788245017977, 462 sider |
64TE03E Elektriske maskiner | Lasse Sivertsen (2023) Oslo, Fagbokforlaget, ISBN: 9788245046045, 287 sider Eventuell tilleggslitteratur avtales med lærere ved skolestart |
64TE03F Installatørdrift | Relevante lover og forskrifter fra Lovdata samt elektrotekniske normer Eventuell tilleggslitteratur avtales med lærere ved skolestart Eksempelvis kan dette være normer, standarder etc |
58TE01M N Hovudprosjekt |