Industriell digitalisert automatisering
Industriell digitalisert automatisering
- Studiefakta
- FagområdeTeknologifag
- StudieprogramIndustriell digitalisert automatisering
- StudienivåFagskole
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedRaufoss
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2026 Høst
Fagskoleutdanning innen Industriell digitalisert automatisering er en 30 studiepoengs utdanning i fagretning Industriell Teknologi.
Automatiserte og digitaliserte løsninger, moderne teknologi, kvalifisert arbeidskraft og verdensledende kultur på organisering av arbeidslivet, er våre viktigste fortrinn i smart produksjon. Dette kreves i et stadig mer utfordrende og internasjonalt marked. For å lykkes i krevende tider må vi lære av hverandre på tvers av tradisjonelle næringsgrener. Bedriftene må etablere en innovativ og smart produksjon som gjør at de blir konkurransedyktig i eksisterende og nye produkter. Dette krever omstillingsevne.
Forutsetning for hele denne omstillingen er at vi anvender digitalisering, datafangst og analyse for å få så optimaliserte og fleksible prosesser som mulig.
Moderne teknologier for kommunikasjon og digitalisering av fysiske data fører til store endringer i måten industrielle prosesser planlegges, iverksettes og styres. De gjøres i større grad autonome, og fatter egne beslutninger basert på digitale representasjoner av prosessenes fysiske data. De settes også i stand til å samhandle med andre autonome prosesser. Hensikten med dette er større fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Endringene er muliggjort av et sett teknologier som er i stadig utvikling.
Moderne industrielle teknologier i samhandling med mennesker blir enda mer viktig for morgendagens vinnerbedrifter. Gjennom innovasjon og smart produksjon kan norsk industri bli enda mer konkurransedyktig.
Fordelene ved er mange: Bedre utnyttelse av råvarer, lavere energiforbruk, riktig kvalitet og dermed økt bærekraft, i tillegg til økt produktivitet. Raskere omstillingsevne, økt helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og flere særnorske fordeler vil gi oss økt konkurransekraft.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten...
- har kunnskap om mulighetene tilstandsovervåking, sporing, datafangst og analyse gir i optimalisering av produksjonssystemer, samt viktigheten av datasikkerhet
- har kunnskap om begreper, teorier, beregningsmodeller, produksjonsprosesser, konstruksjonsverktøy og dokumentasjon som benyttes for å utvikle automatiserte produksjonssystemer, herunder mekanikk, elektroteknikk, elektronikk, datateknikk og Tingenes internett
- har bransjekunnskap innen smart automatisering og produksjon og kjennskap til yrkesfeltet
- har kunnskap om virkemåte og fysikalske prinsipper og systemforståelse for ulike eksisterende tekniske komponenter og løsninger som er vanlige innen moderne industrielle sammenhenger og produksjon
- har kunnskap om drift‐ og vedlikeholdsstrategier, samt prosjekt‐ og kvalitetsstyring
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR‐ funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som er relevant i moderne industrielle sammenhenger og produksjon og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt
- kjenner til industriell produksjonshistorie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor moderne industrielle sammenhenger med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen.
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- har kunnskap om HMS sin betydning for automatiserte prosesser
Kandidaten...
- kan gjøre rede for tilstandsovervåking, sporing, datafangst og analyse og hvordan dette kan benyttes til optimalisering av produksjonssystemer
- kan gjøre rede for valg av verktøy og komponenter som benyttes for å konstruere moderne industrielle systemer basert på moderne industrielle prosesser og teknologier
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholds strategi
- kan gjøre rede for valg av verktøy, metoder og prinsipper innen produksjonsplanlegging, logistikk, datasikkerhet og produksjonsflyt
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innenfor smart automatisering og produksjon og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til moderne industrielle prosesser og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og drift av moderne industrielle produksjonssystemer, samt behov for iverksetting av tiltak
- kan gjøre rede for HMS sin betydning for automatiserte prosesser
- kan gjøre rede for bedriftenes økonomiske situasjon, markeds‐ og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Kandidaten...
- kan planlegge, prosjektere, implementere og drifte anlegg for moderne industrielle prosesser basert på en helthetlig systemforståelse, etiske‐, miljømessige‐, HMS‐ og personvern krav og bærekraftig utvikling
- kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen moderne industriell virksomhet på tvers av fag som elektro, maskin og datateknikk, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen moderne industriell virksomhet med andre som har bakgrunn innenfor fagfeltet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen moderne industrielle prosesser som kan føre til nyskapning og innovasjon
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
-
Aluminiumskonstruksjonsfaget
-
Anleggsmaskinmekanikerfaget
-
Automatikkmekanikerfaget
-
Bilfaget
-
Billakkererfaget
-
Bilpleiefaget
-
Bilskadefaget
-
Boreoperatørfaget
-
Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
-
Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
-
Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
-
Chassis-påbyggerfaget
-
CNC-maskineringsfaget
-
Dimensjonskontrollfaget
-
Finmekanikerfaget
-
Gjenvinningsfaget
-
Grafisk produksjonsteknikk
-
Hjulutrustningsfaget
-
Industriell overflatebehandling
-
Industriell skotøyproduksjon
-
Industrimekanikerfaget
-
Industrimontørfaget
-
Industrioppmålingsfaget
-
Industrirørleggerfaget
-
Industritekstilfaget, garnframstilling
-
Karrosserimakerfaget
-
Kjemiprosessfaget
-
Kobber- og blikkenslagerfaget
-
Kran- og løfteoperasjonsfaget
-
Laboratoriefaget
-
Automatiseringsfaget
-
Dataelektronikerfaget
-
Produksjonselektrikerfaget
-
Telekommunikasjonsmontørfaget
-
Elektrikerfaget
-
Elektroreparatørfaget
-
Energimontørfaget
-
Energioperatørfaget
-
Heismontørfaget
-
Signalmontørfaget
-
Tavlemontørfaget
-
Togelektrikerfaget
-
Trykkerfaget
-
Viklefaget
-
Kulde- og varmepumpemontørfaget
-
Avionikerfaget
-
Flymotormekanikerfaget
-
Flystrukturmekanikerfaget
-
Landbruksmaskinmekanikerfaget
-
Modellbyggerfaget
-
Motormekanikerfaget
-
Motormannfaget
-
Motorsykkelfaget
-
NDT-kontrollørfaget
-
Plastmekanikerfaget
-
Platearbeiderfaget
-
Polymer-komposittfaget
-
Presstøperfaget
-
Produksjonsteknikkfaget
-
Reservedelsfaget
-
Smedfaget
-
Støperifaget
-
Sveisefaget
-
Teknisk tegning
-
Termoplastfaget
-
Ventilasjon- og blikkenslagerfaget
-
Verktøymakerfaget
-
IKT- faget
-
Skipsmotormekanikerfaget
-
Truck- og Liftmekanikerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TE59A Fleksibel digitalisert produksjon | Produktutvikling/DAK 3stp DAP 2stp Industrielle robotsystemer 3stp Produksjonslogistikk 2stp | 10 |
| 20TE59B Industriell intelligens | Automasjonsprosesser Programmering av PLS Dokumentasjon | 10 |
| 20TE59C Tingenes internett og stordata | Grunnleggende IKT Databaser Datanettverk Skybasert lagring og tjenester Tingenes internett Statistikk Datafangst og- analyse | 10 |
| Sum | 30 |
Industriell digitalisert automasjon er en modulutdanning som består av tre moduler, hver modul på 10 Stp, totalt 30 Stp. Det søkes separat på hver modul. Utdanningen gjennomføres over ett skoleår, men studentene står fritt til å ta én eller flere moduler. Fullført og bestått alle moduler, totalt 30 Stp. kvalifiserer til vitnemål for utdanningen.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TE59A Fleksibel digitalisert produksjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TE59B Industriell intelligens | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TE59C Tingenes internett og stordata | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sum | 30 | 150 | 144 | 486 | 780 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).