Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeids- og læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå utdanningens læringsutbytter. Undervisningen skal legge til rette for at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, herunder evne til samarbeid, kommunikasjon, refleksjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle forståelse for fagets samfunnsmessige, teknologiske og miljømessige rammer.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og ansvar for eget læringsarbeid, og bidrar konstruktivt til felles læringsmiljø. Studentenes yrkes- og praksiserfaring tas aktivt i bruk gjennom erfaringsbaserte og studentaktive læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget skal studentene involveres aktivt og trenes i å reflektere over egen læringsprosess. Variasjon i arbeids- og læringsformer er en forutsetning for helhetlig kompetanseutvikling.

Prosjektarbeid, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, benyttes for å arbeide med åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å finne faglig forsvarlige løsninger gjennom samarbeid, kreativitet og refleksjon. Veiledning inngår som en naturlig del av prosjektarbeidet.

Læringsformer

Fagskolen Innlandet legger til rette for varierte læringsformer, som kan omfatte blant annet:

• forelesninger og praksisorientert undervisning
• individuelt arbeid og gruppearbeid
• prosjekt- og casebasert arbeid, inkludert tverrfaglige prosjekter
• veiledning
• presentasjoner og faglige diskusjoner
• problembasert læring (PBL)
• nettstøttet læring

For hvert emne er det fastsatt arbeidskrav i tråd med studieplanen. Arbeidskrav kan bestå av for eksempel deltakelse i læringsaktiviteter, innleveringer, presentasjoner, prøver, laboratoriearbeid, ekskursjoner, studentlogg og refleksjonsnotater. Dokumentasjon knyttet til arbeidskrav samles og inngår i grunnlaget for mappevurdering der dette benyttes.

Redskapsfag og fellesfag integreres så langt som mulig i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemner for å sikre helhetlig og yrkesrelevant kompetanse. Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal fremme studentenes læreprosess gjennom tydelig organisering av undervisningen, aktiv ledelse av læringsprosesser og regelmessig bruk av tilbakemeldinger. Det skal være sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsformer og forventninger til studentenes prestasjoner.

Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium

I studieplanene inngår både lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium som deler av studentenes totale læringsarbeid.

Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger

Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger omfatter planlagte læringsaktiviteter der lærer har ansvar for faglig innhold, struktur og forventet progresjon, selv om aktiviteten gjennomføres uten fysisk oppmøte. Aktivitetene er direkte knyttet til læringsutbyttene og inngår i utdanningens totale omfang.

Aktivitetene kan gjennomføres synkront eller asynkront og kan blant annet bestå av:

• digitale forelesninger, veiledninger eller webinarer
• øvingsoppgaver og faglige arbeidskrav med tydelige rammer og frister
• faglige diskusjoner, veiledning og samarbeidsoppgaver i digitale læringsplattformer
• lærerstyrte forberedelser til vurdering

Synkron aktivitet foregår i sanntid, der lærer og studenter deltar samtidig, for eksempel i digitale møter eller «live» forelesninger.
Asynkron aktivitet foregår uten krav om samtidig deltakelse, for eksempel gjennom opptak, skriftlig kommunikasjon, tester eller faglige innlegg i digitale fora.

Selvstudium

Selvstudium omfatter studentens selvstendige arbeid uten direkte styring fra lærer. Dette er den tiden studenten bruker på å tilegne seg, bearbeide og reflektere over fagstoff, og er en forutsetning for å nå læringsutbyttene.

Selvstudium kan blant annet bestå av:

• lesing av faglitteratur
• arbeid med egne notater og videreutvikling av arbeidskrav
• frivillige øvingsoppgaver, individuelt og/eller i grupper
• forberedelse til læringsaktiviteter som samlinger, digitale møter og vurderinger
• individuell fordypning innenfor fagområdet

Selvstudium inngår som en viktig del av studentenes totale arbeidsinnsats.

Bruk av kunstig intelligens (KI)

Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.  
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.  
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet. 

Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.