Rådgivende ingeniørers forening (RIF) gjennomførte i 2010 en undersøkelse av Norges tilstand og kartla da et vedlikeholdsetterslep på 800 milliarder på offentlig infrastruktur.

Nå elleve år etter har RIFs eksperter igjen gjennomgått Norges tilstand og beregnet et totalt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på vel 3000 milliarder, som nesten tilsvarer et kvart oljefond. Av disse 3000 milliardene er over 500 milliarder etterslep innenfor VA-sektoren.

Utskiftingstakten for vannforsyningsanleggene er nå så lav at den gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann.

Til tross for økte midler på flere områder, er det totale behovet enormt. Forklaringen ligger delvis i at vi nå vet mer om den reelle tilstanden til anleggene. Dels ligger også forklaringen i økte behov og krav knyttet til kapasitet og sikkerhet, samt endringer i klimaet og bosetningen. I tillegg handler det også om hvordan pengene brukes og arbeidet organiseres.

Fra RIF’s State of the Nation 2021 for vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg

FNs bærekraftsmål nummer 6 innebærer å «sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle», gjennom trygge vannkilder, inkludert reservevann, samt ledningsnett. Dette er også vesentlig for å sikre «god helse og livskvalitet for alle»4. Et grunnleggende krav er å levere nok vann med god hygienisk og bruksmessig kvalitet.

Ledningsnett har betydelige svakheter med svært varierende tilstand og manglende kapasitet til å transportere avløpsvann. De største utfordringene omfatter delvis utdaterte vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg, økte vannmengder som følge av klimaendringer og fortetting, samt forurensning som følge av lekkasjer og store mengder uønsket regnvann tilført renseanlegg. Ledningsfornyelsen er lavere enn anbefalte tall fra Norsk Vann (opp mot 1 prosent) og Mattilsynet (2 prosent).

Vannforsyning – fysisk tilstand:

I gjennomsnitt forsvinner 30% av vannet på vei til forbrukerne ved lekkasjer ut av korroderte og ødelagte ledninger. Noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje. Lekkasjene har store økonomiske konsekvenser. De betyr at alle ledd i vannforsyningskjeden må bygges med en stor overkapasitet og at vi kaster bort viktige vannressurser, energi og penger på å produsere mye mer vann enn det som blir forbrukt. Anslag for oppgradering til tilstandskarakter 4 av 5 er estimert til 250 milliarder kr. Ref.: State of the nation 2021.

Avløpsanlegg – fysisk tilstand

Sikker transport av avløpsvann og overholdelse av rensekrav er de viktigste vurderingskriteriene for standarden på avløpstjenestene. Ved siste sammenstilling i juni 2019 overholdt under halvparten av rense­anleggene kravene stilt i avløpsdirektivet mht. fosfor- og nitrogenfjerning. Det varsles økt fokus på miljøgifter, mikroplast og legemiddelrester i ny revidert utgave av avløpsdirektivet. I tillegg kommer utbyggingsbehov som følger av økt urbanisering/større vannmengder. Anslag for oppgradering til tilstandskarakter 4 av 5 er estimert til 320 milliarder kr. Ref.: State of the nation 2019.

Rekrutteringsbehovet

I en egen rapport om rekrutteringsbehov i vannbransjen publisert høsten 2021, med Oddvar G. Lindholm, professor emeritus ved fakultetet for realfag og teknologi NMBU, som hovedforfatter, vises det til at kommunene i dag har totalt 2900 årsverk innen drift. De neste 10 årene er det behov for 134 nye driftsoperatører hvert år, og behovet for perioden 2020 til 2050 er i snitt 113 operatører årlig.

Den store utfordringen er imidlertid at det fortsatt ikke eksisterer en formell fag-utdanning for driftspersonell til vannbransjen. Over halvparten av kommunene rapporterer at de har utfordringer med å skaffe kvalifisert personell på alle nivåer, men mest på drift. Operatører rekrutteres i dag fra en rekke ulike yrkesutdanninger, blant annet rørleggere. Det er nå viktig at arbeidet med å etablere utdanningsløp i videregående skoler rettet mot vannbransjens behov intensiveres. Det er også behov for at flere fagskoler legger til rette for fagutdanning som er relevant for vannbransjen.

Det økonomiske handlingsrommet i Norge har aldri vært større. En nedgang i oljevirksomheten vil kunne frigjøre ressurser for økt satsning på offentlige bygg og infrastruktur. Likevel ligger ikke hele løsningen i å bruke mer penger. RIFs råd er å etablere mer effektive prosesser og øke gjennomføringskraften. Derfor vil VA-teknikeren bli viktig i framtiden for å gi denne bransjen den nødvendige kompetansen den etterspør for å stanse denne uheldige utviklingen.

Studieretningen Vann og Avløp (VA) setter søkelys på miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse.

Fagskoleingeniører innenfor VA planlegger, prosjekterer og driver anlegg som forsyner befolkning og industri med rent vann, og sørger for forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke forekommer. I tillegg arbeider VA-teknikerne med å forhindre flom i tettbygd strøk på grunn av regnvann. Studiet gir innsikt i kjemiske, mekaniske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Man får kompetanse i dimensjonering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett (både for avløpsvann og regnvann), samt anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann. Dette kombineres med nær kontakt med næringslivet, både i offentlig og privat regi.

Om planverket

Planverket for denne utdanningen er denne studieplanen utarbeidet ved Fagskolen Innlandet.

Overordnede studiemål

Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere og skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Gjennom studiet skal studentene utvikle:

faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt studium som VA-tekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag

sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team – lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø

ferdigheter i bruk av IKT i utstrakt grad, for eksempel programvare som EPA-nett og VARDAK, GeminiVA og relevant programvare innenfor BIM og GIS eller tilsvarende. Kunne beregne, kalkulere og styre, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser

holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø