Vann og avløp

Vann og avløp

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Bygg, anlegg, KEM, FDV og VA
    • Studieprogram
      Vann og avløp
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.2
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Anne Jørgensen Rørvik
    • Startsemester
      2023 Høst
Introduksjon

Rådgivende ingeniørers forening (RIF) gjennomførte i 2010 en undersøkelse av Norges tilstand og kartla da et vedlikeholdsetterslep på 800 milliarder på offentlig infrastruktur.

Nå elleve år etter har RIFs eksperter igjen gjennomgått Norges tilstand og beregnet et totalt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på vel 3000 milliarder, som nesten tilsvarer et kvart oljefond. Av disse 3000 milliardene er over 500 milliarder etterslep innenfor VA-sektoren.

Utskiftingstakten for vannforsyningsanleggene er nå så lav at den gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann.

Til tross for økte midler på flere områder, er det totale behovet enormt. Forklaringen ligger delvis i at vi nå vet mer om den reelle tilstanden til anleggene. Dels ligger også forklaringen i økte behov og krav knyttet til kapasitet og sikkerhet, samt endringer i klimaet og bosetningen. I tillegg handler det også om hvordan pengene brukes og arbeidet organiseres.

Fra RIF’s State of the Nation 2021 for vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg

FNs bærekraftsmål nummer 6 innebærer å «sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle», gjennom trygge vannkilder, inkludert reservevann, samt ledningsnett. Dette er også vesentlig for å sikre «god helse og livskvalitet for alle»4. Et grunnleggende krav er å levere nok vann med god hygienisk og bruksmessig kvalitet.

Ledningsnett har betydelige svakheter med svært varierende tilstand og manglende kapasitet til å transportere avløpsvann. De største utfordringene omfatter delvis utdaterte vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg, økte vannmengder som følge av klimaendringer og fortetting, samt forurensning som følge av lekkasjer og store mengder uønsket regnvann tilført renseanlegg. Ledningsfornyelsen er lavere enn anbefalte tall fra Norsk Vann (opp mot 1 prosent) og Mattilsynet (2 prosent).

Vannforsyning – fysisk tilstand:

I gjennomsnitt forsvinner 30% av vannet på vei til forbrukerne ved lekkasjer ut av korroderte og ødelagte ledninger. Noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje. Lekkasjene har store økonomiske konsekvenser. De betyr at alle ledd i vannforsyningskjeden må bygges med en stor overkapasitet og at vi kaster bort viktige vannressurser, energi og penger på å produsere mye mer vann enn det som blir forbrukt. Anslag for oppgradering til tilstandskarakter 4 av 5 er estimert til 250 milliarder kr. Ref.: State of the nation 2021.

Avløpsanlegg – fysisk tilstand

Sikker transport av avløpsvann og overholdelse av rensekrav er de viktigste vurderingskriteriene for standarden på avløpstjenestene. Ved siste sammenstilling i juni 2019 overholdt under halvparten av rense­anleggene kravene stilt i avløpsdirektivet mht. fosfor- og nitrogenfjerning. Det varsles økt fokus på miljøgifter, mikroplast og legemiddelrester i ny revidert utgave av avløpsdirektivet. I tillegg kommer utbyggingsbehov som følger av økt urbanisering/større vannmengder. Anslag for oppgradering til tilstandskarakter 4 av 5 er estimert til 320 milliarder kr. Ref.: State of the nation 2019.

Rekrutteringsbehovet

I en egen rapport om rekrutteringsbehov i vannbransjen publisert høsten 2021, med Oddvar G. Lindholm, professor emeritus ved fakultetet for realfag og teknologi NMBU, som hovedforfatter, vises det til at kommunene i dag har totalt 2900 årsverk innen drift. De neste 10 årene er det behov for 134 nye driftsoperatører hvert år, og behovet for perioden 2020 til 2050 er i snitt 113 operatører årlig.

Den store utfordringen er imidlertid at det fortsatt ikke eksisterer en formell fag-utdanning for driftspersonell til vannbransjen. Over halvparten av kommunene rapporterer at de har utfordringer med å skaffe kvalifisert personell på alle nivåer, men mest på drift. Operatører rekrutteres i dag fra en rekke ulike yrkesutdanninger, blant annet rørleggere. Det er nå viktig at arbeidet med å etablere utdanningsløp i videregående skoler rettet mot vannbransjens behov intensiveres. Det er også behov for at flere fagskoler legger til rette for fagutdanning som er relevant for vannbransjen.

Det økonomiske handlingsrommet i Norge har aldri vært større. En nedgang i oljevirksomheten vil kunne frigjøre ressurser for økt satsning på offentlige bygg og infrastruktur. Likevel ligger ikke hele løsningen i å bruke mer penger. RIFs råd er å etablere mer effektive prosesser og øke gjennomføringskraften. Derfor vil VA-teknikeren bli viktig i framtiden for å gi denne bransjen den nødvendige kompetansen den etterspør for å stanse denne uheldige utviklingen.

Studieretningen Vann og Avløp (VA) setter søkelys på miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse.

Fagskoleingeniører innenfor VA planlegger, prosjekterer og driver anlegg som forsyner befolkning og industri med rent vann, og sørger for forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke forekommer. I tillegg arbeider VA-teknikerne med å forhindre flom i tettbygd strøk på grunn av regnvann. Studiet gir innsikt i kjemiske, mekaniske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Man får kompetanse i dimensjonering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett (både for avløpsvann og regnvann), samt anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann. Dette kombineres med nær kontakt med næringslivet, både i offentlig og privat regi.

Om planverket

Planverket for denne utdanningen er denne studieplanen utarbeidet ved Fagskolen Innlandet.

Overordnede studiemål

Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere og skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Gjennom studiet skal studentene utvikle:

faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt studium som VA-tekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag

sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team – lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø

ferdigheter i bruk av IKT i utstrakt grad, for eksempel programvare som EPA-nett og VARDAK, GeminiVA og relevant programvare innenfor BIM og GIS eller tilsvarende. Kunne beregne, kalkulere og styre, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser

holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om anleggs- og byggeteknikker, prosesser, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for å kunne prosjektere forskjellige konstruksjoner innenfor fagområdet vann og avløp
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav innen bransjen; som krav til kvalitetssikring og dokumentasjon
  • har kunnskap om bransjen og om hva som inngår i et VA-prosjekt
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav, nye materialer, produkter, prosesser og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk
  • kjenner til bransjens historie med tidligere praksis og teknikker
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen bransjen
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for valg av konstruksjoner, utstyr, produkter, prosesser og materialer til å beregne og velge løsninger som oppfyller bransjens tekniske krav
  • kan bidra til ledelse og drift av en VA-prosjekter på en mest mulig effektiv, økonomisk og sikker måte
  • kan finne og bruke relevante lover og forskrifter
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse opp mot gjeldende lovverk og justere denne under veiledning
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, som regelverk, avtaleverk og forskrifter og vurdere relevansen for faglige problemstillinger
  • kan kartlegge en situasjon, som å gjennomføre en tilstandsanalyse på et anlegg, og identifisere faglige problemstillinger og iverksette eventuelle tekniske og bærekraftige tiltak
  • kan vurdere virksomhetens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg.
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre en anleggsprosess alene eller som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettelses- og arbeidsforhold og med tanke på samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt
  • kan som ansatt i et firma med nødvendige godkjenninger både prosjektere og lede utførelsen av større og mindre anleggsprosjekter etter kunders behov, samt vurdere behov for vedlikehold og planlegge og lede gjennomføringen av vedlikeholdsarbeid i samarbeid med eiere og eventuelle bygningsmyndigheter
  • kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer anleggsprosjekter der det blir vurdert bærekraft, energiforbruk, miljøbelastninger og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen bransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap
  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende vann- og avløpsprosjekter
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen VA-faget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen.
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Bygg- og anleggsteknikk
  • Elektrofag
  • Anleggsrørleggerfaget
  • Anleggsmaskinførerfaget
  • Byggdrifterfaget
  • Rørleggerfaget
  • Kjemiprosessfaget
  • Veidrift- og vedlikeholdsfaget
  • Automatiseringsfaget
  • Energioperatørfaget

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder. Dette skal gjøres kjent for studentene på skolens læringsplattform (LMS). Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. 

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter: 

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
  • veiledning
  • individuelle arbeidskrav
  • presentasjoner
  • digitalt undervisnings- og læringsarbeid
  • problembasert læring (PBL)
  • rollespill

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber

  • gode relasjoner mellom lærer og studenter
  • en tydelig og effektiv undervisning
  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter

Evaluering av studiet

Studiet evalueres både på modulnivå og skolenivå. Det er utarbeidet egne prosedyrer i skolens KS-system som ivaretar disse evalueringene.

Praksis

Praksis og hospitering

Studentene har anledning til å hospitere på en arbeidsplass relatert til VA-utdanningen, gjerne hos en rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- eller ingeniørbedrift eller kommune i løpet av året, fortrinnsvis i andre semester, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet.

Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Det hospiteres fortrinnsvis over en samlet periode på to uker. De av studentene som av forskjellige grunner ikke ønsker å hospitere skal gis skole- eller hjemmeoppgaver.

Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres både av hospiteringssted og student. Studieretningslærer besøker studenten minst én gang på hospiteringsstedet. Studenten oppsummerer hospiteringen gjennom en muntlig presentasjon for hele klassen.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.  

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.  

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes. 

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser ellers til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.  

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen. 

Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for at sluttvurdering og evt. eksamen kan gjennomføres. (Jfr. Lov om fagskoleutdanning § 5).

Spesielle forhold

I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider.

Tema og problemstillinger for prosjektarbeid velges innenfor studieplanens rammer.

Temaer kan for eksempel være:

  • Prosjektering av vannverk
  • Prosjektering av renseanlegg
  • Prosjektering av ledningsanlegg
  • Dimensjonering av forsyningssystemer
  • Drift og vedlikehold av installasjoner

Hvert prosjekt gis en lengre faglig vurdering fra faglærer på hvert emne. Prosjektene sammen med individuelle refleksjonsnotater og andre arbeidskrav i henhold til aktivitetsplanen danner til sammen karakterer i de enkelte emner.

Generelle kriterier og krav som kan benyttes i vurderingsarbeid i fagskolen

Kriterier

Krav

  1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

  1. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

  1. Metodisk redegjørelse

Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

  1. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

  1. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

  1. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

[KARAKTERSKALA]

EKSAMENSORDNING

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon i tillegg til prosjektrapporten. Det gis én karakter for gruppearbeidet og én individuell karakter.
  • Bedriftsledelses-emnet (ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
  • I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Yrkesrettet kommunikasjon og realfaglige redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

Skolen har utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Vann og avløp, nettbasert med samlinger
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20TB62A Realfaglige redskap

Matematikk

Fysikk

Grunnleggende kjemi

Hydraulikk

Vann- og avløpskjemi og mikroorganismer

10
20TB62B Yrkesrettet kommunikasjon

Norsk 

Engelsk

IKT

10
20TB62C Bedriftsledelse

Økonomistyring

Ledelse

Markedsføringsledelse

10
20TB62D Bransjelære

Vann og avløp

Materialer

Historikk

Lover, forskrifter og standarder

Samfunnssikkerhet og bærekraft

10
20TB62E Kommunalteknikk 1

Vann

Avløp

Pumper og pumpestasjoner

Grunnleggende dimensjonering

Mindre avløpsanlegg

10
20TB62F FDV og KS/HMS

Forvaltning

Drift

Vedlikehold

Kvalitetsstyring

Helse, miljø og sikkerhet

10
20TB62G Vannforsyning

Vannbehandling

Hygiene og helse

Samfunnssikkerhet, energiøkonomisering og miljø

15
20TB62H Avløpsteknikk

Avløpsbehandling

Renseprosesser

Bærekraft og miljø

15
20TB62I Hydraulikk og pumper

Hydraulikk

Pumper

10
20TB62J Kommunalteknikk 2

Ledningsnett

Vannverk

Renseanlegg

Bærekraft og miljø

10
20TB62K Hovedprosjekt

Hovedprosjekt

10
Sum120
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid eller samlings-/nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere tema. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til en arbeidsbelastning tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.

Fagskoleutdanningen innenfor vann og avløp har en samlet normert studietid på to år på heltid og inntil fire år på samlings-/nettbasert studium. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudier (se fig 2.2 og 2.3 Gjennomføringsmodell).

I de samlings-/nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes skolens læringsplattform (LMS).

Gjennomføringsmodell, nettbasert med samlinger

 

Antall emner

Omfang

Stp

Undervisning/veil. på samlinger

Timer til veil. individ.eller grupper, via nett/kollokvie

5t/uke*38= pr. år

Selvstudium

Totalt

12,9 t/uke*38= pr. år

SUM

Pr. år: 6 samlinger à 3 dager, hver dag à 9,5t

3

30

171

190

489

850

Totalt over 4 år

11

120

684

760

1956

3400

Forventet arbeidsinnsats i Vann og avløp, nettbasert med samlinger
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
20TB62A Realfaglige redskap105048162260
20TB62B Yrkesrettet kommunikasjon105048162260
20TB62C Bedriftsledelse105048162260
20TB62D Bransjelære105048162260
20TB62E Kommunalteknikk 1105048162260
20TB62F FDV og KS/HMS105048162260
20TB62G Vannforsyning157572243390
20TB62H Avløpsteknikk157572243390
20TB62I Hydraulikk og pumper105048162260
20TB62J Kommunalteknikk 2105048162260
20TB62K Hovedprosjekt102322215260
Sum12057355019973120
Studiemodeller
Vann og avløp, nettbasert med samlinger
EmneEmnetype2023 H2024 V2024 H2025 V2025 H2026 V2026 H2027 V
2.52.52.52.5
1.51.52.52.511
2.52.52.52.5
2.52.52.52.5
55
55
7.57.5
7.57.5
55
73
37
Tekniske forutsetninger

VA-studiet er et krevende studium. Søkere stilles derfor overfor krav til datakunnskap om at

  • studenten skal kunne installere og avinstallere programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen

  • studenten skal ha kunnskap om mappe- og filstruktur
  • studenten skal beherske tekstbehandlings-, regne- og presentasjonsprogram

Om skolen vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist.

Det kreves ingen forhåndskunnskap i aktuelle beregnings- og beskrivelsesprogrammer. Dette vil bli gjennomgått i studiet.

Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).