E-helse og velferdsteknologi

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Den teknologiske utviklingen endrer helse- og omsorgstjenestene i raskt tempo. Digitalisering, e-helse og velferdsteknologi skaper nye måter å levere tjenester på, samtidig som det stilles høyere krav til fagkompetanse, etisk refleksjon og evne til omstilling. Fagskoleutdanningen E-helse og velferdsteknologi (30 studiepoeng) er utviklet for å gi fagarbeidere, helsefagarbeidere og annet relevant personell kompetanse til å møte disse endringene på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Utdanningen gir innsikt i hvordan teknologi kan brukes til å styrke kvalitet, trygghet og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene, både i institusjon og i hjemmet. Studentene lærer å forstå og anvende digitale løsninger og velferdsteknologiske hjelpemidler, og hvordan disse kan bidra til økt selvstendighet og livskvalitet for brukere. Samtidig legges det vekt på relasjonskompetanse, kommunikasjon og etisk bevissthet for å sikre at teknologi brukes med respekt for menneskers behov, integritet og rettigheter.

Utdanningen kombinerer teoretisk kunnskap med praktisk forståelse. Gjennom refleksjon, casearbeid og tverrfaglig samarbeid får studenten verktøy til å delta aktivt i utvikling, implementering og vurdering av digitale løsninger i egen virksomhet. Slik får studenten økt forståelse for hvordan digitalisering påvirker fagutøvelse, samhandling og tjenestekvalitet, samtidig som vedkommende utvikler kompetanse til å veilede, støtte og inkludere brukere og kollegaer i møte med ny teknologi. Utdanningen skal også bidra til at studenten styrker sin rolle som fagperson i en helse- og omsorgstjeneste i kontinuerlig endring.

Utdanningen består av to emner på til sammen 30 studiepoeng:

1. Etikk, kommunikasjon og brukermedvirkning i en digitalisert helse- og omsorgstjeneste (15 stp)
2. Teknologi, innovasjon og digital tjenesteutvikling i helse- og omsorgstjenesten (15 stp)

Samlet gir utdanningen et helhetlig perspektiv på hvordan teknologi, fagkunnskap og etikk kan forenes for å skape trygge, bærekraftige og menneskenære helsetjenester.

Verdigrunnlag og bærekraft

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.

Ansvars- og funksjonsområde

Fagskoleutdanningen E-helse og velferdsteknologi gir deg oppdatert og spesialisert kompetanse, som er aktuell i kommunal- og spesialisthelsetjenesten ved helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus, sykehus, omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester. 

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Målgruppen for utdanningen er de som har fullført videregående utdanning innen helse- og oppvekstfag og som jobber med, eller ønsker å jobbe med å veilede andre i sin yrkesutøvelse. 

Fullført og bestått videregående opplæring med kvalifiserende fagbrev eller yrkeskompetanse fra helse- og oppvekstfag. Følgende fagbrev og yrkeskompetanser er godkjent for opptak: 

• Aktivitør 

• Ambulansearbeider 

• Apotektekniker 

• Barne- og ungdomsarbeider 

• Fotterapeut 

• Helsefagarbeider 

• Helsesekretær 

• Hudpleier 

• Ortopeditekniker 

• Portør 

• Tannhelsesekretær 

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Utdanningen krever ikke politiattest.

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene angir den samlede kompetansen kandidaten skal ha etter fullført utdanning, og beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det uttrykkes gjennom tre kategorier:

• Kunnskap – forståelse av begreper, teorier og sammenhenger.
• Ferdigheter – evne til å anvende kunnskapen i praktiske situasjoner.
• Generell kompetanse – refleksjon, samarbeid, etisk bevissthet og evne til å bruke kunnskap og ferdigheter på en selvstendig og ansvarlig måte.

Læringsutbyttet danner grunnlag for utforming av innhold, arbeidsformer og vurdering i fagskoleutdanningen, og skal sikre at studenten oppnår relevant og praksisnær kompetanse til arbeidslivet.

• har kunnskap om hvordan digitalisering, e-helse og velferdsteknologi påvirker helse- og omsorgstjenestene, fagutøvelse og samhandling
• har kunnskap om relasjonskompetanse, profesjonell kommunikasjon og etiske prinsipper som grunnlag for faglig forsvarlig praksis i en digitalisert tjeneste
• har kunnskap om brukermedvirkning, autonomi, samtykkekompetanse og maktforhold i møte med teknologi og tjenesteyting
• har kunnskap om sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter knyttet til helsepersonells ansvar, pasient- og brukerrettigheter, personvern og informasjonssikkerhet
• har kunnskap om innovasjon, tjenesteutvikling, implementering og endringsledelse i forbindelse med innføring av digitale løsninger
• har kunnskap om kvalitetssikring, risiko- og sårbarhetsvurdering og etiske utfordringer ved bruk av teknologiske løsninger
• har kunnskap om hvordan digital kompetanse og tiltak mot digitalt utenforskap kan bidra til inkludering og likeverdige helsetjenester

• kan anvende relasjonskompetanse, kommunikasjon og veiledning i møte med brukere, pårørende og kollegaer i en digitalisert tjeneste
• kan anvende faglig og juridisk kunnskap til å utøve yrket i tråd med lover, forskrifter, etiske prinsipper og personvernregler
• kan anvende kunnskap om planlegging, implementering og evaluering av velferdsteknologiske og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenestene
• kan identifisere, vurdere og reflektere over etiske dilemmaer og sikkerhetsutfordringer ved bruk av teknologi
• kan anvende digitale systemer, plattformer og verktøy på en trygg og faglig forsvarlig måte
• kan anvende kunnskap til å fremme brukermedvirkning, digital inkludering og mestring hos ulike brukergrupper
• kan anvende kunnskap til å delta i endrings- og innovasjonsprosesser som støtter kvalitet og effektivitet i tjenestene

• forstår hvordan egen profesjonell rolle, faglig ansvar og etiske verdier har betydning i møte med teknologi og mennesker
• kan bidra til utvikling av en inkluderende, etisk og brukerorientert praksis der teknologi støtter tjenestens mål
• kan kommunisere faglig begrunnet om teknologiens muligheter, risiko og konsekvenser i helse- og omsorgssektoren
• kan samarbeide tverrfaglig og bidra aktivt til trygg og bærekraftig utvikling av digitale helsetjenester
• kan anvende oppdatert kunnskap og erfaring til læring, kvalitetsforbedring og innovasjon i egen praksis

Utdanningen har et omfang på 30 studiepoeng og består av to emner a 15 studiepoeng. Emnene kan taes uavhengig av hverandre som enkeltemner. 

Utdanningen har ikke praksis, men det er en fordel at studenten er i relevant utdanning. 

Utdanningen er nettbasert digitale samlinger med en fysisk samling i hvert emne. 75% obligatorisk oppmøte.     

Utdanningen er organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom), og praktisk ferdighetstrening med simulering. Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisnigen som tradisjonelt har foregått i klasserommet flyttes hjem til studenten. Studenten får tilgang til en læringssti via læringsplattformen Moodle. Læringsstien gir oversikt over hva som skal læres og når, og hvordan de skal lære. Studenntene skal gjennomføre læringsaktiviteter, og kan selv bestemme når disse skal gjøres innenform gitte rammer.  Som forberedelse til de digitale samlingene vil ulikt undervisningsmateriell være tilgangenlig for studenten på læringsplattformen. Den kan være presentasjoner, lærerproduserte videoer, VAR Healthcare prosedyrer, fagtekster, artikler, aktuelle tenker, podcaster, quiz og interative oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På samlingen vil fagstoffet bearbeides videre med ferdighestrening, diskusjoner, oppgaver og veledning individuelt og i gruppe. Ved fysisk samling vil opplæringen være praktisk, ved å øve på praktiske ferdigheter med simulering som metode

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. 

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

For å vurdere utdanningskvalitet gjennomføres evaluering på fagskolens digitale læringsplattform og er beskrevet i Fagskolen Diakonova sitt  kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling