Automatisering

Automatisering

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Elektro
    • Studieprogram
      Automatisering
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Rikke Frøseth Kristiansen
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Mål med utdanningene innen Elektro

Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Utviklingen i elektrobransjene og mer internasjonal standardisering har ført til at kravene fra myndigheter skjerpes. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, kan planlegge, beregne og koordinere arbeid og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer og verktøy for styring av økonomi og administrasjon.

Fagretningen omfatter fordypningene:

  • Automatisering
  • Elektronikk
  • Elkraft

 

Om fordypningen Automatisering

Automatisering som disiplin har et sterkt tverrfaglig preg og krav til innsikt i mange fagområder. Automatisering er høyteknologi anvendt i praksis, og således et fagområde i rask utvikling. En yrkesutøver må derfor ha både solid praksis og en til enhver tid oppdatert teoretisk utdanning for å kunne vurdere og løse automatiseringsoppgaver innenfor

sitt arbeidsområde.  Fagområder kan være prosessanlegg, offshore, industriell automatisert produksjon, byggautomatisering og andre industrielle områder spesielt innen modernisering for å oppnå lønnsomhet og miljøgevinst.  Som ferdig student med automatisering som fordypning kan du lede og være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg. Opplæringen skal gi et godt fundament for å kunne forstå de forhold som må ivaretas av en faglig ansvarlig. For å få et automatisert anlegg til å fungere, kreves en bred helhetstenkning som omfatter teoretiske kunnskaper, kreativitet og praktiske ferdigheter. Ekom-emnet er en sentral spesialisering i denne fordypningen.

 

Om planverket

Planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal plan for Automatisering (Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro)
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, styrings- og reguleringsprinsipper, prosesser, komponenter og verktøy benyttet i automatiserte anlegg og -systemer
  • har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for automatiserte- og elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
  • har kunnskap elektrotekniske komponenter til bruk i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg
  • har kunnskap om drift og vedlikehold av automatiserte anlegg, -systemer og -utstyr
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder ved automatiserte anlegg
  • har kunnskap om automatiseringsbransjen og kjennskap til yrkesfelt innenfor denne industrien
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor automatisering med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
  • kjenner til automatiseringsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen automatisering
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for sine faglige valg av løsninger prosesser, komponenter og verktøy som benyttes i automatiserte anlegg
  • kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt innenfor eget fagområde
  • kan reflektere over egen faglige utøvelse innen automatisering og justere denne ved behov for optimalisering av automatiserte anlegg
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til automatisering og vurdere relevansen for automatiserings- og elektrofaglige problemstillinger
  • kan kartlegge en situasjon i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg og identifisere avvik og kartlegge behov for iverksetting av tiltak
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge, prosjektere, gjennomføre og kvalitetssikre automatiserte systemer i industri og bygg, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjelder for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen automatisering og på tvers av fag som elektro, bygg og anlegg, olje og gass produksjon, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen automatisering og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen automatisering som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

For utdanning innen automatisering gir følgende fagbrev/svennebrev rett til opptak: automatiker, automatikkmekaniker, dataelektroniker, produksjonselektroniker, FU-operatør, låsesmed, tavlemontør, vikler, heismontør, elektriker, skipselektriker, togelektriker, signalmontør, telemontør, telekommunikasjonsmontør, elektroreparatør, kulde- og varmepumpemontør, avioniker, flysystemmekaniker, energioperatør og energimontør, romteknolog (må ha praksis i tillegg).

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kapittel 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.

Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

 

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) for både heltids- og nettstudenter, hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Aktivitetsplanen skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Minst ett tverrfaglig prosjektarbeid skal gjennomføres hvert halvår.

 

Timeplaner

For heltidsstudenter består timeplanen som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Minimum en dag pr uke benyttes til prosjektarbeid. Alle lærere som er involvert i prosjektet er tilgjengelige for studentene denne dagen. For nettstudenter foreligger timeplan på Canvas ca. 14 dager før hver samling. Innhold varierer ut fra opplevd behov for f.eks. teoristøtte, øvelser og veiledning.

 

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet kan benytte:

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • problembasert læring (PBL)
  • rollespill

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.   Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber:

  • gode relasjonen mellom lærer og studenter
  • en tydelig og effektiv struktur på undervisningen
  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
  • forventninger til studentenes prestasjoner og kontroll av disse

 

 

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

KVALITATIV BESKRIVELSE AV DE ENKELTE KARAKTERTRINN

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

EKSAMENSORDNING

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
  • LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
  • I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
  • Skolen har utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen.
Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltids eller nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til en arbeidsbelastning tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert med samlinger er normert til 30 studiepoeng.

Fagskoleutdanningen i automatisering har en samlet normert studietid på to år på heltid og inntil 4 år på deltid/nettbasert. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (se tabell 2.3 og 2.4 Gjennomføringsmodell). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer pr.år (heltid) / ca. 875 timer pr. år (nettbasert med samlinger), totalt ca. 3500 timer.

Den nettbaserte utdanningen har i alt 6 obligatoriske samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. Eksamen kommer i tillegg.

I de nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heldagsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via nettplattformen Canvas.

Det oppfordres til at studenten leser teori, gjør oppgaver og ser anbefalte videoer som en forberedelse til det som skal gjennomgås på nettsamling. Det vil gi større utbytte av samlingen. Arbeid mellom samlinger baseres på at oppgaver tilknyttet emner og fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper som etableres første studieår. Studentgrupper egner seg også til erfaringsdeling. Det forventes at studenten gjennomfører alle obligatoriske arbeidskrav, som skal være bekjentgjort av faglærer på forhånd i en egen aktivitetsplan for klassen, som ligger på Canvas. Arbeidskrav og dokumentasjon kommenteres og rettes ved tilbakemelding på Canvas når arbeidskravet er levert. Der mappevurdering benyttes, kan studentene rette opp og forbedre arbeidskrav før endelig sluttvurdering gis. Veiledning fra lærer utføres enten via E-post, telefon, nettmøter som f.eks. Skype/ClassLive, eller videoer i henhold til skolens rutiner for nettundervisning. Ikke gjennomførte arbeidskrav kan føre til manglende eller annullering av emnekarakter og mistet rett til å gå opp til eksamen.

 

Skjematisk gjennomføringsmodell for fagskoleutdanning Automatisering

00TE01A

Realfaglige redskap

10 studiepoeng

Sum 60 studiepoeng 

             

 Sum 60 studiepoeng 

 

00TE01F

Energitekniske styresystemer m/faglig ledelse

20 studiepoeng

00TE01B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 studiepoeng (hvorav 2stp legges til hovedprosjektet)

00TE01G

Reguleringstekniske systemer m/faglig ledelse

15 studiepoeng

00TX00A

LØM

10 studiepoeng

20TE01V

Lokal tilpassing/spesialisering m/faglig ledelse

15 studiepoeng

00TE00D

Elektriske systemer

20 studiepoeng

00TE00E

Elektroniske systemer

10 studiepoeng

00TE01I

Hovedprosjekt

10 studiepoeng (+ 2 stp kommunikasjon)

 

 

 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

 

Tema

Omfang

1

00TE01A

Realfaglige redskap

Matematikk 6 stp               Fysikk 4 stp

10 STP

2

00TE01B

Yrkesrettet kommunikasjon

 

Tilordnes av den enkelte tilbyder.

I henhold til Nasjonal plan – generell del skal redskapsemnene integreres i de øvrige emnene.

10 STP

3

00TX00A

LØM

Økonomistyring

Organisasjon og ledelse

Markedsføringsledelse

10 STP

4

00TE00D

Elektriske systemer

20 studiepoeng

Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser

Magnetisme og statisk elektrisitet

Måleteknikk og laboratoriearbeid

Tegne- og simuleringsverktøy

Dokumentasjon og regelverk

20 STP

5

00TE00E

Elektroniske systemer

Analog- og digitalteknikk

Programmering

Elektronisk kommunikasjon

Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid

10 STP

6

00TE01F

Energitekniske styringssystemer m/faglig ledelse

Faglig ledelse (integrert)

Styringssystemer

Nettverkskommunikasjon/feltbus

Energitekniske systemer

Normer og standarder

Dokumentasjon

20 STP

7

00TE01G

Reguleringstekniske systemer m/faglig ledelse

Faglig ledelse (integrert)

Reguleringsteknikk

Instrumentering

Normer og standarder

Dokumentasjon

15 STP

8

20TE01V

Lokal tilpassing/ spesialisering med faglig ledelse

Skolen skal opprette et lokalt emne eller en kvalifiserende spesialisering som skal gi studenten faglig bredde og/eller bidra til faglig fordypning. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvidet forståelse og kompetanse knyttet til emnet.

15 STP

9

00TE01I

Hovedprosjekt

10 stp fagspesifikt.  I tillegg er

2 stp yrkesrettet kommunikasjon avsatt til hovedprosjektet.

10 STP

 

SUM

 

  1.  

 

 

 

  1.  

 

Gjennomføringsmodell - heltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/veiledning

Selvstudium

SUM

00TE01A

Realfaglige redskap

10 stp

200

90

290

00TE01B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 stp

200

90

290

00TX00A

LØM

10 stp

200

90

290

00TE00D

Elektriske systemer

20 stp

400

180

580

00TE00E

Elektroniske systemer

10 stp

200

90

290

00TE01F

Energitekniske styringssystemer m/faglig ledelse

20 stp

400

 

170

570

00TE01G

Reguleringstekniske systemer m/faglig ledelse

15 stp

300

140

440

20TE01V

 

Lokal tilpassing/spesialisering med faglig ledelse

15 stp

300

140

440

00TE01I

Hovedprosjekt

10 stp

200

110

310

 

Sum

120 stp

2400

1100

3500

 

 

 

 

 

 

 

Gjennomføringsmodell nett/deltid

 

 

Antall emner

Omfang

Stp

Undervisning/veil. på samlinger

Timer til veil. individ.eller grupper, via nett/kollokvie

Ca 6t/uke*38= pr. år

Selvstudium

Totalt pr uke: ca 12,5 t

Pr år * 38 uker

SUM

Pr. år: 6 samlinger à 3 dager, hver dag à 9,5t

 

30

170

235

470

875

Totalt over 4 år

10

120

680

940

1880

3500

 

 

 

Ca 20%

Ca 27%

Ca 53%

100%

I nettbasert modell vil ca. 53% av studiet være selvstudium og ca 47% være lærerstyrt undervisning og veiledning, fordelt på samlinger og ulike nettløsninger.

Godskriving og fritak

Innpassing, fritak og mulighet for å ta enkeltemner

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke om gjennomføring av enkeltemner, og man får da, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet, skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

 

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning, utstedes det også karakterutskrift.

 

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet, kapittel 7)