Seksualitet og seksuell helse

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter blant annet vår kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet. Å bestemme over egen kropp og seksualitet er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt i Norge, samtidig som det er mange utfordringer som gjenstår.

Regjeringens strategi for seksuell helse "Snakk om det!" (2017–2022)», har som mål å fremme åpenhet, forebygging, likeverdige helsetjenester og seksuelle rettigheter og tydeliggjør betydningen av seksuell helse i folkehelsearbeidet. Den har som overordnet mål å bidra til et åpent og inkluderende samfunn der mangfold anerkjennes og tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet motvirkes. For å nå denne ambisjonen fremheves det å sikre kunnskap om ivaretakelse av seksuell helse i helse- og omsorgstjenesten og å sikre at helsepersonell respekterer og forstår brukere og pasienters seksuelle behov. Helsedirektoratet arbeider nå (2024) med å utvikle en ny strategi.

Utdanningen Seksualitet og seksuell helse vil bidra til å øke helsepersonell sin kompetanse om seksualitet og seksuell helse gjennom livsløpet, seksuelt og kjønns­mangfold, samt forebygging av seksuelle overgrep. Utdanningen har som mål å styrke helsepersonells ferdigheter slik at de kan håndtere problemstillinger knyttet til sin yrkesrolle på en trygg og kompetent måte. 

Barnehagen og skolemiljøet er avgjørende for å legge grunnlaget for god seksuell helse, der barn og unge lærer om kropp, følelser og relasjoner.

Utdanningen vi også bidra til å styrke barne- og ungdomsarbeideres kompetanse i å støtte barn og unges utvikling av begrepsapparat, selvfølelse og respekt for egen kropp, identitet og grenser.

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag, med fagbrev eller vitnemål. Unntak er ortopeditekniker og hudpleier.

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1

Kandidaten:

• har kunnskap om seksualitet og seksuell helse og hvilke begreper, prosesser og verktøy som sentrale innenfor dette
• forstår betydningen av arbeid med seksualitet og seksuell helse i et folkehelse - og samfunnsperspektiv
• har faglig kunnskap om seksuell utvikling, seksuell helse og seksualitet gjennom livsløpet
• har kunnskap om sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter, som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen seksualitet og seksuell helse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om seksualitet og seksuell helse
• forstå egen yrkesrolle innen eget fagfelt, og betydningen av tverrfaglig samarbeid i møte med menneskers seksualitet og seksuelle helse

Kandidaten:

• kan identifisere og bruke relevante begreper, prosesser og verktøy i samtaler om seksualitet og seksuell helse, tilpasset ulike målgrupper og aldersgrupper
• kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen seksualitet og seksuell helse i et folkehelseperspektiv
• kan finne sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter, som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen seksualitet og seksuell helse og behov for iverksetting av tiltak

Kandidaten:

• har utviklet en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen som kommer til kjenne gjennom refleksjoner og handlinger og i møte med minoriteter og mangfold
• kan utføre arbeide innen seksualitet og seksuell helse etter utvalgte målgruppers behov
• kan samarbeide tverrfaglig med andre profesjoner for å fremme helhetlige tiltak innen seksualitet og seksuell helse
• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen seksualitet og seksuell helse
• kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass

Utdanningen er modulbasert bestående av tre emner av 10 studiepoeng. Emnene kan taes uavhengig av hverandre, men emne 1 må tas for å gå videre til emne 2 eller 3.  

Obligatorisk deltakelse

Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer, og kontrollere at din deltakelse er korrekt registrert. Meld fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Om fraværet er høyere enn 25%, fører til at du ikke kan avlegge eksamen i emnet. Er fraværet høyt og du er i ferd med å overskride fraværsgrensen, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.  

Det er ikke krav til praksis, men utdanningen har en praksisnær tilnærming.

Utdanningen er organisert med nettsamlinger og en dag med fysisk oppmøte i hvert emene. Metoden omvendt undervisning (flipped classroom) vil bli benyttet. Det er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til de digitale samlingene vil ulikt undervisningsmateriell være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede på dette før de digitale samlingene, hvor fagstoffet bearbeides videre med ferdighetstrening, diskusjoner, oppgaver og veiledning individuelt og i gruppe.  

Aktiv gjennom læringsprosessen

Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har ansvar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele studiet ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring og veilede studenten gjennom læringsprosessen.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen sutudenten viser under eksamensgjennomføringen. Eksamensformen i denne utdanningen er mappeeksamen. 

For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Fagskolen Diakonova, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Fagskolen Diakonovas godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.