64TE01F Matematikk med programmering - 2026 Haust
Emnefakta
- FagområdeAutomasjon
- Studiepoeng10
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
- StudiestadNordnes
- StudieprogramIndustriell automasjon
- Startsemester2026 Haust
Om emnet
Emnet handlar om dei viktigaste funksjonar i matematikken, deira eigenskapar og anvendingar.
Videre skal emnet gi ei innføring i omgrep og teknikkar innan programmering med konstantar, variablar tal, strengar løkkar betinga val.
Fagleg innhald
-
bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal.
-
omforme uttrykk, både symbolske og med tal
-
teikne grafar og finne likningar for lineære funksjonar
-
løyse likningar av fyrste og andre grad.
-
løyse lineære ulikheiter og likningssystem.
-
løyse likningar med trigonometriske funksjonar
-
logaritmar og eksponentialfunksjonar
-
finne grenseverdi og derivere funksjonar.
-
behandle funksjonar ved å fastsette nullpunkt, ekstremalpunkt, skjæringspunkt og monotonieigenskapar.
-
løyse bestemte og ubestemte integral av polynomfunksjonar.
-
rekne med vektorar i planet, også på komponentform.
-
rekne med komplekse tal på rektangulær og polar form.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
-
sentrale verktøy/metodar for å løyse matematikk- og programmeringsutfordringar.
-
relevante matematiske omgrep og notasjonar.
-
aritmetikk og algebra.
-
trigonometri, vektorar og komplekse tal.
-
funksjonar, likningar og ulikheiter.
-
programmering og algoritmar i matematikkfaget.
Ferdigheiter
Studenten kan:
-
bruke verktøy/metodar i løysing av matematikk- og programmeringsutfordringar i matematikk.
-
løyse oppgåver analytisk
-
skrive algoritmer og program, som løyser oppgåver i matematikk.
-
bygge opp nye funksjonar, og bruke innebygde funksjonar i programvara.
-
lage algoritmar med logiske funksjonar og løkker.
Generell kompetanse
Studenten kan:
-
presentere problemløysinga på ein oversiktleg og forståeleg måte
-
vurdere rimeligheita av resultat
-
bruke matematikk og programmering til å løyse problem knytt til elkraft/automatisering og robotisering og digital produksjon i industrien.
-
velge hensiktsmessig matematiske verktøy/metodar til tekniske problem.
Undervisningsformar og aktivitetar
Undervisninga baserar seg i stor grad på forelesingar, oppgåver, laboratorieøvingar og lærebøker. For samlingsbaserte nettstudier vil det vere lærarstyrte aktivitetar, både synkrone og asynkrone, mellom samlingane for å sikre god progresjon i faget.
Arbeidsinnsats
Timeplanfestet tid er timene som ligger i timeplanen. For deltidsstudiet er timeplanfestet tid timene på timeplanen på samlinger. Disse timene er på dagtid. Egenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør legge ned utenom timene som er timeplanfestet. Dette inkluderer blant annet arbeid med innleveringer, gruppearbeid og eventuelt timer med lærer etter nærmere avtale. I tillegg er det i disse timene selvstudie i form av forberedelse til timer, lese fagstoff osv.
| Vurdering | Praktisk info | Annet |
|---|---|---|
Vurderingsform Skriftleg skuleeksamen Karakterskala A-F |
Arbeidsmengde
| Aktivitet | Aktivitetsdetaljer | Varighet | Studieform | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
Timeplanfesta timer | 124 Tima(r) | Heiltid | ||
Eigenstyrt aktivitet | 168 Tima(r) | Heiltid | ||
Timeplanfesta timer | 45 Tima(r) | Deltid | ||
Eigenstyrt aktivitet | 246 Tima(r) | Deltid |
Obligatoriske læringsaktivitetar
Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.
Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjente for å gå opp til eksamen.
Læringsaktivitetar
| Namn | Krav | Kommentar |
|---|---|---|
Skriftleg innlevering 4 |
Litteratur- og utstyrsliste
Sinus matematikk forkurs Tore Oldervoll m. fl. (2022), Oslo, Cappelen Damm, ISBN: 9788202753023,
Programmering: Nettressurser
kalkulator: Casio Fx CG50