Industriell teknologiledelse
Industriell teknologiledelse
- Studiefakta
- FagområdeTeknologifag
- StudieprogramIndustriell teknologiledelse
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformDeltid, Nettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik, Raufoss
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2024 Høst
Teknologi og utnyttelse av teknologi blir stadig mer omfattende og kompleks ettersom industri- og energiprosesser utvikles i takt med forskning og nyvinninger. Det tverrfaglige innslag i slike prosesser er så betydelig at det stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Det er nødvendig å ha forståelse for alt fra stort, tungt roterende maskineri til avanserte styringssystemer enten disse er basert på hydraulikk, pneumatikk eller elektronikk. Utviklingen i industrien har også medført at teknologisk kompetanse for å lykkes industrielt må kombineres med markedsinnsikt og kundebehandling. Dette medfører i sin tur kjennskap og forståelse for ulike bransjestandarder, så vel som god innsikt i de internasjonale standarder og sertifiseringsprosedyrer på områder som spenner fra håndfaste teknologikrav til næringsetikk. Dete krever også god innsikt i bedriftens plass i samfunnet manifestert gjennom kunnskaper om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon. Fagskoleutdanning innen Industriell teknologiledelse gir kompetanse til å være med å ta tak i disse utfordringene i virksomheter som bearbeider og/eller kjøper og selger mekaniske produkter. Kompetansen vil gi danne grunnlag for at de ulike prosessene i bedriften gir gode betingelser for økonomisk vekst, menneskene som jobber i bedriften og at miljøkrav ivaretas.
Utdanningen kvalifiserer til stillinger i privat og offentlig sektor som leder innen produksjons-planlegging, produksjon, vedlikehold, kvalitetssikring og innkjøp av varer og tjenester. Mange benytter også teknisk fagskole som en plattform for å bli faglærer/instruktør i videregående skole.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om begreper som nyttes innen industriell teknologiledelse, driftstekniske modeller, produksjonsprosesser og verktøy som anvendes innen maskinteknisk drift for å bearbeide produkter
- har kunnskap om vedlikeholdsstrategier
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt
- kan vurdere om eget arbeid er i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder for industriell teknologiledelse og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt
- har kunnskap om bransjen innen industriell teknologiledelse og de ulike yrkesfelt innenfor denne industrien
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen industriell teknologiledelse med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert
- kjenner til den mekaniske industriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt, da særlig med tanke på maskinteknisk drift
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen industriell teknologiledelse
Kandidaten
- kan gjøre rede for valg av verktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes innen industriell teknologiledelse
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
- kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
- kan reflektere over tekniske og miljømessige aspekter ved sin faglige utøvelse av industriell teknologiledelse og under veiledning forbedre og videreutvikle løsningene
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for ulike problemstillinger innen industriell teknologiledelse og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen industrielle produksjonsprosesser og behov for iverksetting av tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen industriell teknologiledelse alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
- kan utføre arbeid etter oppdragsgivers ønsker og myndigheters krav
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen industriell teknologiledelse og på tvers av fag som logistikk, vedlikehold og kvalitetssikring, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter på maskintekniske problemstillinger med andre med bakgrunn innenfor industriell teknologiledelse og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen maskinteknisk drift som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Aluminiumskonstruksjonsfaget
- Anleggsmaskinmekanikerfaget
- Automatikkmekanikerfaget
- Bilfaget
- Billakkererfaget
- Bilskadefaget
- Chassis-påbyggerfaget
- CNC-maskineringsfaget
- Dimensjonskontrollfaget
- Finmekanikerfaget
- Hjulutrustningsfaget
- Industriell overflatebehandling
- Industrimekanikerfaget
- Industrimontørfaget
- Industrirørleggerfaget
- Karrosserimakerfaget
- Kjemiprosessfaget
- Kobber- og blikkenslagerfaget
- Laboratoriefaget
- Automatiseringsfaget
- Dataelektronikerfaget
- Produksjonselektrikerfaget
- Telekommunikasjonsmontørfaget
- Elektrikerfaget
- Elektroreparatørfaget
- Energimontørfaget
- Energioperatørfaget
- Heismontørfaget
- Signalmontørfaget
- Tavlemontørfaget
- Togelektrikerfaget
- Viklefaget
- Kulde- og varmepumpemontørfaget
- Avionikerfaget
- Flymotormekanikerfaget
- Flystrukturmekanikerfaget
- Landbruksmaskinmekanikerfaget
- Modellbyggerfaget
- Motormekanikerfaget
- Motormannfaget
- Motorsykkelfaget
- NDT-kontrollørfaget
- Plastmekanikerfaget
- Platearbeiderfaget
- Polymer-komposittfaget
- Presstøperfaget
- Produksjonsteknikkfaget
- Reservedelsfaget
- Smedfaget
- Støperifaget
- Sveisefaget
- Teknisk tegning
- Termoplastfaget
- Ventilasjon- og blikkenslagerfaget
- Verktøymakerfaget
- IKT- faget
- Skipsmotormekanikerfaget
- Truck- og Liftmekanikerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Organisering
Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder. Dette skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- forelesning
- praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- veiledning
- individuelle arbeidskrav
- presentasjoner
- digitalt undervisnings- og læringsarbeid
- problembasert læring (PBL)
- rollespill
- laboratoriearbeid
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber
- gode relasjoner mellom lærer og studenter
- en tydelig og effektiv undervisning
- tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
- underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
- sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
- forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
---|---|---|
00TT05A Realfaglige redskap | Matematikk Fysikk | 10 |
00TT05B Yrkesrettet kommunikasjon | Norsk Engelsk | 10 |
00TX00A LØM-emnet | Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse | 10 |
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon | Materiallære 3 stp. Kjemi og miljølære 3 stp. Termodynamikk 3 stp. Produksjonsmetoder 3 stp. Vedlikehold 3 stp. | 15 |
20TT05O Innføring i konstruksjon | Mekanikk 5 stp. Modellering og tegning 5 stp. | 10 |
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse) | Logistikk og SCM 3 stp. Lean 2 stp. | 5 |
20TT05R Innføring i elektroteknikk | Elektroteknikk 5 stp. Tegningslesing og skjemateknikk 5 stp. | 10 |
20TT05W Industriell digitalisering | Robotisering/ Automatisering 10 stp. Produksjonsutvikling 2 stp. Innovasjon 3 stp. | 15 |
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse | Prosjektledelse, 3 stp. HMS-ledelse, 3 stp. Kvalitetsledelse, 4 stp. | 10 |
20TT05T Lean, logistikk og SCM mot produksjon og servicelogistikk | Lean 4 stp. Logistikk og SCM 8 stp. Kostnadsstyring 3 stp. | 15 |
00TT05G Hovedprosjekt | Økonomi Risikovurdering Prosjektstyring Teamarbeid Rapportering og rapportskriving Dokumentasjon | 10 |
Sum | 120 |
Utdanningen tilbys som deltidsstudie og nettbasert med samlinger. Fagretningen består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som svarer til to år på heltid og fire år ved deltid og nettbasert med samlinger.
Nettstudiet har 6 obligatoriske samlinger á 3 dager per år, til sammen 18 dager pr år og 36 dager for hele studiet. Deltidsstudiet har normalt to skoledager per uke. Eksamen ved nettstudiet legges til egen samling.
Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudium. For nettbasert med samlinger er arbeidsbelasting i tillegg delt inn i lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1560 timer per år (heltid)/ca. 780 timer per år (nettbasert), totalt ca. 3120 timer for studiet.
En digital læringsplattform (Canvas) benyttes i utdanningen. Oppgaver tilknyttet emner og fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper. Det forventes at studenten deltar på alle obligatoriske arbeidskrav.
For nettstudiet benyttes samlinger til gjennomgang av fagstoff, nødvendige laboratorieøvelser som ikke kan utføres hjemmefra, gruppeøvelser/-oppgaver, presentasjoner, bedriftsbesøk m.m. Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger foregår i all hovedsak via Teams. Arbeidet foregår både individuelt og i grupper, og nødvendig veiledning blir gitt gjennom nettmøter med grupper eller enkeltstudenter.
Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
---|---|---|---|---|---|
00TT05A Realfaglige redskap | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
00TT05B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon | 15 | 75 | 72 | 243 | 390 |
20TT05O Innføring i konstruksjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse) | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
20TT05R Innføring i elektroteknikk | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT05W Industriell digitalisering | 15 | 75 | 72 | 243 | 390 |
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
20TT05T Lean, logistikk og SCM mot produksjon og servicelogistikk | 15 | 50 | 48 | 162 | 260 |
00TT05G Hovedprosjekt | 10 | 125 | 0 | 135 | 260 |
Sum | 120 | 650 | 504 | 1836 | 2990 |
Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Selvstudium | Sum |
---|---|---|---|---|
00TT05A Realfaglige redskap | 10 | 150 | 110 | 260 |
00TT05B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 150 | 110 | 260 |
00TX00A LØM-emnet | 10 | 150 | 110 | 260 |
20TT05S Materialkunnskap og industriell produksjon | 15 | 224 | 166 | 390 |
20TT05R Innføring i elektroteknikk | 10 | 150 | 110 | 260 |
20TT05N Innføring i Lean, logistikk og SCM (Supply chain management/integrert forsyningsledelse) | 5 | 76 | 54 | 130 |
00TT00K Prosjekt- og kvalitetsledelse | 10 | 150 | 110 | 260 |
20TT05O Innføring i konstruksjon | 10 | 150 | 110 | 260 |
20TT05W Industriell digitalisering | 15 | 224 | 166 | 390 |
20TT05T Lean, logistikk og SCM mot produksjon og servicelogistikk | 15 | 150 | 110 | 260 |
00TT05G Hovedprosjekt | 10 | 125 | 135 | 260 |
Sum | 120 | 1699 | 1291 | 2990 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-12-04-2342/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2 §2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).