Palliasjon
Palliasjon
- Studiefakta
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramPalliasjon
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedOslo
- StudieplanansvarligGry Ulvedalen
- Startsemester2025 Høst
Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Høyere yrkesfaglig utdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Høyere yrkesfaglig utdanning i palliasjon har som mål å utdanne yrkesutøvere som kan ta initiativ til å utføre palliasjon til alvorlig og uhelbredelig syke pasienter i alle aldre. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. Målet med palliasjon er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Pasienter i palliativ fase har ofte komplekse symptombilder som endrer seg hyppig og raskt, og de kan oppleve akutte tilstander og komplikasjoner som en del av forløpet. Dette kan medføre tap av fysisk funksjon, sviktende organfunksjon, polyfarmasi og et økende behov for pleie og omsorg. Studentene skal etter fullført utdanning kunne identifisere og ivareta palliasjon til pasienter uavhengig av alder, i og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.
Verdigrunnlag og bærekraft
Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet. En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall
Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.
Fagskoleutdanning innen palliasjon gjør deg kvalifisert for arbeid innen pleie av alvorlig syke og døende. De fleste jobbene finner du i kommunehelsetjenesten på palliativ enhet i sykehjem, sykehjemsavdelinger eller åpen omsorg. Du kan også jobbe innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehusavdelinger, i poliklinikker eller på onkologiske avdelinger.
Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor fagfeltet palliasjon.
Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring innen helsefag med:
- fagbrev i helsearbeiderfaget
- fagbrev i omsorgsarbeiderfaget
- fagbrev i ambulansearbeiderfaget
- vitnemål som hjelpepleier (1963-2006)
Betinget opptak ved sen fagprøve
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen første semester etter opptak.
Opptak på grunnlag av realkompetanse
Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 15 i lov av 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).
Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan gis opptak på grunnlag av formell kompetanse dersom opplæringen er godkjent som sidestilt med norsk vitnemål og fagbrev.
Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Poeng | Emnebeskrivelse | Selvstudium | Praksis | Veiledning | Undervisning (lærerstyrt) | Studieinnsats |
---|---|---|---|---|---|---|
15 | 00PALA Innføring i palliasjon | 187,5 | 60 | 7,5 | 127,5 | 382,5 |
15 | 00PALB Den alvorlig syke og døende pasienten | 187,5 | 120 | 7,5 | 67,5 | 382,5 |
30 | Sum | 375 | 180 | 15 | 195 | 765 |
De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene, også kalt O-LUB skal gi uttrykk for hva en kandidat som har gjennomført en høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1.
Kunnskaper: |
Ferdigheter: |
Generell kompetanse: |
Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og / eller yrker. |
Evne til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikasjonsferdigheter |
Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke |
Studenten:
- har kunnskap om palliasjon, verdigrunnlag og personsentrert tilnærming overfor pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid
- har kunnskap om palliativ omsorg og behandling ved alvorlig og uhelbredelig sykdom
- har kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling med pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, og deres pårørende
- har kunnskap om det palliative tjenestetilbudet, ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i ulike pasientforløp
- har innsikt i rettigheter, støtteordninger, lovverk og nasjonale anbefalinger og retningslinjer som regulerer omsorg for pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom og død
- har kunnskap om faglige verktøy for å kartlegge symptomer og ressurser for å identifisere helseforandringer og behov hos pasienter med uhelbredelig sykdom
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen omsorg for uhelbredelig syke og døende pasienter
- forstår egen yrkesrolle i arbeidsfellesskapet og hvilken betydning den har for pasienter med uhelbredelig sykdom i palliativ fase
Studenten:
- kan anvende kunnskap om palliasjon og personsentrert omsorg ved alvorlig og uhelbredelig sykdom for å observere, planlegge og iverksette tiltak i samarbeid med pasienter, pårørende og kolleger
- kan anvende kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder og veiledningsteknikker i møte med alvorlig uhelbredelig syke og døende pasienter, og deres pårørende
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for palliativ omsorg, kan vurdere kildene kritisk og bidra til kunnskapsdeling og kunnskapsbasert praksis på arbeidsplassen
- kan kartlegge symptomer og ressurser for å identifisere helseforandringer og behov, hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, ved hjelp av observasjoner og kartleggingsverktøy
Studenten:
- har forståelse for faglige og etiske prinsipper og retningslinjer for palliasjon
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i møte med alvorlig syke og døende og deres pårørende
- kan utføre palliasjon med hensyn til den uhelbredelige syke og døende pasients integritet, ressurser, symptomer og behov
- kan bygge relasjoner med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende for å bidra til livskvalitet, trygghet og ivaretakelse av åndelige behov
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester i palliasjon til uhelbredelig syke og døende pasienter, og bidra til å fremme kunnskapsbasert praksis om palliasjon på egen arbeidsplass
Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Studiet baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet.
Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.
Eksempler på arbeids- og undervisningsformer:
- Ressursforelesning
- Seminarer
- Ferdighetstrening/simulering
- Audiovisuell undervisning
- Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Flipped classroom
- Praksisstudier
- Oppgaver, selvstudier, egeninnsats
Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning og at de har kunnskaper og erfaring om samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. Det er 15 timer obligatorisk gruppe- og individuell veiledning gjennom hele studieprogrammet. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.
Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme.
Refleksjon er en vesentlig del av studentenes læreprosess. Utdanningen innebærer at studenten gjennomgår en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Studenten oppfordres til å reflektere over egen læringsprosess, holdninger, verdier og relasjoner gjennom hele utdanningen. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjon kan også være et verktøy for verdiarbeid og for å kunne stå i krevende situasjoner og dilemmaer, med bevissthet om ulike strategier og tilnærminger.
Refleksjonsnotat, både individuelt og i grupper, inngår derfor som ett av flere arbeidskrav i studiet.
Studiet inkluderer 6 uker med praksisstudier (30 timer per uke x 6 uker = 180 timer) i emne 2. Gjennom praksisperioden veiledes studentene av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere. Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis.
Simuleringsøvelser og ferdighetstrening fra emnet/ene inngår som deler av praksisens 6 uker. Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden. I tillegg til klinisk arbeid inngår disse nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode.
Det fremkommer i emnebeskrivelsene til de ulike emnene hva som er obligatoriske aktiviteter og krav.
Fagskolen Diakonova praktiserer både formativ og summativ vurdering. Formativ vurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens summativ vurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får formativ vurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Summativ vurdering får de i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis. Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte. I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.
Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen/fordypningsprosjekt i fordypningsemne. Eksamen/fordypningsprosjekt skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet. Gjennom forberedelse og planlegging skal studenten utarbeide og levere en prosjekt- og framdriftsplan med problemstilling, relevante overordnede læringsutbyttebeskrivelser og forslag til aktuell litteratur.
Eksamensform omtales i emnebeskrivelsene. Vurderingskriterier gjøres kjent for studentene i starten av hvert emne. Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Krav til gradsbetegnelse krever at utdanningen inneholder minimum 60 studiepoeng, denne utdanningen kvalifiserer derfor ikke til gradsbetegnelse.
Karakterskala er A – F iht. § 5-2.Vurderingsuttrykk i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Diakonova.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de leste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
|
Bestått |
Bestått |
Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.
|
Ikke bestått |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Der det er krav om nærværsplikt må studenten ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse for å kunne ta eksamen.
Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.
Fagskoleutdanningen gir til sammen 30 studiepoeng som tas på deltid over ett studieår, fordelt på 2 semester med 15 studiepoeng hver. Det vil være avsluttende eksamen i hvert semester. Fagskoleutdanningen er organisert med undervisning på campus i dagssamlinger i tillegg til læringsaktiviteter og deltagelse i læringsgrupper på nett og selvstendig arbeid mellom samlingene. Praksis, simulering, gruppearbeid, veiledning og deler av undervisning vil være nærværspliktig.